Ingen ende....
(1 innlegg) (1 deltaker)-
Line66
MedlemIngen ende? Min historie startet da jeg var mellom 8 og 10 år og ble missbrukt av min far sin yngre bror en hel sommer (som jeg husker) Nå 42 år gammel har jeg opplevd et helvete og fått slengt alt rett i ansiktet igjen. Jeg er mor til 5 der av 2 biologiske barn. Jeg traff en enkemann for 10 år siden med 3 barn. den gang 2,5 år, 7 år og 10 år og hadde selv en datter på 10 år. Etter vel 2 år flyttet vi sammen. Mitt mål var da og skape en stor og lykkelig familie med gode grunnleggende verdier. En kamp jeg ser i dag har vert mislykket fra starten, ikke på grunn av meg som levde på en drøm, men fordi eldste barnet (gutt) har forgrepet seg på 3 av barna, de rav min eldste som nå er 20 år. De er nå (S) 6 år- Jente, (J) 13 år Gutt , (V) 17 år - Jente, (A) 20 år - Jente. T(20) år overgriper - Gutt Jeg fortalte mine barn tidlig i enkle former, om mitt eget overgrep for at de skulle forstå hvor grensene gikk - men tydeligvis for sent og til lite nytte. For halvannet år siden var vår felles datter(S) og yngste til min mann (J) i dusjen sammen med meg tilstede. Jeg spøkte og sa at hun ikke måtte gå lengre bakover for da kom hun borti tissen til J Da kunne S fortelle at hun hadde suget og sleiket på tissen til J. Han benektet det i første omgang. Jeg sendte S opp til søsteren sin på da 15 år (V) og tok J med meg på kjøkkenet til en prat. Han innrømmet forholdene, men kunne også fortelle at V hadde forgrepet seg på han en helg vi var på hyttetur, flere ganger. Jeg fikk roet han ned, lagt han og S i seng. Da måtte jeg sette meg ned med V som også innrømmet forholdene med stort ubehag. V kunne igjen fortelle at storebroren (T) hadde forgrepet seg på henne allerede i 6 års alderen (som vi vet) og hadde bedt henne gjøre flere seksuelle tjenester spesielt fra han var 17 til 18 år. Over en halvårs periode kom det fram mer og mer informasjon som at han også hadde prøvd og gjennomføre samleie flere ganger på V, som igjen er hans biologiske søster. Rett over nyttår nå, kom det fram at han også hadde tatt jomfrudommen på min eldste datter som er jevn gammel med han, nå 20 år og har presset henne til sex fra hun var 11 og fram til høsten 2008. Min datter var et lett offer for T, fordi hun i samme periode opplevde en traumatisk mobbe historie, som resulterte i at hun måtte bytte skole siste året på barneskolen. Hun var mye alene, lite venner og veldig usikker og utrygg på seg selv det ble vanskelig og vanskeligere for begge jentene og avslutte etter vert som tiden gikk. T kom med trusler og de var redd for konsekvensene ved og måtte fortelle dette (de viste ikke om hverandre) J bærer preg av og være missbrukt, men husker ingen hendelser. Vi har selv oppdaget ved to tilfeller at T har vist han hvordan han skal få ereksjon da J var rundt 4 år, men vi vet ingenting om hvordan. Dette skjedde på et tidligere tidspunkt der alt dette andre var uvirkelig. Vi tok den gangen de begge for oss og sa til T at han ikke hadde noe som helst med og lære J disse tingene Etter første ledd av historien tok vi T for oss og spurte han om dette ungene fortalte. Han innrømmet alt, men fortalte ikke noe mer ytterligere. Han viste lite anger, virket ikke lei seg, heller likegyldig (han var på dette tidspunktet flyttet hjemme i fra). T har vert en vanskelig unge og oppdra og vi har møtt mange utfordringer. Mye stjeling, lyging og store problemer med å holde avtaler og tider. Har hatt sterke reaksjoner på små ting, utreagerer voldsomt og lager mye oppstyr og for så og ikke se noe han vil ha forandret. De siste årene bodde han hjemme på lånt tid Jeg har egentlig en laaang historie om disse årene med mye kamp, frustrasjoner og lite hjelp fra det offentlige Da alt dette kom opp ble jeg bekymret får vår felles datter som nå er 6 år (S), som i lengre tid hadde klaget på vondt i tissen og rumpen. Hun var igjennom en omfattende undersøkelse, men de har konkludert med at hun ikke er blitt missbruk undersøkelsen viste en noe utvidet vagina, men likevel innenfor det normale og adferden hennes ga også tegn på at det ikke foreligger noe. Men jeg vil nok aldri klare å frigi tankene helt og klare og være helt sikkert. Klagingen avtok også etter at dette kom opp. Hun har også selv sagt at ingen andre enn J har vert borte i tissen hennes. T innrømmet alle forekomstene av missbruk, men J sa han at han ikke husket, men med S sa han konsekvens nei, at han ikke hadde rørt henne vil gjerne tro på det, men For å takle dette ble helsesøster, som vi har hatt en god dialog med helt fra S var født, kontaktet, barnevernet ble kontaktet av oss og lege. Barnevernet anmeldte T etter at det kom fram at han også hadde prøvd flere ganger å ha samleie med søsteren sin. De forventet ikke at vi skulle gjøre det og fritok oss for ansvaret. Det siste året har vert sterkt preget av dette ungene har godt til Bup og psykolog, vi har hatt jevnlige samtaler med barnevernet, familieterapeut og nå miljøterapeut. Jeg har selv vert i kontakt med incest senteret for å få råd og har oppfølgning på VOP. Jeg går nå på antidepressive for å dempe panikkangsten min og for å gjøre hverdagen min mindre traumatisk, Dette hjelper, men føler jeg lever i en boble. Faren til disse barna jobber mye og jeg tror nok han har prøvd og gjemme seg fra problemene og overlatt mye til meg. Han ble vel handlingslammet og viste ikke hvordan han skulle forholde seg til både overgriper og ofrene. Dette har nå bedret seg noe. T har fått forbud mot og nærme seg ungene og hjemmet vårt, først av meg og så fra barnevernet. Men det og være til stede i alle ledd både for faren til overgriper og ofrene, og samtidig ta kampen om den riktige hjelpen, være en støttespiller og samtalepartner for alle ungene, har slitt meg fullstendig ut. Jeg kommer meg ikke ut av boblen jeg lever i, prøver, men føler alt er et ork, er lei meg, dårlig samvittighet, tenker mye, føler meg utilstrekkelig, sliter med backflash og er blitt usosial. Samtidig så er det kampen som holder meg i gang. Er 75% uføretrygdet og hadde aldri klart og jobbet mer enn 25% som er slitsomt, samtidig som det er godt for hodet mitt. Har en del helseproblemer og går med mye smerter. Jeg kjemper vær dag, men føler meg veldig alene og er fortvilet over hvor lite resten av familien engasjerer seg, spesielt på far siden. Denne familien hadde aldri klart seg uten meg. Jeg vet jeg har gjort mye riktig og fått mye hjelp, til tider alt for mye og forholde seg til. T var i forhør hos politiet nå mandag, jeg, V og A har vert innkalt som vitne, med tilhørende samtaler i forkant med vær av ungene for å forklare de at de måtte være ærlig og huske mest mulig, og at de ikke måtte være redd. De har begge fått bistandsadvokat. Oppe i det hele så klarer jeg ikke å la være og tenke på hvor er jeg oppi alt dette hele drømmen min ble knust, alt jeg har kjempet for raser sammen Min egen incest slo bena under meg finner ikke livsglede, vær dag er en kamp å komme gjennom. Jeg bruker alt overskuddet på ungene, selv om jeg føler jeg ikke har mer og gi, så gir jeg, men hva med meg . Innlegget kunne sikkert vert 3 ganger så lang, men tror jeg slutter nå Kankje jeg skriver igjen men jeg lurer på -> Hvordan skal jeg leve videreSkrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.