Livet bak fasaden
(13 innlegg) (6 deltakere)-
<3
MedlemJeg har blitt seksuelt misbrukt av en eldre bror, første gang i da jeg var 12 år, siste gang da jeg var 15. Nå er jeg 19 år, anmeldte broren min i fjor, uten støtte fra foreldrene mine, selv om boren min har tilstått. Forstår hvor vanskelig denne situasjonen må være for foreldre, men jeg ba de aldri om å "velge side", alt jeg trengte var bekreftelse på at overgrepene ikke var min feil og støtte til å komme meg gjennom det som hadde skjedd. Mamma fortalte meg for et år siden at hun som liten ble misbrukt av faren sin, min morfar. Dette har hun aldri fortalt noen eller beabeidet. I dag har han ni barnebarn, noe som virkelig bekymrer meg med tanke på at han aldri har blitt konfontert med overgrepene, mamma mener det er lenge siden og at han ikke lenger er "slik". Det var jeg som fortalte henne at hennes 6 år yngre søster også ble misbrukt, etter at søskenbarnet mitt fant dagboken hennes. Jeg har mange ganger vært hos mormor og morfar uten mamma, hun har sittet hjemme og krysset fingrene for at ingenting skal skje meg. Hvem vet, kanskje hun ikke har gjort det engang? Kan ikke si at jeg føler meg verdifull. Denne omsorgssviken er noe av det jeg har slit mest med i ettertid. Jeg prøver først og fremst og ta vare på meg selv, men føler et stort ansvar ovenfor familien min. Det store, lykkelige familien jeg en gang var en del av, har brått og brutalt blitt tatt ifra meg. Jeg har kommet bak smilene og under fasaden. Mine familieillusjoner er ødelagt. Ble misbrukt igjen av en mannlig terapaut jeg gikk til i to år, for å bearbeide det jeg hadde opplevd. Jeg har heldigvis gode venner og en flink psykolog, er fast bestemt på å komme meg videre i livet, samtidig som dette har vært en del av meg så lenge at jeg nesten er redd for å "slippe taket". Skjønner at jeg ikke er helt klar for det enda, men håper at jeg klarer det en gang i fremtiden Slike sider gjør at man føler seg mindre alene, takk! Skrevet for 4 år siden # -
kari
MedlemKjære 3. Aller først tusen takk for at du deler din historie med oss. Det er forferdelig det du har vært gjennom, men flott at du har begynt og ta tak i problematikken. En ting du må huske på, det er ikke ditt ansvar og ta vare på alle de andre i familien. Selvfølgelig er det et sjokk når den lykkelige familien rakner, men tenk på den lykken du har sett/følt ikke har vært ekte. Nå må du må være litt egoistisk og jobbe for at du skal få det bra. Flott at du har gode venner og en flink psykolog som forstår deg. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til videre i din kamp mot veien tilbake til livet.Skrevet for 4 år siden # -
kristin
MedlemHan er ikke lenger "slik"?!? Jeg kjøper ikke den... Jeg tror at når man først har forgrepet seg på barn(om det så er en eller flere), så fortsetter man med det. Jeg tror ikke at det er en "periode" som går over etterhvert. Er man pedofil, så er man pedofil... Det er til og med tilfeller der den pedofile for lengst har blitt impotent, men alikevel fortsetter å tukle med småbarn..Skrevet for 4 år siden # -
marie
Medlemja, dette hørtes rart ut. hvordan får man plutselig som voksen respekt for andre menneskers - BARNS - grenser? når man har krenket dem gjentatte ganger tidligere? hvis en overgriper har forstått hva han har gjort, og "ikke er slik mer"(noe jeg ikke har tro på skjer uten heavy behandling), så har han vel såpass til selvinnsikt at han også skjønner hvorfor han ikke blir betrodd ansvaret for å være i enerom med et barn mer. dette ble mange spekulasjoner, jeg kjenner jo ikke din situasjon så godt, så om du føler at jeg spekulerer og uttaler meg i vilden sky må jeg si at det ikke er meningen å krenke på noe vis, bare støtte:)Skrevet for 4 år siden # -
<3
MedlemJeg er sikker på at så lenge overgriperne ikke blir konfrontert med det de har gjort, vil de aldri skjønne omfanget og konsekvensene overgrepene har hatt for den utsatte! Prøver å forklare dette til mamma, men hun ser ikke på det på samme måte som meg. Hun ville ikke at jeg skulle anmelde broren min, hennes argument var at han hadde sagt unnskyld og lovet å ikke gjøre det igjen, mamma skjønte ikke hvorfor det ikke holdt for meg. Jeg fortalte henne at jeg vet om to andre jenter som har blitt voldtatt av han, likevel klarer hun ikke å tro på det ettersom det er snakk om hennes sønn. Jeg har endelig klart å overtale mamma til å fortelle alle sine søsken om hva faren dems har gjort. Er det noe mer jeg bør gjøre i forhold til familien min?Skrevet for 4 år siden # -
Rosa
MedlemHei. Du forteller om at mora og faren din ikke støtter deg nok etter at du har fortalt at broren din har misbrukt deg to ganger. Deretter forteller du at moren din også ble utsatt for overgrep og at hun er ubearbeidet. Her ligger nok forklaringen. Hun holder fremdeles på å undervurderer hvilke konsekvenser og skader overgrepene har påført henne. Hun prøver å fortrenge dem og bagatelliserer for seg selv. Derfor er hun ikke i stand til å gå inn i dine ting. Men så snart hun får "hodet på plass" og forstår sitt eget så kommer hun tl å forstå ditt også. Kanskje ikke før. Når det gjelder faren din så er det merkelig, men det merker jeg også på mannen min. Han klarer ikke å forholde seg til at jeg ble misbrukt. Han ba meg skjule det. Han bagatelliserte det og fant på unnskyldninger som skulle tilgi overgriper eller sette saken i et annet lys enn det jeg var i ferd med. Noe som var nødvendig for å få hodet på plass. Det har nok på mange måter forsinket min prosess. Og jeg føler at det samme skjedde med meg da min datter kom å fortalte at hun var blitt voldtatt. Til og med jeg reagerte helt feil. Jeg stilte de samme teite sprsmålene. Ja men hvordan kunne det skje? Hva gjorde du? Hva gjorde han? Hvorfor ropte du ikke på oss osv osv. Selv om jeg selv var utsatt eller kanskje nettopp derfor. Det angrer jeg selvfølgelig på nå. Du må bare jobbe videre med deg selv, det er fint at du har tatt tak i dette så tidlig. Da er det masse håp for at du skal bli frisk. Kom plutselig på at du kan søke et legat (hvis du ble misbrukt av terapeuten din les mer på http://www.legathåndboken.no. Det kan jo være greit å søke om penger til noe. Reise, kurs, utdannelse, terapi eller lign. Det finnes også et annet legat for barn som ble misbrukt her. Der er det snakk om å bruke penger til reise. Og dette siste gjelder unge folk. Hvis dere ikke finner det, skal jeg prøve å få lagt det inn her. Hvis dere finner det, kan dere legge det inn her:-)Skrevet for 4 år siden # -
kristin
MedlemFant feilen. Her er rett link:
http://www.legathandboken.no/Skrevet for 4 år siden # -
<3
MedlemTakk Rosa, både for svaret og for linken! Jeg skjønte likevel ikke helt hva jeg skulle trykke på da jeg kom inn, kanskje du kan hjelpe meg? Jeg har ikke anmeldt terapauten og vet heller ikke om jeg skal gjøre det. Er bare et halvt år siden jeg var i retssak etter jeg anmeldte broren min og er fortsatt ganske utslitt etter det. Jeg vet at det er en veldig dårlig unnskyldning, for å være helt ærlig er jeg livredd! Redd for at han gjør mot andre det han gjorde mot meg, samtidig har jeg selv problemer med å skjønne at det var alvorlig det han gjorde. For det meste sa han ting. Han fortalte meg om sitt sexliv (han er over 50 år), sa at han gjerne skulle sittet inne i skapet på rommet mitt mens jeg hadde sex med gutter så han kunne forsikre seg om at det gikk bra. Han fortalte meg om hans komplekser, hans behov for å prate med noen som kunne forstå han, og alle ekteskapproblemene hans. I tillegg ville han så gjerne at vi to skulle dra på en ferie sammen. Han begynte etterhvert å ringe meg og sende meldinger der han sa at han var glad i meg og tenkte på meg. Jeg var ynglingspasienten hans! Han gav meg masse komplimenter, noe jeg så sårt trengte og det visste han. Endelig var det en person som så meg og ville hjelpe meg. Han var teraputen til mammaen min og broren min også, etter hvert når han skjønte at jeg ikke hadde så lyst til å komme tilbake lokket han meg med at han hadde funnet ut hvorfor broren min hadde forgrepet seg på meg. Han strøk på meg, jeg måtte kle av meg til undertøyet slik at han kunne ta laserbehandling på meg. Han sa flere ganger at han skulle ønske jeg lå hjemme i sengen hans så han kunne sett på at jeg sov. Nå sitter jeg her å lurer på hvorfor jeg skrev alt dette. Trenger nok en bekreftelse på at han gikk over streken. Man kan vel ikke si at han oppførte seg profesjonelt? Jeg er veldig enig i det du skriver om mamma og pappa. Hvorfor de ikke har støtte meg. Pappa tør ikke kjenne på det i det hele tatt. Han innrømmer at det blir for vanskelig og at han tar på seg skylapper. Mamma prøver, men det er veldig tydelig at hun ikke har bearbeidet sine egne overgrep. Skjønner at det kan være veldig vanskelig å si de rette ordene, men vi har virkelig prøvd hardt i flere år nå og vi kommer ingen vei. Jeg tror mamma og jeg må jobbe litt hver for oss før vi kanskje kan møtes på halveien en gang. Dette ble langt, hadde visst mye på hjertet.Skrevet for 4 år siden # -
alsoeren
Key MasterJeg tror nok de fleste her inne vil være enig i at hva denne såkalte terapauten har bedrevet i forhold til deg er totalt uakseptabelt, og kan i seg selv betraktes som et overgrep. Han har åpenbart utnyttet det faktum at du var/er i et avhengighetsforhold til ham, og en psykolog/behandler har overhodet ingenting med å kle av pasienter - uansett! Helsepersonell av alle slag, og kanskje spesielt psykologer, er bundet av svært strenge regler for hva som er akseptabelt i å foreta seg i relasjon med en pasient eller andre som den personen måtte komme i kontakt med i kraft av sin stilling. Som hovedregel har f.eks. ikke en psykolog lov til å initiere kontakt med deg privat (f.eks. ringe deg på fritiden). Normalt vil ikke en som jobber i psykisk helsevern ha lov til å si hei til deg på gata en gang uten at du eventuelt tar kontakt først. En psykolog har heller (vanligvis) ikke lov å ha et forhold til en pasient utover det rent profesjonelle. Det er også høyst uvanlig at samme psykolog er behandler for flere innad i samme familie, blant annet fordi det kan oppstå interessekonflikter. Dette vet alle som jobber i helsevesnet, og det er ekstremt strengt! Hadde denne personen blitt meldt til Helsetilsynet, hadde nok personen mistet alle sine autorisasjoner og dermed fått sparket umiddelbart. Slikt forutsetter selvsagt at Helsetilsynet kan finne ut at forholdene stemmer, men vanligvis blir slike personer felt av et eller annet når noen først anmelder dem. Jeg håper ihvertfall at du tør å melde fra om dette til noen, og at du forstår at hans oppførsel var/er ulovlig og totalt uakseptabel. Slike mennesker har ingenting å gjøre i helsevesenet! I hver helseregion er det egne pasientombud som man kan snakke med. Disse kan eventuelt hjelpe deg til å skrive en klage, og pasientombudene har aldri noen bindinger til de som jobber i helsevesenet: Med andre ord, de har som eneste jobb å hjelpe pasientene! Se: http://www.shdir.no/pasientombudet Lykke til videre!Skrevet for 4 år siden # -
Rosa
MedlemHei igjen. Det var disse to jeg tenkte på. Men det var bare en innskytelse:-) Barna i våre hjerters støttefond. 04. Sosiale stipend og legater Formål: Å gi økonomisk bidrag/støtte til barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Det deles ut midler av fondet til reiser for rekreasjon eller behandling. Det er ingen søknadsfrist. Det er nødvendig med eget søknadskjema som fås fra: Adv. Tore H. Pettersen, Boks 176, 4662 Kristiansand S. Tlf 38 07 72 10.Stiftelse 99. 04. Sosiale stipend og legater Formål: Primært å yte bistand til personer som under terapi er blitt utsatt for etiske overgrep av psykolog eller psykiater. Med overgrep menes her profesjonell incest, seksualisert grenseoverskridelse, grov misbruk av tillit og etiske overtramp av tilgrensende art. Midler kan tildeles enkeltpersoner etter søknad. Søknaden skal dokumentere at overgrep som skissert ovenfor har funnet sted og/eller er under gransking. Slik dokumentasjon kan være bekreftelse fra behandler og/eller bekreftelse fra angjeldende fag-etisk råd og/eller Statens Helsetilsyn og/eller politimyndighet. Midler kan også søkes av enkeltpersoner som bidrar til opplysning innen dette feltet så som relevante forskningsprosjekter, hovedoppgaver e.l. ved universitet eller høgskole. Søknadsfrist er 31.12 hvert år. Søknadsskjema kan lastes ned fra internettsiden eller fås tilsendt fra forretningsfører. Ytterligere informasjon kan fås fra forretningsfører: Frode Mannsåker, Gutenbergsveien 25, 5034 Bergen. E-postadresse: post@stiftelse99.no Internettside: http://www.stiftelse99.no Det er helt riktig tenkt av deg, at du og mora di må jobbe hver for dere fremover. Så kommer forståelsen osv etterhvert som dere begge blir bedre. Jeg ønsker deg virkleig lykke til og håer at du fortsetter å bruke forumet flittig.Skrevet for 4 år siden # -
<3
MedlemAdmin, jeg forstår at det som er mest riktig i min situasjon er å melde fra til pasientombudet, men jeg tror virkelig jeg trenger mer hjelp til å forstå at det jeg opplevde var så alvorlig! Det som er vanskeligst er at han alltid var så utrolig "snill" mot meg og det virket virkelig som om han ville hjelpe meg. Jeg får nesten dårlig samvittighet av å tenke på at jeg skal være den som får han til å miste jobben. Jeg skjønner at han har gått langt over streken, likevel burde sikkert jeg ha vært tydeligere i forhold til mine grenser. Jeg hadde en time i uken i to år, og hver eneste time var jeg redd han skulle gjøre meg noe, men jeg tenkte at det var jeg som hadde seksuelle overgrep "på hjernen". Han var ikke psykologen min, men en akupunktør som skulle hjelpe meg i forhold til det jeg hadde vært igjennom. Han skulle sette nåler for selvtillitten min, angst, energinåler o.l. Likevel føltes det ut som en psykologtime, noen av gangene mente han at vi ikke skulle sette noen nåler, MEN DET VAR JO DERFOR JEG VAR DER! Det er ingen person i hele verden, inkludert psykologen min, som jeg har fortalt så mye som jeg gjorde til han. Åh, jeg bli så sint! Samtidig blir jeg redd og begynner fort å bagatellisere forholdene. Skal prøve å jobbe med dette i timene hos psykologen min fremover, kanskje det hjelpe slik at jeg en dag kan melde fra til pasientombudet! Takk, for støttende svar!Skrevet for 4 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.