Har begynt å bli bevisst mange ting nå i voksen alder.Og en stor og vond ting er overgrep.Jeg husker ikke noe, men kropp og sjel har jo tatt skade.Jeg har i alle år rast rundt som en tulling..skikkelig rast rundt.Hyperaktiv som idiot,ser jeg nå.Nå sitter jeg med angst,mister mer og mer kontakt med de venner.Leste litt om ettervirkningene av overgrep..Og ja her sitter jeg,har i alle år ikke "klart"for mye nærhet til selv mine barn..nå vet jeg hvorfor..og tenker på den jæ...dritten MR.OVERGREP
som har styrt livet mitt..har verdens herligste mann, men selv der er alt ødelagt..men en ting på min "korte"vei hit jeg er nå,så har jeg bestemt at jeg skal ut av dette..har jo ikke begynt å bearbeide vet jo ikke hva jeg går til akkurat der da.Men slik jeg har det nå går det ikke lengre..Har det vondt,men skjønner ikke egentlig hvorfor??Vanskelig å skrive med "rette"ord om alt som rører seg inni meg..men er bombe sikkert ikke den eneste.Men så er det så utrolig vondt å gå i hverdagen alene med dette,har ikke snakket med min mann..synes det er dumt på en måte å si at jeg er redd og skvetten,vil bare være helt alene,først når ungene er gått på skolen er jeg trygg..inne i huset,inne i bilen..Skulle ønske jeg hadde noen i nærheten å støttet meg til,føler meg så alene.
jeg har det vondt...hvorfor??
(2 innlegg) (2 deltakere)-
Skrevet for 2 år siden #
-
Kjære deg kjenner meg igjen i mye du sier, jeg o føler meg tryggest hjemme, eller i bilen. Dette er sosialangst, man synes det er vondt og vanskelig og møte folk. Håper du kan få hjelp, det er for vondt og vanskelig og gå alene med dette, det trengs noen som kan hjelpe en med og sette ord på og nøste opp trådene. ønsker deg alt godt
"Det er tungt og ta tilbake en barndom som er tapt"Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.