Jeg har gjort det! « Faenheller.no Forum

Faenheller.no Forum » Generell diskusjon

Jeg har gjort det!

(20 innlegg) (10 deltakere)

Startet 2 år siden av
Siste svar fra erika

Tagger:

anmeldelse

12 Neste »

Janne-Helen
Medlem

Nå kan jeg si det! Han er annmeldt og han har innrømt at han har gjort det! Jippi!! Men nå begynner den lange veien til livet igjenn. Fra å ha eksistert til å få leve et liv. Få tilbake pusten, få tilbake kroppen min og respekten. Det har ikke helt gått opp for meg enda... Jeg er fortsatt livredd langt inn i sjela... Den mamman som skulle ha holdt rundt meg å trøsta meg får jeg aldri... Sviket... Et tomrom med bare luft, noe som ikke er der... Ingenting...
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

Skrevet for 2 år siden #
aia
Medlem

Så bra! Jeg blir glad når jeg hører om at noen har anmelt. Men jeg forstår at dette er knalltøft likevel. Men nå har du klart å si høyt at dette er ikke riktig. Det gode er å få oppleve at myndighetene også sier deg, han og alle andre at dette er feil. Han har brutt norsk lov og det må få konsikvenser. Utrolig at han har tilstått da! er det nå nettopp du har anmeldt? Har vært igjennom anmeldelse og rettsaker selv. Selv om en er letta over å ha klart å anmelde kommer tomheten etterpå. Folk rundt tror at når du er ferdig med avhør og slike ting kan du være glad å endelig leve igjen. Men det er jo ikke det. Du har vel sikkert brukt mye krefter på å klare å gå til det skrittet? Så er veldig forståelig om du nå er veldig sliten og tom nå.

Skrevet for 2 år siden #
Lillejenta
Medlem

Virkelig flott gjort. Jeg er imponert Lite hjelp kanskje, men gå inn i deg selv, finn jenta i deg og hold rundt henne i tankene dine. Vær den mamma'n jenta ikke har/hadde. Og kjenn på følelsen jenta får av å bli holdt rundt.

Skrevet for 2 år siden #
Janne-Helen
Medlem

Takk aia og Lillejenta Han ble anmeldt i begynnelsen av August, men har nå nettopp vært inne til avhør og tilstått. Det ville ha blitt han eller meg.. Jeg ville nokk ligget død hvis ikke, tror jeg. Så mye har han klart legge av frykt på meg... Tomhet ja... Enda mer tomhet når behandlingsenter i tillegg oppå alt blir nedlagt?... Skulle gjerne ha feiret, men det klarer jeg ikke... Får jo ikke livet ugjort... Kroppen glemmer aldri uansett... Mye frustrasjon, mange tanker som flyter. Hva gjør jeg nå?

Skrevet for 2 år siden #
Maja
Medlem

Så flott at det for en gangs skyld kan gå slik, gratulerer. Nå er et av de første stegene på vei tilbake gjort. Veien er ikke alltid lett å gå på, men den fører til noe bra. Ikke glem det, det er der fremme selv om det føles usynlig iblant. Jeg ønsker deg alt godt, hvis du synes det er greit sender jeg deg noen ordentlige varme morsfølelser til deg. Alle trenger vi de men ikke alle av oss er så heldige, jeg vet hva det vil si og mangle det. Det unner jeg ingen. Ha ei flott helg om du kan Maja
"Det er tungt og ta tilbake en barndom som er tapt"

Skrevet for 2 år siden #
Janne-Helen
Medlem

Takker Maja En av få, hva hjelper det... Fortsatt alene forlatt har ingen... Kan aldri få... Jeg håper at andre kan se at det finnes håp iallefall... At man ikke ska la det gå uten å ha tatt steget å ha anmeldt... Det er jo en straffbar handling som man ikke skal få slippe unna.

Skrevet for 2 år siden #
inmymind
Medlem

kjempeflott!!! du skal være stolt av deg selv nå lykke til videre!!

Skrevet for 2 år siden #
Janne-Helen
Medlem

Takk inmymind! Tenker fortsatt på at han faktisk har innrømt, det nesten ikke til å tro! Men det gjør ikke saken ugjort... Jeg er den som sliter den som ikke har noe liv... Dagene smuldrer bort i intet, skulle gjerne fått mer ut av dem. Men tiden går med til å tenke, pusle med småting... Vil gjøre noe, men klarer ikke er så sliten og så lei... Trenger hjelp. Snakke og bearbeide traumene. De vonde minnene som strømmer på igjenn. De jeg har rømt fra de som bare vil meg vondt. Jeg drømmer om 2 varme hender som holder rundt meg og aldri vil skade meg...

Skrevet for 2 år siden #
idalie
Medlem

[quote=Janne-Helen]Nå kan jeg si det! Han er annmeldt og han har innrømt at han har gjort det! Jippi!! Men nå begynner den lange veien til livet igjenn. Fra å ha eksistert til å få leve et liv. Få tilbake pusten, få tilbake kroppen min og respekten. Det har ikke helt gått opp for meg enda... Jeg er fortsatt livredd langt inn i sjela... Den mamman som skulle ha holdt rundt meg å trøsta meg får jeg aldri... Sviket... Et tomrom med bare luft, noe som ikke er der... Ingenting...[/quote] Akkurat nå kan jeg si det jeg føler, vi er like. Mora mi har nettopp fortalt meg etter jeg anmelde for 3 mnd sidn at hun ikke støtter meg fordi hun ikke tror meg. Hun har aldri vært der å når ho da får høre dette så sviker ho ENDA mer. Forbanna, men jeg tror jeg klarer meg. Jeg er her for deg <3 tror vi kan være til GOD støtte for hverandre

Skrevet for 2 år siden #
Janne-Helen
Medlem

Jeg føler med deg idalie, kleeem til deg! Det gjør utrolig vondt å ikke bli trodd eller støtta. Til å med nå som han har innrømt, rømmer hun enda mer unna meg... Jeg skal ikke synke så lavt å snu meg til henne igjen. Nå er det hun som må komme til meg... Det tror jeg desverre ikke kommer til å skje, fordi ho vet ikke ka ho ska si eller gjøre med det. Det er ikke sikkert jeg vil ha noe fra den kanten mer nå.. Takk for at du er der idalie

Skrevet for 2 år siden #
Janne-Helen
Medlem

Hun er anmeldt også nå så da er hele gjengen helt lost for meg. Men jeg gråter ikke over dem noe mer. Dette handler om meg og mitt liv og mine rettigheter. Jeg aksepterer ikke at mennesker behandler MEG slik.

Jeg har vært tålmodig, unnlatt å stå frem i media med fullt navn etc, derfor har jeg måttet kjempe i det stille om at de skal få saken opp i retten raskest mulig slik de lovet. Men lovnader holder ikke mål hverken her eller der... Det blir bra å bli ferdig med saken tilslutt. Hadde jeg stått frem om dette for ett år siden så kansje hadde saken kommet opp når de hendtydet den ville i Februar, men når jeg på vårparten finner ut at en hadde ventet i 2 år og han som ble dømt fikk enda formildende straff da fant jeg ut jeg måtte handle på egen hånd for å få rettferdighet for MEG! Og det har gitt resultatet at saken kommer opp etter 14 måneder etter at den ble anmeldt.

Du må lære stå opp for deg selv å si ifra at du IKKE aksepterer slik behandling fra andre.

Nedtelling og nå er det ... 33 dager igjen til doomsday. Den værste dagen i MITT liv... Men jeg vinner når jeg går derifra!

Skrevet for 1 år siden #
wild-child
Medlem

Fytti, så tøff du er!

Skrevet for 1 år siden #
Janne-Helen
Medlem

Ehhh... Jeg har ikke hatt noe valg, når overgriper og din egen mor sitter å ler av overgrep i en film vel vitendes hva han har gjort mot MEG :-O Det bare brast, ingen vei utenom! DE tvang meg til DET også!

Nå handler det om å holde meg i live å få oppleve DEN dagen i retten... 24 dager igjen...

Men takk for kommentaren wild-child. Jeg føler meg ikke så tøff...

Skrevet for 1 år siden #
Mayalille
Medlem

Søte gode Janne Helen..
Ta til deg ordene, for vet du hva? Du ER tøff!! Du er VELDIG tøff!!

Man har alltid et valg, alltid, selv om du kanskje ikke føler det, så hadde du det.
Du kunne valgt å rømme langt bort, du kunne valgt å gjøre noe veldig dumt noe. Men du VALGTE livet, du VALGTE å begynne å kjempe for å få LEVE og du VALGTE å anmelde.

Og som jeg har sagt før, det er virkelig beundringsverdig..

Så prøv å ta til deg slike ord, kjenn på dem, føl på dem, de er ekte og du har full rett til å gjøre dem til dine.
Mange gode klemmer <3

vvidere@gmail.com

Skrevet for 1 år siden #
wild-child
Medlem

Som Mayalille skriver, du kunne valgt så mange andre rømningsveier. Veier som ikke ville ført deg videre eller satt din egen respekt høyere.

Det kan nok være veldig vanskelig å se når man er midt i en situasjon, men jeg syns uansett at du ER tøff! Bare det å skulle fortelle dette til noen, si til lovens lange arm at det er blitt begått et grovt lovbrudd, og at det lovbruddet gjelder deg selv, deg som menneske.
Du har sagt i fra på en måte, og du har gått den tunge veien med å si i fra og sette en standpunkt for hva du føler og mener. Det i seg selv kan kanskje gi deg en slags fred til å kunne konsentrere deg om deg selv, kun deg selv og din vei videre?

Jeg blir litt rystet når jeg ser du skriver at de satt og lo av det!
Hva i alle dager får noen til å gjøre slikt? Man ler ikke av den slags "til vanlig" en gang! Nei, det falt ikke i god jord hos meg gitt.

Jeg håper dagene dine ikke preges av kun dette, jeg håper du har noen lysglimt, noe fint også.

Veldig bra jobba!

Skrevet for 1 år siden #