liten jente
(11 innlegg) (6 deltakere)-
skorpion
MedlemLita jente Hun lærte at voksne mennesker var til å stole på De ga henne oppmerksomhet og ville henne bare vell Hun trodde på de voksne Så kom den dagen som gjorde henne forvirra Han var jo snill, hun stolte på han Jenta var tillitsfull og leken Han ville leke med jenta Lekte i dusjen, lekte i senga, i bilen, i skogen, hjemme Leken omfattet så my mer enn det jenta forsto Det jenta forsto, var at denne leken kunne hun ikke fortelle til noen Jenta trodde det var henne det var noe galt med Hun lot seg frivillig bli med på det mannen ville Han mente jenta la opp til leken og ønsket dette selv Hun trodde han hadde rett Voksne er vel til å stole på En dag ble leken oppdaget Jenta ble bare mer forvirret Ingenting skjedde, mannen fikk fortsette Tvilen kom Er voksne til å stole på? Hun ble sviktet igjen, men forsto det ikke Jenta trodde hun fortjente denne smerten Jenta var redd Hun vente all smerte inn i seg selv Ingen kunne se denne jenta`s smerte Jenta hadde en sterk personlighet Hun tenkte tidlig at ingenting skal få knekke henne Jenta bevarte på en måte selvtillitt og styrke Hun skjønte bare ikke hva styrke var I dag er denne jenta voksen Hun har opplevd nye overgrep Den sterke jenta ble borte på veien Virkeligheten ble for tøff å ta imot Den voksne jenta går til behandling Det tok lang tid før hun turte det Hun er skeptisk og redd for å bli sviktet Den voksne jenta jobber mye med seg selv for å legge denne redselen til side Litt etter litt greier hun å åpne seg Hun opplever for første gang noen som kan lytte til historien Det knyttes tillitt Den voksne jenta opplever dette som skummelt Hun kjenner alltid en tvil og skepsis som lurer i bakhodet Likevel begynner den voksne jenta å tro det er mulig Hun kjenner seg trygg på å fortelle litt mer Smertene blir sterker, følelsene kommer frem når ordene blir sagt Det blir mye kaos og denne virkeligheten blir vanskelig for henne Den voksne jenta er redd Fortvilelsen og angsten tar tak i hele kroppen hennes Overgrepene oppleves på nytt i sterke flash back Det er sterk kost for den voksne jenta Vil prøve å snu dette som overvelder henne Kjenner tankene og følelsene slite i seg De fysiske smertene gjør den voksne jenta veldig vondt Hun prøver desperat å takle det som kommer, det gir seg ikke Hun sender meldingen til behandler Er redd for ikke å få svar Hun har opplevd dette før Men kjenner så sterkt for å snu det hun er i ferd med å gå inn i Behandler har sagt til henne at hun kan ta kontakt Likevel føler hun seg til bry Svaret uteblir og hun angrer meldingen Den voksne jenta kjenner dette er vanskelig Troen på at tillitt finnes, forsvinner Hun blir skremt av følelsene rundt dette Hun prøver å gi f i det Men sinne, tristhet og skuffelsen kommer likevel hun blir deprimert Det oppleves som svik Igjen vender hun sviket mot seg selv Forklaring ligger i feil hun selv gjør Hun føler seg lite verdt, tar det som en bekreftelse Den voksne jenta lurer på om hun kan stole på sine egne følelser i forhold til det hun nå opplever Hun kan ikke stole på seg selv en gang Ingen er til å stole på Den voksne jenta tror hun vet det nå Hun hører ikke til her Hun er ikke til stede i sitt eget liv Hun årker ikke mer Valget er hennes, det vet hun, behandler har minnet henne om dette i mange sammenhenger. De valgene et menneske tar, uansett hva det er har ofte en form for ytre påvirkning. Noen ganger kan en liten ting ha stor betydning for det valget man tar. For denne voksne jenta handler det om hun skal velge livet eller døden. For noen dager siden tenkte hun på dette, men hun hadde håp, valgte å tro på livet selv om det var tungt. Hun kjente den lille jenta komme fram, da vet hun at fornuften forsvinner fort. Den lille jenta forsøkte å få hjelp, men ble ikke hjulpet Hun prøver desperat å finne den voksne i seg selv, det er det eneste som kan hjelpe henne nå, kanskje er det på tide å stole på henne. Den lille jenta synes dette er vanskelig, hun stoler ikke på den voksne jenta. Det er like greit, for akkurat nå er ikke den voksne jenta i stand til å hjelpe den lille jenta ..kan den lille jenta få lov å be om hjelp . Hun prøvde, men ble ikke hørt. Hvordan takler den lille jenta dette? Vil hun prøve igjen? Denne lille jenta er sterk, mye sterkere enn den voksne jenta .kanskje overlever hun dette også, men noen ganger kan hun bli veldig lei av å ha det vondt. Den voksne jenta kjennes død ut nå kanskje kan den lille jenta vekke henne til live igjen. Jeg tror den lille jenta trenger hjelp en dag, hun blir veldig sliten av å ta vare på den voksne jenta hele tiden. Eller kanskje skulle den voksne jenta fått litt mer hjelp, slik at hun blir i stand til å hjelpe den lille jenta som så sårt trenger henne for å komme videre. Den voksne jenta må forstå den lille jenta sitt behov for å bli godtatt og tatt vare på. Begge trenger nok litt hjelp, de må forstå at de er ett den lille jenta er blitt voksen. Den lille jenta prøver bare å holde ut nå, hun er litt sta og skjønner ikke sitt eget beste. Hun tørr ikke stole på noen!Skrevet for 3 år siden # -
skorpion
MedlemDet var veldig godt å få skrevet det ned også. Jeg har hatt det litt tøft den siste tiden, med mye smerter knyttet til overgrepene. På mandag var jeg hos behandleren min, men fikk snakket veldig lite. Jeg kunne høre i det fjerne at hva hun sa, men jeg greide ikke tenke, sette sammen bokstaver til ord og snakke. Dagen etter sendte jeg henne en meldig der jeg skrev at jeg hadde sendt mail og spurte om hun kunne ringe meg, fikk ikke svar så jeg tenkte hun hadde travelt. Dagen etter ringte en kamerat av meg til henne fordi han var bekymret for smertene jeg hadde. Hun pratet med han og hun sa hun skulle ringe meg. Men hun ringte ikke. I går sendte jeg en ny melding der jeg skrev at jeg ble veldig usikker når jeg ikke hørte noe fra henne. Fortsatt ikke noe svar. I dag fikk jeg melding av ei som passer telefonen hennes når hun er borte om at hun hadde ferie til tirsdag. Synes likevel det er litt merkelig at hun ikke kunne gi lyd i fra seg tirsdag eller onsdag, før hun tok ferie. Dette er egentlig en veldig liten bagatell, likevel utsløte det et stort følelsesras og sinne i meg. Dette er veldig uvant, å bli så sint og frustrert som jeg ble har jeg aldri blitt før. Dette opplevdes for meg som et stort svik der og da...men ser nå at man knapt kan kalle det et svik. Den lille jenta i meg er veldig sårbar for nettopp dette, men når jeg greier å hente fram den voksne jenta kan hun å forstå at det er veldig unødvendig å bli vippet av pinnen for en så liten ting....lekevel synes jeg det var litt tankeløst av behandlerern å ikke gi lyd fra seg. Det er ikke så ofte jeg sender melding når ting er tøft og hun har sagt at jeg kan gjøre det.....litt sviktet føler jeg meg. KlemSkrevet for 3 år siden # -
Lilo
MedlemJeg forstår veldig godt at du følte deg sviktet og ble sint. Kanskje du reagerer så sterk fordi du er veldig redd for å bli sviktet, og fordi du er i en bearbeidelsesprosess... Hun kunne godt ha sendt deg en melding, eller sagt at hun hadde ferie... Det er sikkert slitsomt å være behandler, og de trenger nok en pause innimellom de også, men ja, hun kunne absolutt sagt i fra:| At du blir lett sint og fustrert er nok helt greit:) Du har sikkert ,mye sinne og sorg inni deg, som må ut. Og da er det lett å bli sint for det meste som ikke går ens vei.... Men innerst inne er det nok det som har blitt gjort mot en da en var liten, en virkelig er sint for... Jo mere sinne og sorg du får ut, jo bedre er det nok:) Det beste jeg vet når jeg er skikkelig sint eller lei meg, er å ta en pute, drukne ansiktet mitt i den, og skrike av full hals!!:grr: Anbefales til alle, det er kanongodt, og litt skummelt:o Men mest godt:) Ang. behandleren din, tror jeg det kan være lurt å få klaret opp i hvorfor hun ikke svarte, og hvordan det fikk deg til å føle. At du følte deg sviktet... Fortell henne akkurat hva du føler rundt det... Så hun kan få vite hvor viktig det er for en som har vært utsatt, å bli tatt på alvor og ikke oversett, slik som hun overså deg..... Syntes du fortjener en unskyldning fra henne jeg, i alle fall en ordentlig forklaring..... KlemSkrevet for 3 år siden # -
skorpion
MedlemDet var veldig befriende å sette ord på...dette underlige i den splittelsen som dukker opp. Er så vanskelig å forklare, men med den lille jenta og den voksne jenta, kjente jeg ordene komme av seg selv i noe som stemte så overens med det jeg følte! Ikke alltid det er så lett å få det ned på papiret. Jeg takker veldig mye for svarene jeg har fått:)Skrevet for 3 år siden # -
Maja
MedlemKjenner meg veldig igjen i det du skriver om den lille jenta. Kjenner jeg ofte har behov for og være lita, uten alt voksent ansvar. Spesielt når jeg er veldig sliten og nedkjørt. Tror kanskje det er fordi man har blitt fratatt muligheten til og være liten, til og få være et barn. Kroppen/sinnet krever og få en følelse av og være barn, selv i en voksen kropp. Du er veldig flink og beskrive følelsene dine, du har en gave. Klem"Det er tungt og ta tilbake en barndom som er tapt"Skrevet for 3 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.