Kan nokon hjelpe meg med svar?
(11 innlegg) (4 deltakere)-
Hallvard
MedlemEg er ein mann på 46 år,er far til tre.Ei jente på 14,og to gutar på 12 og 20. Har vore sambuar/gift med mora til ungane mine i 27 år.Men i 2007 vart det over og ut,eg orka ikkje meir. Og grunnen til at eg ikkje orka meir,var at eg var mildt sagt dritlei av å levei eit ekteskap der ektemaken min ikkje hadde noko å bidra med,oss i mellom.Og slik har det vore i mange,mange år. Etter at kona mi flytta ut,så har det dukka opp mange spørsmål inni hovudet mitt,om kvifor ting vart slik og slik.Spørsmål som eg eigentleg ikkje har noko fullgodt svar på,men som eg berre kan synse meg fram til. Nærheit:-Ved vår sexuelle debut som 16 åringar,tykte eg at NN hadde eit veldig rart og anstrengt forhold til eigen kropp.Vi opplevde det som kanskje i dag bli kalla for Vaginisme,altså at inntrenging vart umogeleg,pga ukontrollerbare muskelsamantrekningar i skjeden.Dette heldt fram lenge,i fleire mnd,utan at det vart kommentert noko spes av NN.Eg tykte det var veldig rart,men sa aldri noko.Og eg trudde vel tilslutt at dette var normalt,sjølv om eg ikkje kunne fortså det. -NN sin erotiske "vei" er,og har alltid vore veldig smal.Dvs at det er mange ting som ho ikkje kunne akseptere/gå med på. Oralsex var for henne heilt uakseptabelt,både å gi og få. Onani,var eit tabu for henne,og var uprøvd når eg treffte henne som 16 åring. Ho har ved minst to anledningar sagt til meg at ho tykkjer sjølv at ho -Ser stygg ut i skrittet -Luktar stygt ifrå skrittet. Dette på tross av at eg ALDRI har brukt negative ord om korleis ho ser ut eller luktar.Tvert imot,eg har ALLTID vore positiv slik,fordi det var det som var mi oppriktige meining. Eg har mange,mange gonger invitert ho med på badet,ein laurdagskveld,med stearinlys og eit glas vin.Der føremålet var ei go og nær oppleving for begge.Men mine invitasjonar vart alltid avslått. NN har ingen nære venna.Ho er veldig åleine.Når ho er ilag med andre,er det alltid andre som oppsøkjeer henne,aldri motsatt. NN var for nokre år sidan med to andre jenter på ein fjelltur.Når dei to andre jentene vart tissetrengd,gjekk dei berre litt tilsides,bakom ei busk el.og ferdig med den.Enkelt og greitt.Men NN hadde då sagt til dei to andre,at det greidde ikkje ho å gjere.Ho måtte på eit toalett. Det var alltid svært vanskeleg for NN å gi ein positiv kommentar,enten til meg,eller andre.Men dei negative kommentarane sat laust.Helst då slik at andre høyrde på.Og eg opplevde det slik at litt av poenget var netopp at andre skulle høyre det.Det var mange gonger veldig ilt,men eg sa aldri noko. Er sikkert veldig usamanhengande dette,men om det er noken som kan gi meg kommentara på dette,så er eg glad for det. Eg tykkjer i det heile,at ei elles flott og oppegåande jente kan ha det så vanskeleg med seg sjøl. Har spurt henne to gonger direkte,om det er noken som har forgrepe seg på henne. Første gong var svaret slik:"Det kan du berre gløyme....." Andre gongen vart eg trua med politiamelding.Alt er berre heilt rart. Men eg trur mitt.Skrevet for 2 år siden # -
Hallvard
MedlemSer at det er 39 personar som har sett på dette innlegget,men ingen kommentar.Er det ingen som kjenner seg igjen i det eg har prøvd å beskrive? Vil gjerne ha spørsmål óg,om det er noko som er uklart. Er ynskjer berre logiske svar på det som eg oppfattar som veldig merkeleg og ulogisk ang dei problema som eg har prøvd å beskrive.Skrevet for 2 år siden # -
Synnemor
MedlemJeg synes ikke at den problematikken du beskriver automatisk forteller at eks-kona di er seksuelt misbrukt. Det kan hende, men det kan også hende at hun er en person som har psykiske vansker som gir henne slike problemer. Dårlig selvtillit og depresjoner kan gi seg utslag på slike måter, eller også at personen f.eks. er i et ekteskap som hun ikke trives i. Jeg synes ikke du bør spørre og grave om fortiden hennes når hun så tydelig misliker det. Hun har det tydeligvis ikke så godt med seg selv, og da er det beste du kan gjøre å støtte og styrke henne. Uansett hva som plager henne så kan du hjelpe henne med å samarbeide godt omkring barna, vise henne at du setter pris på henne og at du stiller opp for henne selv om dere ikke lenger er et ektepar.Skrevet for 2 år siden # -
Hallvard
MedlemTakk for svar Synnemor! Og du kan sikkert ha rett i det du skriv.Men slik eg opplever det,er dei problema som exn min har,knytta mykje direkte til hennar eigen kropp. I tillegg til det eg har skrive før her,ang lukt og utsjånad,så har ho i alle år uttrykt misnøye med at ho har vore for feit.Dette har eg prøvd å ta fokus vekk ifrå,med å sei det motsatte,for det var mi oppriktige meining.Eg var alltid positiv med tanke på korleis ho såg ut.Aldri ein negativ kommentar frå meg.Og eg meinar sjøl at eg var flink til å kommentere positivt.Det kunne vere når ho var nyklippt,når ho hadde kjøpt nye kle,eller når ho var nydusja,og lukta godt. Vi har tilgang på eit flott badeanlegg her hos oss,som eg og ungane har brukt mykje i mange år.Men aldri kona mi.Eg har mange såre opplevingar slik,der eg og ungane er inne og i varmt vatn,og kona mi sto på utsia,gjerne når det var kaldt om vinteren,og såg inn gjennom vinduet. Men det som eg absolutt reagerte mest på,var svaret hennar ang om ho hadde vonde opplevingar av sexuell art."Det kan du berre gløyme...."slik eg opplever det,så er det eit"godag mann økseskaft" svar.Det er både ja og nei,noke midt i mellom. Og eg tenkjer at når ein svarar slik,på eit så alvorleg spørsmål,då ligg det noke bakom-som ein ikkje vil snakke om. Om eit slikt spørsmål var "heilt borti natta",så hadde ein kanskje berre ledd av det.Slik tenkjer eg.Men eg veit sjølsagt ikkje kva som er faktum.Skrevet for 2 år siden # -
Janne-Helen
MedlemHei Hallvard! Dette er et sårt tema.. Men har du spurt mange nok spørsmål for å få svar? Det handler om hvordan du spørr også. Det aller værste jeg opplever er at man ikke spørr nok, men trekker seg heller unna et menneske som har det vanskelig. Du må prøve spørre på en støttende måte. Jeg forstår frustrasjonen din.. Hvis du ikke spørr de rette spørsmålene får du ikke de rette svarene...Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag
Skrevet for 2 år siden # -
Hallvard
MedlemHei Janne Helen. Er frustrert ja,har vore så forbanna og sint,og lei meg mange gonger.Fordi eg har så mange spørsmål som eg ikkje får svar på. Og eg tenkjer slik:Om nokon har ei blå nagl,så er det noko som gjer det.Og då er årsaka høgst truleg at vedkomande har slått seg med hammaren. Og om ein overfører ein slik tenkjemåte til dette temaet her,altså: når nokon har det vanskeleg ift eigen kropp,til sexualitet og nærheit,til dette med å vere positiv og raus ift andre,osv.Då har dette ei årsak.Det er ikkje slik at desse problemstillingane berre dukkar opp av seg sjøl.Alt har ei årsak. Eg opplevde samlivet med kona mi så vanskeleg,at eg byrja lure på om det var EG som var spes.Om det var eg som var pervers,om eg hadde sære og egoistiske ynskje ang sex og nærheit. Men så her eg det då slik at eg har lett for å prate.Og når eg har lufta tankane mine med jenter i min nære omgangskrets,så har eg fått bekrefta at eg er normal,om det kan seiast slik.Og det er ok å få bekrefta.Skrevet for 2 år siden # -
Janne-Helen
MedlemEn blå negl har mange flere årsaker enn bare en hammer (s.f.eks, i klem i ei dør eller at noe tungt har landet oppå neglen), så det er å hoppe til konklusjoner. Hva om ho hadde hatt problem med mobbing eller at noen hadde slått ho? Ord kan såre like mye som handling, og har ho ikke fått hjelp med problemet så tærer det mye på en. Hvis ho ikke ville snakke med deg så kansje ho kunne ha trengt et råd som "finn deg noen å prate med siden du ikke vil prate med meg" det er ikke alltids lett, men et eller annet for å si at du bryr deg uansett. Jeg prøvde det med eksmannen min, men han måtte bryte sammen selv, selvgode mannfolk! Han hadde ingen peiling på hva han utsatte meg for. Jeg skjønner hvordan du har det hvis det er til oppmuntring. Det er flott å vite at du er normal Fortsett med det Skrevet for 2 år siden # -
Hallvard
MedlemEg lure på ein ting: Det som eg har prøvd å beskrive over her,har vore min kvardag i mange år.Eg kunne sikkert skrive mange sider om temaet,og situasjonar som eg har reagert på.Men eg har nemnt berre ein del,toppen av isfjellet.Men likavel,kvifor er det då slik at det er så få som kommentera dette.Eg vil tru det er mange som kjenner seg igjen,iallefall litt!! Eg veit at det ikkje finst nokon fasit på desse tinga her,men eg ynskjer fleire kommentarar!! Takk til dei som har tatt seg tid til å skrive noken ord.Skrevet for 2 år siden # -
StoreLille
MedlemHei Hallvard. Som du kanskje ser av noen andre tråder her inne, er det ikke veldig stor trafikk på forumet... Folk skriver visst litt nå og da. Da blir det dessverre sånn at noen ikke får svar så fort som man natulig nok ønsker seg... Jeg synes ikke det er helt riktig å skulle prøve å finne en forklaring på problemer som det blir beskrevet at en annen person har. Det er absolutt ikke utenkelig at ekskona di kan ha opplevd overgrep som barn, men det er heller ikke nødvendig for å kunne få et vanskelig forhold til kropp og nærhet. Jeg merker at jeg lurer litt på hva det er du ønsker å oppnå med å evt få noen på forumet her til å mene hva som er problemet? Jeg vil tro at det uansett ikke hjelper hverken deg eller henne å komme inn i situasjonen med noen vurderinger gjort av personer som ikke kjenner noen av dere.. Uansett hva som er årsaker til de problemene ekskona di sliter med, vil det være hun som må finne ut av det sammen med noen gode hjelpere. Og du må finne ut av ditt. Men jeg forstår godt at du kan ha behov for å finne støtte fra noen i forhold til det slitsomme du har opplevd. Det høres ut som det har vært mange tøffe år for dere begge. Tror det vil være lettere å gi tilbakemeldinger om du i stedet for å beskrive henne, heller skriver om hvordan du har hatt og har det selv... Uansett hva som ligger bak hva av de "blå neglene" her, vil jeg tro at det du kan ta ansvar for er deg selv. Kanskje du skal gi deg selv sjansen til å bearbeide ordentlig sammen med en psykolog eller familieterapeut den frustrasjonen du følerSkrevet for 2 år siden # -
Hallvard
MedlemDet som eg ynskjer å oppnå med å få kommentara på mine synspunkt her,er ei så stor grad av vissheit,som det let seg gjere.Alle spørsmåla som eg har slite med,og som exn min ikkje ville svare på,eller hadde berre slike "halvsvar"på,har gitt meg ei føling av å bli "oppeten innanfrå".Eg har i mange år hatt ei sterk oppleving av at noke er "hakkande gale",men har ikkje kunne sagt heilt KVA. For meg er sexualitet og nærheit enkelt,om det kan seiast slik.Og eg har spurt exn min mange gonger,kvifor det for henne skulle vere så vanskeleg.Men utan å få noko fornuftig svar. Difor så har pendelen svinga att og fram her,og eg lurte ei stund på om det var meg det var noke gale med. Men eg kan vere heilt konkret: Kan det vere andre årsaker til exn min sitt dårlege sjølvbilde.At ho sa ved minst to anledningar sa at ho tykte sjøl at ho lukta stygt,og såg stygg ut nedantil.Kan det vere andre årsaker enn negative opplevingar av sexuell art som ligg til grunn. Eg ser i ettertid at eg kanskje pressa ho for hardt på desse spørsmåla,og at eg kunne takla dette på ein annan måte.Men når frustrasjonen blir stor nok,så bli ting vanskeleg.Men ein ting er heilt klart: Hadde eg berre fått vite LITT om kva som låg bak hennar tenkjemåte og handlingsmønster,så hadde ho nok vore her fortsatt.Mitt utgangspunkt er at alle problem har ei løysing,om ein berre vil. Men det kan sikkert vere slik at ho hadde vilje til å gjere noko med dette,men at ho ikkje kunne.Om bobla sprakk,så ville det kome fram eventuellt kven som hadde gjort henne vondt.Det og kan sikkert vere vanskeleg å bere.Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.