Kaos
(5 innlegg) (2 deltakere)-
Saphiire
MedlemJeg aner ikke hvor jeg skal begynne... Har fortalt noen folk om det, inkludert mamma, men kan virkelig ikke si det hjalp. For ca 5 år siden, ble jeg voldtatt(jeg 13 han 24) Etter den første hendelsen kan jeg huske jeg satt på senga mi etter å ha kommet hjem, og da dukket flere minner opp. Jeg ble misbrukt av en nabogutt da jeg var 4 år gammel. Alltid har jeg blitt psykisk og fysisk mishandla av pappa fram til jeg var nesten 15,og når jeg tenker etter, kan jeg ikke huske at han var der når jeg var veldig liten. Jeg kan huske de merkeligste ting, men ikke ham. Men så er det merkelige minner. Jeg som sitter på fanget hans og han som viser meg noe... Jeg sier ordet jeg husker jeg kalte det, og et bilde kommer frem. Et bilde jeg absolutt ikke vil se. Tilbake til den første ødeleggelsen, der jeg satt på senga. Jeg kjente jeg blødde og hadde vondt. Jeg hentet et speil og så at jeg var skadet mellom beina. Jeg var så redd. Så det skjedde ca 2 ganger til, og hver gang var jeg så redd at jeg nesten kastet opp. Ikke veldig lang tid etterpå skjedde det igjen med en annen. Da hadde jeg for lengst begynt å få depresjoner og selvmordstanker. Etter dette gikk det glatt, jeg slet, men tenkte ikke veldig mye over det. Så skulle jeg treffe den daværende kjæresten min i Oslo, og på veien fra bussterminalen stoppet en eldre mann meg. Han spørte meg om diverse spm, og jeg var på vei til å gå, da han fortalte meg om småbarn og at de også onanerer og sånt. Jeg ble kvalm. Jeg skulle enda en gang gå, da han spurte om han kunne få en klem, og så desperat jeg var av å komme meg fra ham, skulle jeg til å sneie fjeset hans, men han tok tak i meg og dyttet tunga si inn i munnen min før jeg fikk gjort noe som helst, midt blandt folk og ingen gjorde noe. I fjor var jeg i tyrkia med mamma og den daverende kjøresten, og flere prøvde seg, men en annen stakk faktisk tunga si inn i kjeften min mens typen sto der. Men ikke mye skjedde bortsett fra sinne og gråt. Siste dagen kom en av kelnerne på stamrestauranten som hadde prøvd seg, og han ba meg bli med på doen. Mamma, og eksen hadde gått for å røre på beina. Fra jeg satt på plassen til jeg var på dassen er svart. Jeg husker ikke, Husker bare hva som skjedde, at jeg ga ham oralsex, og deretter satt alene igjen å prøvde å plukke bitene av meg opp fra dritten. Så gikk jeg full av skam tilbake. Da sleit jeg allerede med depresjoner, angst, traumer og en hel del andre ting. Igjen dro vi til samme stedet, da en annen kelner fra samme stedet spurte moren og eksen min om jeg kunne bli med ham. Han hadde vært på meg og jeg var redd. De sa det var greit, jeg var taus. Som en slave fulgte jeg etter ham, og inn. Der begynte han med en gang, og han unnlot ingenting..Han gjorde det han kunne. Helt til tlf ringte, og de lurte på hvor jeg var. Da hadde jeg ligget på magen og gråte av smerte mens han hadde tvunget seg inn i baken min flere ganger. Jeg hadde nesten ingen krefter igjen, munnen var tørr som sahara og jeg ville bare sove. Etter dette har jeg strevd, virkelig slitt med å holde meg i live.. Jeg stoler ikke på noen, og jeg har ingen tro på meg selv. Jeg er ødelagt, men prøver fortvilet å lime bitene på plass... Jeg går på medisiner jeg må gå på livet ut. Uansett hva jeg gjør, ser det ut som om alle hankjønn kun vil bruke meg som et sexleketøy, og jeg er lei. Jeg holder meg fast kun for kjæresten min, men han bor ikke i Norge, så jeg er litt ensom, men bare tanken gjør meg bedre. Uten ham hadde jeg ikke vært i livet lenge, men jeg er redd smerten innhenter meg og tyller meg inn i det mørke og farlige. Og mister jeg grepet, mister jeg alt. Inkludert livet..... SaphiireSkrevet for 2 år siden # -
Line66
MedlemDette gjør meg forferdelig vondt og lese - Føler smerten din langt inn i margen. Du må finne din egen styrke og heve deg - Faen heller! om noen skal få røre meg igjen uten at jeg selv vil... Det er så lett og havne ut i det, om og om igjen fordi selvfølelsen blir mindre og mindre for vær gang - men det er da du skal reise deg opp og si - IKKE EN GANG TIL... Du er verdifull og ta styringen over ditt eget liv og forbanne de som har skadet deg og gjort det vondt - hev deg over det og finn styrken til og overleve.... hvet ikke mer hva jeg skal si annet enn at ikke alle er sånn og vi er mange som ønsker du skal overleve dette og komme styrket ut....Skrevet for 2 år siden # -
Saphiire
MedlemTusen takk. Det betyr mye for meg. Jeg har kommet meg et steg framover, og nekter å la det skje igjen. Men det er så vanskelig å frykte alle. Det blir liksom sånn at jeg føler at alle er etter meg, selv om jeg vet at det kun er inne i hodet mitt. Men jeg skal holde ut. De skal ikke få vinne.Skrevet for 2 år siden # -
Saphiire
MedlemErfaringen er stor ja, og det jeg mest vil gjøre nå er å hjelpe andre, snakke med andre om deres mareritt. Jeg gjorde aldri noe da det først startet da jeg var 13 for han truet med å ta selvmord, og jeg var fortvilet, jeg ville virkelig ikke ha et liv på samvittigheten..Nå, fem år senere, er jeg forbannet på meg selv over at jeg ikke gjorde noe. Jeg skeiet ut å var besatt etter oppmerksomhet, noe som gjorde meg til et lett offer. Mye skyldes nok også at jeg ikke hadde/har et godt forhold til min far. Jeg skammer meg over hvem jeg er, men har klart å fortalt meg selv at det ikke var min feil, selv om jeg fortsatt tror at mye av det var min feil. Ser jeg ham (24-åringen) på gaten får jeg panikkanfall etterfulgt av en trang til å angripe ham. Men å vite at det er noen som forstår meg, sånn som deg, gjør det lettere å leve med tornen i mitt hjerte. Forhåpentligvis vil alle deres torner engang blomstre å bli til roser. KlemmerSkrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.