Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Da er det tankene mine som flyr avsted... Jeg sitter her idag, har vansker for å tro at det har virkelig gått så lang tid, så mye krefter ut av meg.. I 23 år har jeg kjempet for å bli trodd på hva han hadde gjort mot meg. Husker hvor sint og hysterisk jeg var den første gangen, 6 år gammel mot min egen mor for å få henne forstå hva han gjorde mot meg... (Detaljer utelatt, du kan gjerne spørre om du absolutt vil vite...) En annen gang så sa jeg rett ut til min barnevakt omtrent på samme tiden, hva han gjorde. Neste gang var jeg 12 år etter seksualundervisningen vi hadde på skolen, da sa jeg ifra til min mor, som ba meg TIE om dette og ikke si noe videre til noen andre... I begynnelsen av 20 årene fikk noen av mine internett venner vite om hva som hadde skjedd, også skrev på nettet om overgrep, men ingen tok tak i det.. Da jeg var 22 og jeg tok det opp igjen med min mor for siste gang, da sa hun "Hva har du tenkt å gjøre med det"? Han hadde fått pant i gården for sin pilot utdanning... Sånn får syke mennesker slippe unna sånne handlinger... Fordi jeg sto alene, det hjelper fint lite at en som lover tro å ære elske deg tar deg tilbake til åsted for overgrep, tvinge deg til å omgåes overgriper på nytt... DET ER IKKE KJÆRLIGHET!!!

   Han har innrømt, men jeg står tomhendt igjen, ingen her lenger... Skal liksom klare meg for det, mine venner og andre rundt meg ser på meg som en løgner... Truet til taushet bedt om å tie, redsel på grunn frykt matet inn i sinnet fra du var veldig liten... Hva forventer du at jeg skal må kunne klare takle her i livet??? Har du prøvd å gå i mine spor levd mitt liv? VET du? NEI, du vet ikke så slutt dømme meg uten at du en gang bryr deg spørre hva som er virkelig galt! Denne biten er jeg lei av, ingen som tørr spørre nokk for du er så innmari redd for å få vite noe du helst ikke vil vite...

   Du må ikke gi opp kampen om å bli trodd på, så lenge du vet hva som er sant med deg selv så skal DU ikke la DEG knekke! Jeg har kjempet i 23 år til å bli trodd, jeg er så utslitt og så lei! Men jeg har NEKTET falle for flasken, røyken og tablettene. Har vært full ett par ganger, ja... Men det med flere års mellomrom, ikke dager og uker. Det er forresten bortkastede penger så gjør ikke den feilen, du er sterkere enn det du også!

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 1 måned siden #
2. 

   Herbie
   Medlem

   Å ikke bli trodd må være noe av det grusomste som finnes, når det gjelder ting som dette. Jeg er selv i prosessen med å komme ut med ting, og om jeg visste at jeg ikke ville bli trod tror jeg aldri jeg hadde klart det.

   Jeg synes du virker som en utrolig sterk jente med beina plantet godt på bakken. Om jeg ikke tar helt feil er du kanskje det man kaller løvetannbarn, kanskje du har hørt det før?:) Individer som på tross av vanskelige oppvekstvilkår likevel vokser opp til å bli sterke individer, som løvetann som bryter seg gjennom asfalt:)

   Stå på, lykke til videre! Klem Herbie

   Skrevet for 1 måned siden #
3. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Jeg hadde aldri trodd at jeg har måttet gått igjennom alt dette her... Takk, ja når du sier det så må jeg nokk se det som det sees utenfra, ett løvetannbarn Det gir jo litt mer selvtillitt etterhvert å se på kor lenge jeg har måttet tåle og utholde og finne frem til meg selv igjen. Hvem er jeg, hva vil jeg? Vet ikke... Rettsak i vente, rehab og resten av livet...

   Det å ikke bli trodd, bli beskyldt som løgner... Det har vært utrolig vondt, men jeg har alltid visst hva som var sant og virkelig for meg. Noen har dradd i meg skapt tvil, men staheten min som Steinbukk har holdt meg fast i troen på det som er sant. Til å med overgriper som har innrømmet har lyst til å så tvil, men nei men om han skal få eller klare! Jeg ser jo bildene helt klart for meg og følelsene jeg fikk i forhold til opplevelsen av å være der sitter i kroppen og sinnet enda, som å være der akkuratt nå igjen..

   Det med beina plantet på bakken er nå en annen sak... Tankene surrer hele tiden.. Dagene går som berg å dalbane.. Sykemeldt på ubestemt tid..

   Jeg skal ikke gi inn for noe lenger! Nå bestemmer jeg

   Skrevet for 1 måned siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.