Det er det jeg har begynt å gjøre. Selvterapi som psykologen sier jeg MÅ gjøre. Når jeg skriver om overgrepene jeg selv har vært utsatt for, intil før nå nylig har jeg bare skrevet, men ikke lest over det jeg har skrevet om meg selv. Mine ord om de overgrepene som har blitt begått mot meg. Det er så vondt, gjør meg svimmel, kvalm, ør... Veeeldig trøtt og vil sove... Jeg gråter, vil denge kroppen og hodet mot noe hardt, som da jeg brukte slenge kroppen mot veggen i badekaret, bare for å få ut litt smerte inne i meg, men det fungerte ikke, bare en hærlig lettelse der å da, men smertene kom tilbake... Forsvinner ikke...
Det er så vasnkelig å forstå at det er MEG jeg skriver om, de ordene der, at han gjorde DET mot MIN kropp og MEG... Flykten, men vil ikke flykte, men gjør det likevel. Alt jeg kan og alt jeg vet, men jeg er så sliten og så lei, vil ikke flykte, men gjør det likevel...
Leser du over det du har selv skrevet om deg selv? Hva slags reaksjoner får du da?