Kjære Verdifull..
Jeg skjønner vi har forskjellig tolkning av ordet offer. Og det er faktisk helt greit. Jeg respekterer deg fullt ut og respekterer også din måte å tolke dette ordet. Hvis du vil tenke slik, da skal jeg ikke prøve å påvirke deg på en annen måte, det var ikke min intensjon og heller ikke min mening å få deg opprørt, men det er ok at du ble det, jeg tåler det fullt ut. Er også helt greit at du ble sint, jeg tåler det og.
Jeg vil gjerne fortelle deg hva jeg legger i ordet offer, (ikke ment som påvirkning, bare for å forklare hva jeg tenker når jeg hører/ser dette ordet)
For meg er offer ensbetydene med noe svakt, noe som er under utnyttelse, som ikke står på egne ben, som er hjelpeløs og trenger desperat hjelp for å komme ut av en fryktelig vond situasjon.
For meg er man et offer når man fortsatt lider under overgrep, når man blir utnyttet og når man kanskje blir tvunget til å gjøre ting man ikke har mulighet for å la være. Man har ikke noe valg, ikke noen utvei og er helt og fullt i overgripers hender.
Jeg tenker at i det øyeblikket man slipper fri fra dette og begynner kampen for å få det bra igjen, da er man ikke lenger et offer, da er man en overlever. Og jeg vet at veldig mange liker ordet utsatt istedetfor offer, som jeg selv gjør. Og det er som sagt fordi det ordet ofte betyr at man er svak. Og det er man ikke, man må vite det, man må jobbe med å tro på at man er sterk og at man kan klare denne prosessen. Derfor liker jeg ikke det ordet, fordi jeg ikke ønsker å tenke på meg selv som noe stakkarslig lenger og jeg ønsker heller ikke at noen skal bruke det om meg, for jeg vil ikke at de heller skal tenke om meg som noe stakkarslig. De kan godt tenke det om den lille jenta jeg en gang var, men ikke om den voksne jeg er nå.
Men det kommer jo helt an på hva man legger i ordet offer. Så lenge du har en annen tolkning av det ordet, da skjønner jeg og respekterer jeg at du velger å bruke det ordet. Men jeg ville bare oppfordre deg til å bruke det andre ordet, fordi jeg og mange andre har denne tolkningen jeg har, på det ordet.
Men det er helt ok at vi har forskjellig syn på ting, det er faktisk veldig bra. Vi er alle forskjellige og det er viktig og bra.
Det jeg tror vi begge er helt enig i er at disse som gjorde oss vondt er noen grusomme, forferdelige, monstre, som jeg skulle ønske at alle fikk sin straff og ble merket for liver for det de har gjort mot oss. Noe annet jeg også tror vi er helt enig i, vi er helt og totalt uskyldige i det som skjedde den gangen, de brukte oss og stjal barndommen/ungdomstiden og deler av voksenlivet fra oss. Ikke noe av dette er vårt ansvar og aldri, aldri, aldri vår skyld, uansett, vi var barn, de valgte, vi hadde ikke mulighet å slippe unna.
Jeg håper du skjønner hva jeg mener med dette Verdifull, men er noe uklart håper jeg du sier det, slik at jeg kanskje kan forklare meg bedre. Det er ikke alltid like lett å få frem alle meninger riktig når man skriver i slike forum, for man hører ikke stemmeleiet og man ser ikke personens ansiktsuttrykk, dermed oppstår det ofte misforståelser. Var bra du skrev, slik at jeg fikk mulighet å forklare deg hva jeg mente. Og jeg håper du respekterer hvordan jeg tolker ord, slik som jeg respekterer dine tolkninger.
Klem til deg.
Skrevet for 2 måneder siden
# 
