Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Herbie
   Medlem

   Jeg smiler og ler
   men det du ikke ser
   en liten jente
   et langt liv i vente
   med øyne så triste
   vær så snill
   jeg vil ikke briste

   Jeg smiler og ler
   men det som ingen ser
   for jeg vil ikke være mer
   jeg vil bort
   livet er så altfor kort
   blottet for alt
   her ble så kaldt

   Jeg smiler og ler
   men det du aldri ser
   bak lukkede dører
   ingen hører
   det er bare inni meg jeg skriker
   det var slik han ville ha det
   de unge piker

   Jeg smiler og ler
   men det de ikke ser
   merket for livet
   som grodd fast i sivet
   men nå er jeg klar
   klar til å ta opp kampen
   det han gjorde mot meg
   min egen far

   Jeg smiler og ler
   men jeg vet at du ser
   så takk for at du også
   smiler og ler

   Du er tøffere enn du tror!

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Jeg smiler, men jeg ler ikke..

   Fint dikt uansett. Tusen takk for at du deler det Herbie

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   verdifull
   Medlem

   Hei. Kjenner meg så igjen i de diktet. Jeg er en sånn person som sniler og ler. Som ser ut til å ha de bare bra. Men inni meg er de kaos. Har nok vert nødt til å gjøre de på den måten for å overleve.. jeg ville også gjerne bort- forsvinne.. Bli påkjørt eller noe slikt.. Men nå er jeg glad jeg lever. Takk for et flott og sterkt dikt.

   lyset er sterkere enn mørket!

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   Herbie
   Medlem

   Føler det også slik, at jeg ikke kunne gjort noe annet for å overleve. Og nå når jeg endelig klarte å ta opp kampen, så ble det liksom ikke så ille, siden jeg allerede på en måte har klart å ta vare på store biter av meg selv, om dere forstår. For selv om jeg har det vondt inni meg er ikke gleden jeg viser på utsiden falsk! Om jeg hadde gravd meg ned, hadde jeg nok aldri klart å grave meg opp igjen. Jeg lever for de lyse sidene ved livet, og skjer det noe virkelig godt i mitt liv, som det har gjort til tider (heldigvis) så kan jeg leve på det veldig lenge.

   Nå for tiden lever jeg bare i troen på at jeg får en god framtid, og jeg tror på det. Det er noe som har hjulpet meg veldig, troen på meg selv. Om jeg vil noe, så vet jeg at jeg får det til, bare viljen er sterk nok. Jeg har alltid vert veldig bevisst på at jeg aldri ville være noen andre enn meg selv, samme hva jeg har måttet gå igjennom og hva folk sier om meg. Jeg er ikke religiøs på noen måte, men liker likevel å tro at det er en mening med alt som skjer. Og når vår tid er kommet og vi har revet oss helt løs, så er vi mye sterkere enn hva vi ellers ville vert Det høres kanskje litt styggt ut, men det er ALDRI så gale at det ikke er godt for noe! Det er hvertfall noe jeg har valgt å tro på.

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   verdifull
   Medlem

   Jeg er så enig med deg. Jeg tror de ter viktiog å lete etter de gode tingene . prøve å være positiv, og ikke legge seg ned å synes synd på seg selv, eller vente på at andre. Men de er vanskelig å klare de, særlig når en kjenner på mye motgang og smerte. Jeg har alltid hatt et godt humør. Tror ikke de er faskt eller påtatt. Men jeg tror jeg er skapt med en evne til å se positivt p å ting. Men de røyne hart når di vonde minne kommer , i all sin tyngde.. Huff!!

   Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.