Klarte jeg å snakke litt om volden...at han slo meg med belte og handa på rygg, rumpe og lår. gjerne i forbindelse med overgrep, allerhelst så slo han om jeg gjorde noe klumsete som å søle vann,miste noe i gulvet,slåingen ledet gjerne til overgrep...ugghhh
er skikkelig dårlig i nå,kvalm og uvell...da jeg var 8 eller 9 hadde jeg synsundersøkelse hos helsesøster, melding med til skolen om at jeg måtte gå tidlig...hadde fått beskjed om å gå innom kontoret hans på veien ( han jobbet i samme bygning som helsestasjonen) for å sette sekken igjen der...da jeg kom dit låste han kontoret og ville jeg sku ta ____ i munnen ,men jeg nektet for det var jo andre folk rett utenfor....som straff knakk han armen min, heldig vis venstre arm...det var vinter og jeg fikk beskjed om at jeg måtte si jeg datt på isen...det var det jeg sa !
venninnene mine på den tiden spurte og sa ofte hvorfor gjør du allt han sier ? jeg gjorde ALT han sa, uten spørsmål ...uten å nøle...uansett på godt eller vondt.
Men som psykologen sa i dag, det at de spurte ....det beviser at det VAR SYNLIG, ikke hva som var galt, men at det var NOE.... å jeg vil tro at når barn stiller slike spørsmål så må jo noen voksne og ha sett....
moren min var for svak...hun rømte inn i alkorus og søvn..blind for hva som skjedde.
i dag er jeg totalt utenfor...trist å lei meg !
Jeg får ofte mer vondt av å vite hva andre er blitt utsatt for enn hva som gjelder meg selv. Jeg klarer meg liksom uansett, men ser ikke på det som noen selvfølge at andre gjør det, jeg har vert en mester på å skjule mine ting i mange år, men er glad for at jeg endelig har åpnet døren. Synes du Pernille er kjempe tøff som har klart å snakke om dette til psykologen å skrive det her, det står det stor respekt av! Kjempe stolt av deg 
Tipper og håper du føler deg endel lettere nå 