Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Synnemor
   Medlem

   Hvordan gjør dere det med sosiale sammenhenger og slikt i familien, dere som har turt å være åpen om det som har skjedd dere? Jeg mener i selskaper og slikt der du og overgriper tidligere deltok sammen? Jeg er i alle fall veldig klar på at jeg ikke kommer til å be overgriper hjem til meg mer. Bursdager, barnedåper, konfirmasjoner og slikt blir uten han, i alle fall i en del år fremover. Det skal gå greit, tror jeg, så lenge de andre gjestene er klar over hvorfor han ikke er invitert og derfor ikke stiller spørsmål om det. Men hva når man blir invitert til feiringer hos slektninger, der overgriper også inviteres? Går det an å spørre om tilrettelegging? F.eks. at man kan få komme til en annen tid på dagen for å unngå å møte overgriper? Går det an å spørre om å slippe å få bordplassering ved siden av overgriper? Akkurat nå tenker jeg som så, at dersom jeg unngår alle slike sammenhenger, bare for å unngå å møte overgriper, så melder jeg meg på en måte ut av familien og lar overgriper fortsette å ydmyke meg. Jeg tenker at han og det han har gjort ikke skal få påvirke den jeg er og hva jeg gjør i samme grad som før. Jeg grubler litt på dette nå, for det vil bli en del slike sammenhenger for meg i tiden fremover. Runddager og slikt kan man jo stå over, men konfirmasjoner, barnedåper, bryllup og slikt har jeg jo lyst til å stille opp på, for å hedre den det gjelder. Hvordan gjør dere andre det?

   Skrevet for 2 år siden #
2. 

   Heidi
   Medlem

   Hei Synnemor =) Jeg ble bedt i barnedåp til min søsters datter, og var redd for at overgriper (min søsters far) også skulle dit. Tenkte mye på det, og snakket med folk utenfor familien. Kom fram til at om han var bedt, ønsket jeg ikke å delta! Men at jeg isteden ville ta med meg min lille niese dagen etter, og ha det koselig sammen med henne, som jo var hovedpersonen. Jeg spurte min søster om hun hadde bedt sin far, før jeg svarte på invitasjonen. Han var ikke bedt, og jeg deltok da selvfølgelig. Om han hadde vært bedt, ville jeg holdt meg til planen min. Jeg ville ha hedret den som skulle hedres, men uten å møte opp der overgriper var tilstede. Lykke til =) Klem.

   Skrevet for 2 år siden #
3. 

   Piamor
   Medlem

   HEI SYNNEMOR En gang var jeg der du er nå, jeg selt med dårlig savitighet uansett hva jeg gjorde. Dro jeg i selskap så sviktet jeg selv og følte vel at jeg utsatte meg for så store press som førte til at jeg fikk tilbakefall. Det ble marertitt på natta, mange våkennetter med angst og ny depresjonsrunde.. Jeg var vel redd for de andres reaksjoner på at ev ikke var tilsted ved slike familisammenkomster. " er det ikke slik i normale familier da og alle ønsker vel å være innen den katogorien... Men for min egen del så måtte snu denne trenden for at jeg selv skulle bli bedre, ja jeg har vel blitt beskylt for å være egoistisk. Men nå er det min tur til å få et godt liv, dermed måtte jeg ta noen tøffe valg som førte til at jeg har kuttet ut all kontakt med mine nermeste familie som søsken , mor og stefar. Nå konsentrerer jeg meg kun om barn og barnebarn dette er min familie nå og for øyeblikket er det nok. Jeg har ikke tatt sjanse på møte de andre jeg vet ikke om jeg er blitt sterk nok dette ennå.... Tiden får vise, så jeg får vel være det sorte får en god stund til, for det er jo tross alt jeg som har trekt meg Det iallefall det jeg får høre av min kjære mor å kompani.... Men dem om det. Hvorfor skal jeg fortsette dette dobbeltlivet, det har jeg vel gjort alt for lenge som det er. Nei nå er det min tur, når er det jeg som bestemmer over mitt eget liv og det er en så god følelse. Føler driver å bli født på nytt og det er jeg som er sjefen og ikke alle andre.. For vær gang jeg klarer å sette de grensene som føles er riktig for meg og jeg klarer å gjennomføre den så er det en stor seier... Klem fra Piamor

   Skrevet for 2 år siden #
4. 

   Lilo
   Medlem

   Hei Synnemor... Jeg lot være å gå i begravelsen til en venninne av meg for et par uker siden, da jeg visste at overgriper var der. Jeg pratet med en venninne som skulle i begravelsen, som har vært utsatt selv(ikke av ham), og hun hadde full forståelse for at jeg ikke ville gå. Klart jeg syntes det var trist å ikke kunne delta i siste farvel med min venninne, men jeg vet at hun også ville forstått..... Jeg vil anbefale deg å unngå å gå i selskap der overgriperen er. Du må beskytte deg selv og ta vare på deg selv... Om familien din reagerer, så viser det bare deres mangel på forståelse. Å møte ham, vil bare gjøre deg vondt... Ta vare på og prioriter deg selv..... Lykke til:) Klem

   "Ta tilbake makta!!"

   Skrevet for 2 år siden #
5. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Jeg setter meg bevisst lengst unna som mulig om jeg må være under samme tak eller i samme område som ham. Og ALDRI alene sammen med ham mer. Resten av "familien" vet hva som har skjedd, men jeg har ikke noen "familie" igjenn. For jeg har ingen støtte eller forståelse, ingen spørr hvordan jeg har det virkelig eller bryr seg på noen som helst annen måte.

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 2 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.