Hvor lite er nok?
(5 innlegg) (5 deltakere)-
Guest
MedlemFørste gang jeg gjør noe slikt...og min "historie" kan nok sikkert ikke sammenlignes med deres. Men føler at nå måtte det bare komme ut! Blir også veldig takknemmelig for tilbakemelding! For akkurat nå føler jeg meg LITE normal, og kanskje litt småsyk. Skulle nok egentlig lagt dette ut en annen plass kanskje, men føler ikke jeg har nok å gå på for å registrere meg... Uansett. Kan ikke huske helt hvor gammel jeg var, men tror sånn ca. 8-9. Jeg hadde ikke så mange venninner, så var stort sett med gutter. To av dem bodde ved siden av, og var på samme alder som meg. En dag bad de meg plutselig kle av meg, og legge meg ned. Kan huske de kom med noen trusler og jeg var veldig redd. Men jeg gjorde som de sa. Skal ikke gå inn i detaljer...husker ikke alt nøyaktig heller. Men det var vertfall berøring der og bruk av div gjenstander. Dette skjedde flere ganger (ikke spør hvorfor jeg fortsatte å være med dem..). De fleste gangene var det bare de to og meg, men noen ganger var lillebroren til en av de med og hans kamerat. De passte på at ingen så det eller holdt armene mine. Jeg var til slutt helt ødelagt og Mamma spurte hva som var galt. Klarte ikke sette ord på alt, men nok til at hun ringte til foreldrene deres. Det skjedde ikke flere ganger etter det. Problemet mitt er at jeg nå er blitt 23 år. Og dette preger fremdeles livet mitt! Klarer ingenting som har med gutter/seksualitet (<-har forresten aldri sagt dette ordet høgt før) å gjøre eller fysisk kontakt. Synes alt er motbydelig og ekkelt. Har dårlig selvtillit, klarer ikke sove om nettene og har mye magesmerter. Slitt med selvskading i mange år men har endelig klart å slutte. Hvordan kan noe så lite ødelegge så mye? Vi var jo venner...og på samme alder. De var vel bare nyskjerrig! Selv om dette ikke var noe gjensidig "lek" -> jeg ville ikke! Og jeg klarer ikke legge dette bak meg. Føler det er på tide å få meg hjelp, men syns ikke dette er noe som "fortjener" det. Var veldig liten og "søt" når jeg var liten og har sittet på menns fang mot min vilje og noen av min storesøsters venner gikk rundt og bar på meg og tok på meg hele tiden, til jeg begynte å gjemme meg hver gang de kom på besøk. Men vet ikke om det har noe med det å gjøre..? Kan dette sies som overgrep? Eller er det bare meg som overdriver?Skrevet for 4 år siden # -
kari
MedlemKjære Leigh. For det første, takk for at du deler dette med oss. Bare ved at du gjør det, har du tatt et steg i riktig rettning. Plassen du legger din historie ut på, er også helt korrekt. For det andre, du er nok en helt normal jente, men du har opplevd ting som gjør at du føler deg unormal. Det du opplevde sammen med dine venner har nok satt sine spor, og det er absolutt noe du bør ta tak. Kjempeflott at du har klart og slutte med selvskaingen på egen hånd. Dette er problematikk som du MÅ snakke med legen din om, det er viktig. Jeg håper du har en lege som har forståelse for hvilke probelmer slike opplevelser kan føre til. Du spør, hvordan kan så lite ødelegge så mye? Disse guttene tok faktisk fra deg muligheten til å få en normal barndom og ungsom. Synes du det er lite da?? Når du kommer i gang med din behandling, vil du nok også få svar på det andre du nevner, hva det har gjort med deg. Du fortjener sannelig å få hjelp etter det du har vært gjennom. Jeg ønsker deg lykke til og stå på videre!Skrevet for 4 år siden # -
Zina
MedlemNok er nok. Et forstyrret/ødelagt/preget forhold til sin egen seksualitet kan være en stor belastning. Du skriver at du synes som har med gutter/sex å gjøre er motbydelig. Det er klart du synes det! Du har blitt tvunget til noe du ikke ville være med på. Noe hele kroppen din forteller deg og reagerer på den dag idag. Klart du skal ha og fortjener hjelp! Noen som kan forløse deg. Noen som fortjener tilliten din og som kan høre på hele historien; hjelpe deg å sortere tankene og følelsene litt. Støttesenter mot Incest kan være et godt sted å være, bli hørt, få ut aggresjon, treffe andre utsatte osv.. Et alternativ er psykomotorisk fysioterapeut hvor man jobber litt mer konkret med kroppen. Dette burde uansett fastlegen din vite alt om. Jeg synes du er tøff som har tatt dette skrittet; det viser at du egentlig selv vet svarene på spørsmålene du stiller, men at du trenger litt veiledning videre i prosessen. Ønsker deg det beste du kan få og sender deg gode tanker
Skrevet for 4 år siden # -
Jenny
MedlemHei Leigh Dette er ikke lite! Alt som er av betydning for deg er stort, og dette har klart vært med på å forme barndommen og oppveksten din - og det nåværende livet ditt. Du skriver at du syns alt som har med seksualitet å gjøre er ekkelt - og det er ikke rart. Jeg tror det er veldig viktig at du lytter på hva kroppen/sjelen din forsøker å si deg, og lar den slippe å oppleve seksualitet på en stund. I et samfunn som er veldig preget av sex er det lett å føle seg utenfor og unormal om man ikke makter det. Dette blir et veldig stort press som kan føre til at man gjør ting man egentlig ikke har lyst til, bare fordi at "det er jo sånn jenter på min alder gjør" eller "det er klart det må bli litt ekkelt før det blir normalt". Nå sier jeg ikke at du må leve i avholdenhet resten av livet, bare at det er godt å kjenne at man ikke "må" en stund. Så kan du ta det opp igjen den dagen det ikke føles ekkelt. Jeg vet ikke om dette er noe du har følt på? Jeg er veldig glad for at du kom til oss på forumet! Her er du ikke alene i problematikken din.Skrevet for 4 år siden # -
DreamAway
MedlemDet er et stort skritt å ta det der med å fortelle sin historie. Men takk for at du gjorde det likevel. Jeg syns det er oppmuntrende at andre klarer å gjøre det. Det gjør at jeg får litt mere lyst til å gjøre det selv. Jeg forstår veldig godt at du syns seksualitet er ekkelt og det er ikke uvanlig. Selv føler jeg det også sånn. Jeg håper at du har noen å snakke med. Ikke fordi det er så viktig at andre vet. Men fordi det gjør det enklere å klare litt opp i det rotet av følelser man sikkert sliter med. Også blir det litt enklere å forholde seg til det som har skjedd for hver gang man forteller det til noen. Takk og Lykke till videre! Skrevet for 4 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.