kvinnelige overgripere
(5 innlegg) (3 deltakere)-
Hei Eg har "nettopp" begynt å ta frem skikkelig min historie (har ikkje turd å få den ut her ennå da men
).
Selv om det e vanskelig så prøver eg å lese endel om emner rundt incest..
Siden eg fremdeles er usikker av og til om det e berre eg som overdriver i hodet mitt, syns eg det er litt vanskelig når det ikkje står så masse om kvinnelige overgripere.. Blei misbrukt av min mor, og føler det er "uvanlig" eller eg er "uvanlig". vet det er meir vanlig enn det er snakk om, men står ikkje så mykje om det som det burde... kan gjere masse gale de også...
Er forvirret...
Nåken tilbakemeldinger..
Ka som helst
klem
LiizSkrevet for 2 år siden # -
Hei! Om det er en mann eller kvinne som er overgriper har vel ingenting og si, opplevelsen og traumet blir det samme. Jeg håper du har noe hjelp rundt deg, det er viktig å få hjelp og sitte alene med dette er ikke lett eller godt. Du er sikkert ikke alene om å ha en kvinnelig overgriper, det kan hende det er mange som føler som du og synes det er unormalt og ikke tør snakke om det. Om det står han eller hun har ingenting å si. Overgrep er det uansett. Føler du at historiene her blir mye annerledes enn din eller er det mest dette med benevnelsen av kjønn som er ulik, jeg ville tro at opplevelsen blir det samme til sist. Jeg føler det blir akkurat det samme. Tenker ikke på at det skal gi noen mindre følelse av misbruk. Du har samme rett til og føle deg forulempet og smertene i ettertid er de samme som for de som ble utsatt for det av en mann. du har blitt utsatt for noe som aldri noen, verken kvinne eller mann har lov til å gjøre mot noen, et overgrep er et overgrep og setter sine dype spor uansett hvordan det er utført. håper du kan få føle at du får støtte og hjelp uansett. Varm klem
Maja"Det er tungt og ta tilbake en barndom som er tapt"Skrevet for 2 år siden # -
ja går til en kjempeflink psykolog som er veldig opptatt av sseksulle overgrep og skjønner virkelig problematikken..har og vert med på flere gruppeterapigrupper..det har hjelpt meg men er forferdlig tungt... klarer ikkje snakke enda skikkelig om dette og i tillegg 2 vooldtekter...sliter virkelig som mange anddre så klart er godt vi har verandre.. er ikkje komt her til at eg klarer å sette ord på det... har mykje problemer rundt dette... men veit at eg er sterkt nok til å komme igjennom dette selv om eg aldri på ein måte kommer skikkelig over det er arr i sjelen for alltid tenker eg men kan få et mykje bedre liv
håp tro og kjeærlighet er det viktigste i verden..det må alle huske..må ordne litt på kaoset rundt det der.. har masse gode venner som eg har snakket veldig godt og mykje om vanskelige ting i livet men akkuratt sånne ting er forferdlig vanskelig og snakke om klarer det rett opg slett ikkje...... vanskelig og da er det fordi det er forferdlig mykje følelser rundt dette og og innviklet... men sattser på at eg klarer tilslutt å sette ord på det og innser alt tilslutt skikkelig... må jo takle det og holde ut...men har opplevd mykje vondt og det gjør deg sterk med ,lærer med erfaring.. det må alle huske...alle er tøffe mennesker...andre som ikkje har opplevd så mykje skulle bare visst og de kan aldri heilt forstå dette men de kan vere ein god støtte og det må vi utnytte..
Velsigne alle her inne!!! stå på
klemSkrevet for 2 år siden # -
Jeg syns du er tøff som tørr å stå for det her inne å fortelle dette. ikke mange som tørr det
jeg husker jeg sleit KJEMPE mye i bynnelsen. nå har jeg anmeldt å går ukentlig til psykolog å får hjelp
Skrevet for 2 år siden # -
kjempeflott
<3 <3 <3Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.