men problemet mitt er at jeg vet ikke hva jeg skal skrive nå for jeg er så ifra meg.. i tilegg har jeg to barn her og min mann men han er heldigvis utenfor og jobber nå..
Kort sagt så selvskadet jeg meg i forgårs med å slå handen sikker 30- 40 ganger i fjellet/stein, har vært på legevakten for det og heldigvis er det bare kraftig forstuing. det er nå to år siden sist jeg gjorde dette så det er et forferdelig tilbakefall for meg.. har også bare lyst til å gjøre det mer kjenner uroen og trangen for fullt.. nettopp rispet jeg meg opp med tapetkniv.. ikke dypt altså.. jeg har bare brukt det å slå handen før. jeg er egentlig redd dype sår da.. men så vil jeg jo ikke slå den andre hånden sånn at jeg har to hender jeg ikke kan bruke når barna skal på skolen og alt imorgen.
Jeg vet delvis hvorfor dette skjer men samtidig skjønner jeg ingenting! Jeg er nemlig ikke nede i "kjelleren" nå føler meg egentlig ganske bra psykisk på en måte, eller kanskje det er skallet mitt som tror jeg vet ikke helt. akkurat i skrivende stund kjenner jeg at hadde det ikke vært for at jeg kan bli oppdaget hadde jeg fått panikkanfall nå.. har det innvendig men jeg klarer å kontrollerer det pga jeg vil ikke at andre som kjenner meg skal få se det.
Oj alt kom visst likevel her, rart.
det som har skjedd de siste dagene er at jeg var på ett advokatmøte.. jeg har vært igjennom tre rettsaker for å få min far dømt for overgrepene han har gjort og han er nå dømt for to år siden.. men pga feil måtte det økonomiske må vi ta opp igjen en ny men bare ang dette. slipper å snakke om annet enn hvordan hverdagen min er.
jeg har også hatt en krangel med svigerforeldrene mine for ett par uker siden der de sa at de har latt vær og si ting som plager de med meg pga de har tenkt at jeg ikke har tålt dette. dvs at de har holdt ting for seg selv i nærmere 7 år. og dette blir som ett svik for meg og de har ødelagt alt for meg som de har bygget opp i 7 år føler jeg. jeg vil mye heller at folk sier ting til meg og ikke er falsk. nå vet jo jeg ikke hva de har tenkt og ment. vi var i besøk hos de og det var etter dette jeg gikk ut på tur og slo handen.. skulle bare gjøre det en gang men så var det så godt å få alt i hodet vekk. dette høres helt sykt ut jeg vet det.
nå sitter jeg og lurer på om innleggelse kunne vært noe.. i mitt hode ønsker jeg å bli lagt inn dopet ned og slippe unna virkeligheten litt. men så tenker jeg på barna mine og er livredd for at barnevernet kunne blitt innblandet og da hadde jeg virkelig fått angst. klarer jo fint å ta vare på dem. verre med meg selv hehe
jeg føler meg så dum og skamfull nå og redd og slett rådvill. psykologen min skal og på ferie i en mnd nå...
er det noen her som har erfaring med innleggelse eller har noe dere kan gi råd om? trenger så sårt hjelp men klarer ikke si dette til de nærmeste for jeg vil ikke belaste de mer, er så lei av å være en belastning.. huff dette blir mye og gjerne rotete men måtte bare skrive noe.. Klem fra meg
