Åh,klemmer og nusser og pusser ,og roser og alt som er vakkert og hyggelig til deg,Mayalille!
Hva skjedde med meg?
(25 innlegg) (8 deltakere)-
Skrevet for 3 måneder siden #
-
Klemmer tilbake, Litol. Ønsker deg alt godt!
Skrevet for 3 måneder siden # -
Ja er vertfall godt det ja å vite at man ikkje er alene om å ha kvinnelig overgriper.. Trodde ikkje det gikk ann før, så derfor føltes det som var så ekkelt ikkje som et overgrep, bare ekkelt og udefinerbart.. men vet nå bedre, og skjer nok oftere enn folk flest tror.. bare litt mer tabu.. veldig glad for at eg har funnet denne siden her.. betyr mer enn eg hadde trodd
Og håper du finner din stein Litol..som gir det feste og ro, og samtidig ikkje trykker deg lenger ned i driten!!! tusen klemmer!!!!!! -Til alle her inne.. bare for at dere er her inne!! <3
Skrevet for 3 måneder siden # -
Er veldig takknemlig for at dere snakker om dette temaet, Liiz og Litol, det å finne andre som også har kvinnelige overgripere har hjulpet meg veldig.
Kjenner meg sånn igjen i det du skriver Liiz.. Er fryktelig dumt at dette er så tabu, et slags tabu innenfor tabuet liksom. For som du sier, Liiz, er nok store mørketall her..
Klem til deg.
Skrevet for 3 måneder siden # -
Helt greit Liiz...hehe. Likte linken din, var helt nydelig. Det er det jeg savner, kunne gi slipp på all angsten og hatet og bare fly, være fri. Rett og slett bare gjøre det jeg har lyst til uten at noe holder meg tilbake. Klem
You can be as mad as a mad dog at the way things went.
You could swear, curse the fates, but when it comes to the end, you have to let go.Skrevet for 3 måneder siden # -
Kjære deg Binders. Eg kjenner meg igjen når du beskriv noen av minnene som ikke dine. Sånn har eg hatt de og, no når minnene komme fram. Det virker så utrolig, så umulig, så uvirkelig. Men eg har sagt til den vesle jenta inni meg ,at om ingen andre tur, så skal eg tru, når ho fortelle. Og psykologen min er kjempelink. Ho serer nokke sånn som dette: " det er ingen rettsak, dette her. Du skal ikkje bevise at de er sant. Bare fortell de slik de kommer fram, og så kan de hende du finn ut etter ei stund at dette berre er fantasi, men de er ikkje krise. da er de jo bare bra. Men har du fortalt de, og jobba deg igjennom de, og det da kjennes sant, så er de sant." Eg opplever at de ter akkurat slik de er. Minne komme fram. Eg forstår ikkje at de kan gå ann. Eg jobber meg igjennom, og forstår at de er ein del av min barndom.Eg håper du får god behandling Binders. Og har ein flink psykolog. Ha du de kan du kanskje våge å sei litt om det grusomme som er der. For mi erfaring er at de er ingen grenser for kva overgripere kan finne på. Alt er mulig. Eg hadde i alle fall aldri hatt fantasi til å komme på de..
Lykke til videre Binders! klemlyset er sterkere enn mørket!Skrevet for 3 måneder siden # -
Takk for svar, verdifull.
Psykologen din hørtes klok ut. Jeg likte det med at man ikke har noe å bevise. Og at hvis det skulle vise seg å bare være fantasi, så er det bare bra. Det letna veldig når jeg leste det. Det er noe av det jeg er mest redd for, at minnene jeg har er falske og at jeg på en måte har løyet til de jeg har fortalt det til. Men egentlig når jeg tenker meg om så gjør det ikke noe om det ikke har skjedd. Det betyr bare at det er en mindre overgriper i verden og at mamma ikke trenger å føle at hun har svikta meg fordi hun lot han passe på meg. Det betyr kanskje at jeg er gal, men er ikke så ille det heller. Ikke i det hele tatt faktisk.Skrevet for 3 måneder siden # -
Trur ikkje du er gal, Binders. Men kjenner meg igjen. Lurer på de samme sjølv. Men de som er mest sansynlig er at du har møtt ein som er gal. Som har gjordt heilt grusomme ting med deg. Eg satt hos Psykologen min sist veke, og sa: Dei minnene som er komme fram no er så grusomme , at eg kan ikkje tru de kan være sant. Men dei presser sånn på, at eg må berre få dei ut. Og eg beynte å fortelje at overgripar trua meg.. Eg forsto ikkje kva han meinte. Var 6 år, og livredd. Trur de må ha vert noko om at vist eg ikkje teide still, så ... Han voldtok meg i alle fall, med å trenge seg inn bak. Det var så grusomt vondt, så eg måtte berre hyle. Etter på var han så sint, at han holdt meg i beina , utfor eit stup like ved skuret han voldtok meg i. Eg var sikker på at han kom til å sleppe meg utfor..
Det var grusomt å fortelje, og Psy min ville eg skulle gå inn i de. Ho brukte EMDR. Har nok aldri vegra meg så fælt, og skrike så grusomt i heile mitt liv. Men forsto når eg var komt gjkennom de, at de har nok skjedd. Eg "var der jo". "Opplevde de"
Og om de ikkje har skjedd, så er eg så letta no når eg har vert gjennom de. Ein herleg følelse. Det er fortid!! Ei vondt fortid- men ikkje ein vond traume som plager meg!
Fortell ikkje dette for at du skal "synes synd på meg eller noko". Men for å oppmuntre deg til å våge å gå inn i de som virker heilt uvirkelig!! Lykke til. Og bruk den tida du treng....Tenker på deg, Binders.
Klem fra meg!Skrevet for 2 måneder siden # -
En ting til..
Forstår godt at moren din føler hun sviktet deg.Jeg er selv mor, og tror jeg hadde fløt på de samme. Men likevell vil jeg si at du må oppmuntre henne til å tenke at dette var ikke hennes feil.DEtte må overgriper ta på seg. Han har all skyld i dette!!Skrevet for 2 måneder siden # -
Det er noen minner som føles uvirkelige ut fremdeles, de holder jeg for meg selv. De som ikke føles helt feil ut skriver jeg ned her. Minnene jeg har er ikke så klare, det er mer fornemmelser og glimt som kan bli til små ''filmer'' noen ganger hvis jeg slapper av.
Var vondt å lese om dette her, det du har opplevd. Skjønner ikke hvordan noen kan få seg til å gjøre noe sånt mot et barn, helt ufattelig.
Synes du er tøff som gikk inn i det selv om det føltes uvirkelig ut til å begynne med. EMDR hørtes veldig positivt ut, men veldig sterkt ut også.
Har fått en del å tenke på nå. Takk for at du delte det.
klem
Skrevet for 2 måneder siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.