Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   amy
   Medlem

   Presset har lettet litt. Jeg Kjenner det i hele meg. Ikke så sliten mer. Troen på meg selv begynner å komme. Usikkerheten er der forsatt, vet ikke om den noen gang vil slippe tak, men jeg puster! Håper det varer. Er forsatt redd for å dette ned i det ensomme, kalde, skrekkelig hullet igjen, men intilvidere: jeg klarer meg:) Tror det er fordi jeg tenker mindre på det, og det skremmer meg kansje, for da er jeg nesten sikker på at det kommer tilbake. Kjenner jeg kunne trengt å snakke, kansje med psykolog, men tørr ikke siden jeg ikke er 18 enda, og dermed får foreldrene mine vite om det. vil ikke at de skal vite at noe ikke er som det skal.. Oi, ble vist mye babling her igjen..

   Her kommer spørsmål: Har andre enn meg problemer med å si navnet på overgriper? kjenner jeg ungår det helst, og får en merkelig følelse når jeg hører navnet hans. skam? frykt? Jeg vet ikke, vet bare at jeg ikke liker å si det høyt.. Fler som har det på denne måten?

   Skrevet for 2 år siden #
2. 

   pernille
   Medlem

   Joh, jeg sier ikke navnet til min overgriper....overhodet !!! det vrenger seg i magne å suser i ørene om jeg prøver...

   Taushet er overgriperens beste venn....

   Skrevet for 2 år siden #
3. 

   Mayalille
   Medlem

   Hei Amy.
   Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for at psykologen vil fortelle dine foreldre noe. Husk at de har taushetsplikt! Nå vet ikke hvor gammel du er, men den taushetsplikten gjelder også når man er under 18. Gikk selv til psykolog da jeg var 17 og hun kunne ikke snakke med mine foreldre uten at jeg aksepterte det hun ville fortelle.

   Dersom en psykolog finner ut at et barn som bor hjemme er utsatt for omsorgssvikt eller seksuelle overgrep fra foreldrene eller en av de andre som bor i hjemmet, da blir det selvfølgelig litt annerledes, da er psykologen pliktig til å melde det til barnevernet, som vil vurdere det videre. Men hvis overgriper er en utenfor hjemmet, da tviler jeg på at du har noe å frykte.

   Det går ann å ta en tur til legen og legge det fram forsiktig, eller skrive et brev. Tror alle som har opplevd slike vonde ting trenger noen å snakke med. Der finnes også forskjellige støttesentre rundt om i Norge som man kan ha kontakt med, selv om man er under 18 og de har ihvertfall ikke meldeplikt.

   Til spørsmålet ditt, ja.. overgripers navn er noe jeg ikke klarer å si høyt.. Tror ikke jeg har sagt det på noen år nå heller. Unngår alle situasjoner jeg kan komme i, hvor jeg blir tvunget til å si det. Blir dårlig hvis jeg hører andre si det også. Tror det er mange som har det sånn..

   Lykke til videre!!

   vvidere@gmail.com

   Skrevet for 2 år siden #
4. 

   Litol
   Medlem

   Jodu,det finnes både navn og ord som har mye sprengstoff i seg.En umulighet å hale dem fra dypet og ut i lyset.

   Skrevet for 2 år siden #
5. 

   amy
   Medlem

   takk for svar, det betyr virkelig mye for meg=)

   Overgrepene skjedde ikke i hjemmet, men er redd for at foreldrene mine i det hele tatt skal vite at jeg går til psykolog. vet ikke om jeg tør å oppsøke heller, her kommer usikkerheten inn igjen, ligger fortsatt mye der som sier meg at jeg har skyld i det som hendte.. vi bor i en rellativt liten by, så finnes desverre ingen støttesentere.. Men vil foreldrene mine kunne vite at jeg går til psykolog? kommer det ikke regning og innskriving i systemer og greier?

   Takk igjen for svar
   Klem Amy..

   Skrevet for 2 år siden #
6. 

   Mayalille
   Medlem

   Skjønner at du er redd foreldrene dine vil skjønne at det har skjedd. Kanskje kommer du en dag til det punktet at du vil de skal vite, men det er nok en prosess.

   Det er ingen som kan tvinge deg til å fortelle foreldrene dine at du går til psykolog, dette kommer innunder taushetsplikten igjen, noe både lege/skolelege/rådgiver har.
   Jeg ville oppsøkt en lege/skolelege eller rådgiver/lærer, hvis du klarer det.(vet ikke om du går på skole heller) Hvis du ikke klarer å si det med ord, da kan du skrive et brev og levere det.

   Hvis du er under 18 kan du bli søkt inn hos BUP, hvis det finnes på hjemstedet ditt. Hvis ikke mener jeg fortsatt der er psykologer som har avtaler med det offentlige slik at man kan få gratis frem til man fyller 18, men dette vil legen /rådgiver på skolen vite mer om enn meg.

   Hvis du må betale så kan det jo være du kan betale når du er hos psykologen? Evt få e-faktura tilsendt i nettbank, hvis du har det? Det kan jo også være at du kan lage en avtale om at de sender regninger i umerket konvolutt. Der vil nok også bli sendt brev hjem ang førstegangssamtaler og slikt, men de vil bli adressert til deg og jeg tror de kommer i umerket konvolutt. Der vil ikke bli sendt ut noen opplysning til foreldrene at du går hos psykolog, for da bryter de jo taushetsplikten..

   Men som sagt, jeg ville oppsøkt en lege eller lignende, de kan mer om dette enn jeg.

   Det går fint ann å ta kontakt med et støttesenter selv om man ikke har et i sin egen by. Går ann å snakke pr e-mail eller telefon. Jeg selv tok kontakt med det i Oslo selv om jeg bodde på en helt annen kant av landet. Veldig mange som gjør det, fordi de vil være så anonym som mulig.

   Skrevet for 2 år siden #
7. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Ja jeg bruker heller ordet overgriper enn navnet hans! Usj fysj! Bare få han ut av livet mitt fortest mulig! Han har brev å besøks forbud, heldigvis!

   Det med annonnymme brev, det fikk ikke jeg. Men har du egen mobiltelefon så kan du gi dem telefon nr ditt for time oppfølging. De er greie sånn sett hos psykologene, og regningen kan du få med deg når du går, bare spørr i luken. Kansje snakke med helsesøster, læreren din, eller ja legen har jo taushetsplikt også.

   Lykke til amy! Klem

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 2 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.