Leve alene
(4 innlegg) (2 deltakere)-
Lita
MedlemHva skal jeg gjøre for å få lyst til å fortsette? Det er jo lettere å passe på andre, enn seg selv. Men jeg vet at det ikke kan ikke fortsette slik. D har vært to innmari lange og tunge uker, og har gjort allt jeg har kunna for de som står meg nermest. Jeg ble sykemeldt igjen. Jeg er alene. Bare meg, depresjonen og de stygge stygge minnene. Kan jeg en dag greie å leve uten familie? Kommer ikke engang til å skaffe meg egen familie.. Orker ikke. Greier ikke. Jeg vil ikke være alene. Jeg er uten de jeg trenger, så de som sier det er folk som er glad i meg hjelper ikke. De har alle de trenger rundt seg. De vil ikke miste en del de trenger leve med. Ingen jeg tørr snakke med om allt som skjer. Inger jeg tørr kontakte, når jeg trenger det som mest. De som en gang var, har forsvunnet en etter en. Kansje jeg har slitt de ut. Matlysten kommer og går, stygge mareritt og drømmer holder meg våken om natta. Vet ikke hvor lenger jeg holder ut det her tullet. Jeg er sliten av å prøve, sliten av å gråte. Sliten av å skjule og late som ingenting.Skrevet for 2 år siden # -
Janne-Helen
MedlemKjære Lita... Føler meg litt som deg.. Jeg har venner, men ikke familie. Vet at når jeg har fått vært på Betania Malvik så blir jeg nødt til å starte alene etterpå. Ser frem til det, men gruer meg også.. Vil jeg klare det? Tenker jeg... Jeg MÅ sånn som jeg alltids har måttet. Hatt lyst bare hoppe ut! Men da vet jeg at HAN vinner, men d skal han jammen ikke få! Jeg skal vinne ikke ham! Da snakker jeg om overgriperen. Vet du har d vanskelig og tøft, men jeg tror DU skal klare det også. Finne motet og livslysten og andre tanker å tenke på. Berg og dalbanen vil nok eksistere, men livet kan du ikke gi opp. Du er rik og heldig uansett
Glem ikke gleden du har rett utafor døra di Grunnen til at vi er her, uten den så hvor ellers ville vi vært? Naturen, sola, regnet, månen, stjernene, vinden, havet, fjellet, våren, høsten vinteren etc... Det er noe han ALDRI kan ta fra deg uansett hva han prøver på, da må han ta fra deg alle sansene du har! Glem ikke det
Stooor klem Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag Skrevet for 2 år siden # -
Lita
MedlemJeg tenker ikke tanken at han kan vinne over meg. Skaden er allerede skjedd, han kan ikke gjøre meg mer. Må lære meg å leve med det, ellers er det over. Skadde dyr og fugler avlives, noen av dem kjemper videre men de får ikke ta valget selv.. vi må lære å leve med skadene, uansett hvor mye kroppen bare har lyst til å gi opp. Har jo venner jeg også, men skal jeg leve resten av livet bare på dem? Familien jeg trodde jeg gjore allt jeg kunne for, sku jeg gjerne fortsatt vært der for. Mamma, søsken, besteforeldre.. Alle sammen. Være der til siste dagen for noen, være der når de små vokser opp.Skrevet for 2 år siden # -
Janne-Helen
MedlemMine venner er mer min familie enn dem.. Jeg har jo også sett hva jeg har gjort for dem, men hva har de egentlig gjort for meg? Har de vært faren min, moren min, broren min? Nei, egentlig ikke.. Oppførselen deres minner mer som om jeg egentlig ikke eksisterer. Jeg lurer på om er jeg her? Jeg må skrike, klype meg selv og til å med slå meg selv for å virkelig kjenne etter at jeg er virkelig her! Jeg har heller innsett at jeg må leve livet for MEG jeg er voksen nå. Jeg trengte dem da til å være der når jeg vokste opp, trenger dem litt nå også, men ikke på samme måte som da. Det er så mye enklere å tenke på andre, sette fokuset bort fra seg selv så man glemmer å leve, man bare overlever. Vel, jeg later ikke som ingenting lenger. Nå snakker jeg om det som det er nesten hverdags. Jeg har ingenting å skjule lenger. For skal jeg ha det bra så må de rundt meg tåle høre sannheten eller gå bort fra meg. Det er ikke min skyld at han har gjort det han har gjort mot meg. Kan jo håpe at en dag slipper jeg å måtte tenke på det sånn som jeg gjør nå. Å bo der det skjedde.. Lykke til Lita, jeg tror jeg ikke bør si mer.. Du får meg til å tenke, takk for det.Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.