Hvor mye skal vi lære barn om overgrep??
(15 innlegg) (8 deltakere)-
Trine
MedlemHvordan skal vi prate med barn for å forebygge og avsløre overgrep? HVa gjør barn i stand til å tørre å fortelle om det de blir utsatt for? Hvordan kan vi gjøre barn kompetente? Vi lærer seksåringer at de må passe seg i trafikken og i første klasse lærer de at det er farlig å røyke og drikke alkohol. Hva er egentlig faren for at en seksåring skal misbruke alkohol og tobakk??? Vi lærer derimot IKKE barna at noen voksne kan være farlige for barn. At noen voksne gjør ting med barn som voksne ikke har lov til. Sjansen for at en seksåring blir seksuelt misbrukt er hundrevis ganger større enn sjansen for at de skal begynne å røyke eller drikke i den alderen . Men likevel gjør vi ikke barna våre kompetente nok til å tørre å si fra dersom det skjer og mange vet ikke at det som skjer med kroppen deres er ulovlig/unormalt.. Hva med en heftig diskusjon om temaet???Skrevet for 4 år siden # -
Marte
MedlemViktig tema dette, som burde vært mer aktuelt. Tenk så mange barn som blir utsatt for noe de egentlig ikke helt er klar over hva er, hvordan kan de da si ifra? Men hvordan kan man fortelle små barn om noe så grusomt? Ikke lett for de å forstå, man kan jo ikke akkurat si det rett ut. Men det er abselutt noe barn burde informeres om, det kunne reddet mange.Skrevet for 4 år siden # -
Rosa
MedlemVi som selv er utsatt for overgrep er enda mere redde for å snakke om det med våre barn, enn de som ikke er det. Spesielt når vi er ubearbeidet. Det er en del av bearbeidelsen det å klare å fortelle det til egne barn. Og etter at det er gjort, noe som i mange tilfeller kan ta 15 og 20 år, blir alt så mye bedre for den som er utsatt. Og også for barna. Når man skal fortelle om det er det viktig å ikke gå inn på detaljene. Men fortelle at når jeg var lita var det en slem mann som gjorde ting med kroppen min som han ikke burdte gjort. Det er derfor mamma er sånn eller sånn. Og det er derfor mamma går å får hjelp. Hvis barnet da spør må vi bare svare direkte og enkelt på spørsmålet og ikke si mere enn det. Barna merker at det er noe moren sliter med og blir kanskje lettet når det er fortalt. Etter en stund er det lurt å spørre litt på nytt, husker du at vi snakket om sånn og sånn. Og da vil barnet enten stille noen nye spørsmål. Eller kanskje det rett og slett sier, ja mamma, men det har vi jo snakket om nå. Og da kan man bare la det bli med det. Men det er jo veldig vanskelig for oss som er utsatt for vi har så utrolig mange såre følelser rundt det. En annen ting er dette med at vi ofte sier at nå skal vi sette oss å snakke om noe. Vi skal sitte å se hverandre inn i øynene, for virkelig å vite at vi har kontakt. Da blir det så høytidelig. Og det ligger noen forventninger der. Men barn (og kanskje menn) liker best sidekommunikasjonen. Dvs at man snakker mens man gjør ting, spiller, ser på tv osv. Eller når man kjører barna til trening, i bilen. Da er det ingen forventninger men mere naturlig for kommunikasjon. Dette er kanskje et sidespor, men det var det jeg ville sagt:-) Jeg synes det du sier er en veldig god ide. Det at det blir snakket og undervist om det på skolene. For da slipper man å få denne utrolige sårbarheten fra de som selv er utsatt med på kjøpet. Da kan man informere fra de som ikke er utsatt og som lærer dem alt det andre de skal lære. Og man kan godt underbygge undervisningen med rollespill. Da kan barn lære seg å si fra, sette grenser for egen kropp osv. Det må da være en fin ting å lære uansett. Og det har vi bruk for i alt samspill med andre mennesker. Flere som har synspunkter på dette?Skrevet for 4 år siden # -
jona
MedlemEt kjempe viktiig tema.Håper det kunne ha blitt obligatorisk at barn lærer om overgrep på skolen foreksempel. Jeg gikk jo rundt å trodde at alle hadde det sånn,og at det var "normalt"sjokket var jo dess større og vondere når det gikk opp for meg at jeg var "unormal" Tror mange kunne ha fått hjelp tidligere viss barnet viste litt mer om hva det er og hvem de kan prate med. Man må jo ikke gå i detaljer,men lære barnet om grensesetting og slikt.Skrevet for 4 år siden # -
kristin
Medlem[quote=jona]Et kjempe viktiig tema.Håper det kunne ha blitt obligatorisk at barn lærer om overgrep på skolen foreksempel. Jeg gikk jo rundt å trodde at alle hadde det sånn,og at det var "normalt"sjokket var jo dess større og vondere når det gikk opp for meg at jeg var "unormal" Tror mange kunne ha fått hjelp tidligere viss barnet viste litt mer om hva det er og hvem de kan prate med. Man må jo ikke gå i detaljer,men lære barnet om grensesetting og slikt.[/quote] Jeg er helt enig med deg. Det burde være obligatorisk på skolen med info om seksuelle overgrep. Jeg, for min del, hadde omtrent ikke hørt ordet incest, før jeg kom meg vekk fra overgriperen! Tausheten rundt det var enda værre på den tida, har jeg inntrykk av, så der har samfunnet kommet litt lengere nå. Nå er det ikke et hysj ord mer.Skrevet for 4 år siden # -
kristin
MedlemLitt fra en rapport fra REDD BARNA: Barn og unge gir lett fremmede tilgang på privat informasjon om dem, og de er lite kritiske til hvilke bilder de legger ut på nettet... Det er ikke uvanlig å ha både navn, adresse, skole, e-mailadresser og bilder på hjemmesiden sin. Noen legger også ut tlf nummer. De fleste ungdommene sier at foreldrene ikke "har peiling" på hva de driver med på hjemmesidene sine, og mange foreldre vet ikke engang at de har hjemmesider....... Ungdommene REDD BARNA snakket med fortalte at terskelen for å møte noen fra nettet, ansikt til ansikt har blitt lavere. "Det er blitt vanlig, nesten litt in" var det flere som sa....... Barn utsetter seg for fare ved å legge ut personlig informasjon om seg selv på internett, og ved å møte folk de ikke kjenner. Det som gjør barn og unge ekstra sårbare i forhold til utnyttelse eller krenkelser, er at de bruker nettet uten veiledning og tilsyn fra voksne, sier rådgiver Elizabeth Skogrand i REDD BARNA..... ..........for noen kan nettmøter i verste fall føre til seksuelle overgrep, utnytting, trusler eller andre krenkelser. Svært få barn forteller om slike opplevelser. Problemet er ikke at barn kommuniserer og treffer venner på nettet, men at noen voksne misbruker den informasjonen barna legger ut om seg selv til å ta kontakt med dem... Ungdommene sa at hvis foreldrene visste mer, så ville det vært lettere å snakke med dem om opplevelser på nett... Skremmende, ikke sant?
Og viser nok en gang hvor viktig det er å FORTELLE barna om både overgripere og andre farer de fort kan bli utsatt for. Vi har litt av en jobb, som foreldre i dag.. hvordan skal vi klare å beskytte dem mot alt? Og når vi forteller om egne opplevelser, når det langt nok inn til dem???? Jeg håper det, men man har jo ingen garantier. Når det gjelder barn/ungdom og internett/mobil, så har jeg hele tiden sjekket tlf deres med jevne mellomrom, og internett får de ikke bruke når det ikke er voksne hjemme(og dataen er i stua, så jeg kan følge med). Ungene raser, og synes jeg er meeeeega kontrollerende! Men hva skal man gjøre da? Jeg sjekker heller en gang for mye, enn å ha min datter, på 12, på "chatting" med "kozegutt22"....Skrevet for 4 år siden # -
Fiona
MedlemHei, jeg er barnevernspedagog og under utdanningen min var jeg på besøk ved et senter for kvinner og barn utsatt for overgrep i Latvia(Riga). Dette senteret hadde utviklet et program som gikk på hvordan opplyse barn om overgrep/at noen voksne kan være farlige. Målet med kampanjen/programmet var blant annet å lære barn at ikke alle hemmeligheter skal være hemmelige, noen hemmeligheter er det viktig at noen får vite. Man kan fortelle hemmeligheten sin til en lærer, helsesøster, en voksen man stoler på etc. Som endel av programmet viste de videoer på skoler (tror de også sendte de på barne tv) og hadde egen telefonlinje barn og unge kunne ringe til hvis de trengte noen å snakke med. Gjennom videoene fikk barna se situasjoner som kan oppstå (noen kommer når man er i badekaret o.l.). Hva kan ungen gjøre da (rope på noen, si at dette er ikke lov o.l. eller viktigst av alt lære barna: IKKE hold på slike hemmeligheter). Et av budskapene var å lære barn at voksne ikke har lov til å gjøre slikt. Videoene viste ikke at noe skjedde, men jeg vil tro at de var filmet på en slik måte at barn som har blitt utsatt for overgrep eller barn som havner i slike situasjoner ville skjønne hva det var siktet til. Og forhåpentligvis vil barna vite hva de kan gjøre i slike situasjoner etter å ha sett videoene. De fra senteret reiste også rundt på skolene og fortalte om senteret. (Hvis jeg ikke husker feil tror jeg de holdt kurs for lærere også, hva skal en lærer gjøre hvis et barn forteller om overgrep, og hvordan se signaler på at barn er utsatt for overgrep) Jeg føler at den kampanjen eller lignende kampanjer burde bli gjennomført i Norge, det er desverre altfor mange barn som ikke vet at overgrep er unormalt og/eller hva de skal gjøre når overgrep skjer. Synes ellers det som er nevnt om f.eks å snakke med barn mens de gjør en aktivitet er viktig. Merker det selv i yrket mitt at det er lettere for barn å snakke hvis de får gjøre noe annet samtidig; tegne, gå tur, spille spille, kjøre bil o.l. Det med rollespill og grensesetting er også ting jeg synes en bør ta tak i! Håper dere synes dette var et nyttig innspill.. Jeg kan jo forsøke å finne ut hva det senteret het og hva programmet het.. Husker det desverre ikke nå.. Er jo kanskje noe en kan ta tak i/prøve å få gjennomført?Skrevet for 4 år siden # -
kristin
Medlem2,5 år er vel litt tidlig.. hun vil ikke skjønne hva du snakker om, uansett. Jeg vil anbefale deg å vente til du kan ha en samtale med jenta di. Til hun forstår hva du sier, og kan stille spørsmål ved det. Du må nesten se det an, for det er jo forskjellig fra unge til unge, og noen forteller det tidligere enn andre. Jeg, for min del, snakket med min datter om det etter at hun hadde begynt på skolen. I begynnelsen fortalte jeg henne bare om overgripere generellt, at hun må fortelle meg dersom noen gjør noe slikt med henne, at det ikke er lov, uansett hve de sier.Jeg fortalte henne ikke at jeg selv han blitt utsatt for det. Nå er hun 12, og det er først nå, for ikke lenge siden, at hun har fått vite mer om min fortid, for nå er hun moden for å takle det.Skrevet for 4 år siden # -
Zina
MedlemGodt og aktuelt tema.. vanskelig å komme frem til et konkret svar.. Umiddelbare spørsmål jeg stiller meg er: Hvordan skal jeg lære barnet mitt å beskytte seg selv? VS dette: Når skal jeg berøve barnet mitt den uskyldige tanken og naive troen på at verden bare er et godt sted hvor "alle" bare er gode og snille mot hverandre? Hvor langt kan jeg gå i å beskytte barnet mitt før konsekvensen kan komme til å bli at jeg berøver henne den friheten hun bør få (besøke venninner fra barnehagen uten mor, overnatting osv). Kjenner magen min knyter seg ved disse tankene.. men vet også av erfaring at klarsynet følger smerten det er å åpne seg... Datteren min er 4. Selv er jeg 32 og føler meg forsåvidt gjennombearbeidet... men èn ting skremmer meg: å en dag få vite at noen har forgrepet seg på min prinsesse.. Dermed stiller jeg spørsmålene igjen; i håp om åpen refleksjon rundt tema... Hvor langt kan jeg gå i å beskytte henne? Hvordan kan jeg lære henne å beskytte seg selv?Skrevet for 4 år siden # -
Rosa
MedlemJeg er ingen fagperson, jeg har bare noen tanker rundt dette. Barn er født med naturlige grenser. Hvis ingen barn eller voksne går over disse grensene og strekker grensene lenger pg lenger vil de naturlige vite hva som er rett og galt for dem. Det er flere måter å bryte ned grensene deres, dvs ikke respektere barnet når det setter grenser, ta på steder det ikke er nødvendig å ta på, straffe det osv. Prøv å legg merke til ditt barn. Har det grenser? Har DU grenser. Er du et tydelig menneske? Setter du grenser når noen tråkker over? Hvis vi er tydelige mot barna og sier tingene som de er så vil de forstå. Og de lærer jo først og fremst av hvordan vi er og ikke hva vi sier. Men man kan selvsagt fortelle at det finnes noen voksne som ikke vil en godt, som man ikke kan stole på osv. Og hvis det er noen det er noe "rart" med, at intiusjonen vår sier oss at her ER noe feil, så er det ofte riktig. Man skal lære barna sine å stole på det intuisjonen sier dem. Skal vi fortelle om overgrep er det viktig å ikke gå i detalj men bare la dem forstå at de bestemmer selv over egen kropp og at ingen skal få ta på dem på steder de selv ikke har lyst å bli berørt. Ikke fortelle barna om de overgrep du har vært utsatt for hvis du er ubearbeidet og ikke har klart å legge det bak deg. Vent til klarer å fortelle det på en måte som oppfattes riktig av barna.Skrevet for 4 år siden # -
kristin
MedlemKjære mamma mia
Velkommen skal du være. Her blir du mottatt av alle. Dette er faktisk et av de få forum der det ikke forekommer "drittslenging" medlemmene imellom - er min mening, iallefall, da jeg har vært, og er, innom flere ulike forum. Det som er så flott her, er at ingenting blir sett ned på, og kalt dumt, alt blir tatt like alvorlig. For det er jo faktisk det det er; alvorlig, det hverenkelt opplever/har opplevd.
Det kan se ut som at gutten din enda sliter med det han har vært igjennom, ja. Og det er helt normalt. Jeg ville egentlig ha blitt litt overrasket hvis han bare kunne ha gått videre som om ingenting har skjedd. Har han fått noen form for terapi i etterkant? Kanskje han fortsatt burde få terapi, av noen form? Noen på barne og ungdomspsykiatrisk å snakke med, kanskje? Det er viktig at han får bearbeidet dette skikkelig, så han en dag kan snakke om dette uten å være flau, uten å føle at dette må ingen vite om.
Når det gjelder skolene, så tror jeg det er vanskelig for undervisningspersonell å sette seg inn i alt rundt seksuelle overgrep. Det er et "ikke tema" på skolene, har jeg skjønt... :grr: Og så er det desverre ofte sånn at dersom en unge har litt å slite med, og ikke er helt "som alle andre", eller som skolen vil at ungene skal være, så har de som regel ikke kompetanse nok til å håndtere slike situasjoner.Skrevet for 4 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.