Innhente dokumenter var tøffere enn jeg trodde
(4 innlegg) (3 deltakere)-
pia
MedlemJeg har lenge gått og vurdert om jeg skulle innhente alle papirer som har blitt skrevet om meg fra jeg var liten. Litt fordi jeg var nysgjerrig, men mest fordi jeg kanskje trodde at det ville bli lettere for meg å huske. Mye husker jeg, men det virker som at de vanskeligste tingene fortrengte kroppen min automatisk. Jeg ahr gått til samme psykolog i fire år nå, og det er ikke før nå det siste halve året at jeg har klart å snakke om dette. Jeg brukte en hel uke på å kopiere papirene mine. Jeg fikk sitte på et eget rom hos barnevernet, der de hadde hentet opp alle sakene fra arkivet. Jeg var nok ganske tøff i maska når jeg begynte, men det harde ansiktet forsvant ganske fort etterhvert som jeg leste meg igjennom en del. Jeg datt helt i sammen og visste ikke hvordan jeg skulle komme meg igjennom det. De første dagene satt jeg i en stol hele dagen og bare stirret i løse luften, trodde et øyeblikk at jeg var på vei til å miste meg selv. Jeg klarte ikke å snakke med samboer eller være rundt min sønn når han lekte, jeg var totalt borte. Psykologen min skjønte fort at jeg hadde det vanskelig tror jeg, for jeg fikk timer på dagen. Men heller ikke hos han klarte jeg å få utløp for alle følelsene som kom tilbake etter så mange år. Og jeg ble rasende på meg selv etter hver time hos han, når jeg innså at jeg bare hadde sittet der og spilt hard for han. Og det var jo ikke det jeg egentlig ville... Men for noen dager siden fikk jeg bekreftet en del bilder og drømmer. Jeg begynte å huske mere som gjorde at de siste brikkene som manglet, falt på plass. Da så jeg min stefar klart og tydelig, så det skjeve og litt usikre smilet hans, mens jeg satt på hans fang. Husker jeg hadde på meg en nattkjole, som skled opp da han plasserte meg på sitt venstre lår. I bakgrunnen hadde han satt på en pornografisk film, og den ble ikke lenger så spennende da han sluttet å spise maten han hadde foran seg på stuebordet og rettet fokuset mot meg. Da ble han mere opptatt av å bruke bestikket for å beføle meg nedentill med... Den episoden var det enden på en gaffel, mens andre ganger har det vært andre gjenstander. Rapporten fra aker sykehus da jeg var 7 år, forteller at både vaginalt og analt var utvidet. Jeg kan ikke huske at han gjorde noe analt med meg.... men jeg ser jo at jeg har klart å fortrenge det andre i så mange år. Så om det er tilfellet, så kommer det vel for en dag. Egentlig så begynte det hele på en helt annen måte. Det var mest mamma som fikk gjennomgå de tingene han gjorde mot meg først, men da foran meg. Husker en gang jeg satt og spilte tv spill, da lugget han mamma ned mot gulvet, til hun frivillig la seg ned. Der gjorde han de groveste ting med henne og innimellom drog han bare et ullteppe over dem, men jeg hørte jo alikevel hva som foregikk. Men etter som tiden gikk, så mistet han vel interessen for mamma og da var det min tur.... Det er så utrolig tøft å lese alle disse papirene. Tøfft å lese hvor vannsjøtet jeg egentlig var, at de reiste fra meg i helgene når jeg bare var 5 år, og at jeg ikke fikk mat, ihvertfall ikke når min stefar var hjemme. Rapporter fra barnehage og andre som var bekymret, forteller at jeg på vinterstid ble observert ute på sene vinterkvelder, iført kun strømpebuse og trøye. Jeg har mest lyst til å skjelle ut mamma etter noter, fly på henne og spørre henne rett ut hvorfor hun lot meg gå igjennom alt det her. Hun har ødelagt livet mitt, jeg har blitt så skadet på så mange områder der jeg egentlig skulle ha fungert så fint. Og jeg har mistet sa mange år! Deilig å få skrevet ned frustrasjonen min nå. Jeg klarer ikke å snakke med samboer, klarer ikke å innrømme at jeg har en tøff dag en gang, og da er det så godt og kunne skrive ned alt søppelet her. Er ikke meningen å virke klagete.... er bare det at jeg bare har dere her, som jeg kan få utløp for alt dette. Takk....Skrevet for 3 år siden # -
ni
MedlemKjære Pia, jeg må si jeg beundrer deg når jeg leser dette. Du virker så utrolig tøff og rettskaffen. Det virker som du sorterer de vonde opplevelsene på en veldig god måte når du skriver. Det høres ut som et stålbad, det å lese rapportene fra barndommen din. I ettertid vil du helt sikkert være glad for at du har vært gjennom det! Selv om du foreløpig ikke klarer å snakke med samboeren din om dette, har du i hvert fall fått skrevet det ned til oss. Kanskje du får snakket med ham nå, som du har fått sortert noen følelser?Skrevet for 3 år siden # -
pia
MedlemTakk for det ni
Jeg har alltid hatt en merkelig sterk måte å "slenge" bort alle vonde tanker, men det er også det som gjør at jeg sliter så mye nå. Jeg bruker så masse krefter på og ikke tenke, at det går utover både psyke og kropp.
Jeg har lest veldig mye nå, sittet oppe dag og natt. Har hatt med litt til psykologen min også, som leste det sammen med meg.
Men det jeg har merket nå de siste dagene, er at jeg har blitt så kald. Mer enn det jeg har vært til nå egentlig... Nå føler jeg at det ikke var så ille, at jeg ikke skal henge meg oppi det o.s.v
Det er sikkert en måte å beskytte meg selv på, ikke vet jeg. Men det sliter mer på meg at jeg er slik nå.... Trodde kanskje jeg skulle bryte sammen og gråte litt jeg men....Skrevet for 3 år siden # -
Synnemor
Medlem[quote=pia]Det er sikkert en måte å beskytte meg selv på, ikke vet jeg. Men det sliter mer på meg at jeg er slik nå.... Trodde kanskje jeg skulle bryte sammen og gråte litt jeg men....[/quote] Tøffe rapporter der, pia. Du er sterk som har tatt tak i det og gått gjennom dem. Det kommer sikkert en dag da du klarer å gråte over det. Kroppen din reagerer sikkert med at du ikke klarer å ta inn alt nå. Hvis du vil gråte, så kan du prøve å se deg selv som det lille barnet igjen. Jeg har gjort det. Snakket til meg selv som det lille barnet som ble tråkket på, ydmyket og gjort utrygg i sitt eget hjem. Da kommer gråten. Det er enklere å gråte for et annet barn enn for seg selv. Så hvis man ser seg selv som barn fra utsiden, som en litt annen person på en måte, så klarer man bedre å ta inn over seg alt det fæle og ydmykende man måtte gjennom.Skrevet for 3 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.