Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   pernille
   Medlem

   Det har jeg tenkt på i dag...
   For meg var det nok evnen til å drømme meg vekk, til en bedre plass...jeg hadde troen på Gud , at han var der å såg hva stefaren min gjorde mot meg. Jeg gikk på speideren, det var en deilig friplass. Feriene hos min pappa var og ett vidunderlig fristed, der sov jeg å sov jeg hele feriene...var helt utslitt hver gang jeg kom til han, husker pappa spurte meg om jeg virkelig sku legge meg nå, det var jo så tidlig...Ja sa jeg, jeg er trett. der sammlet jeg krefter til neste runde hjemme...ellers så var det barndomms vennene mine, jeg var så redd for å ikke være som dem, så jeg kopierte dem å oppførte meg å kledde meg som dem. Å overleve det helvette det var å vokse opp...grøss...av og til vet jeg ikke om jeg skal være glad for det eller ikke !!

   Taushet er overgriperens beste venn....

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   verdifull
   Medlem

   Takk Pernille. Jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg fantaserte veldig, og drømte meg vekk. Lekte at jeg møtte en grei mann i en hytte.Hvem var denne mannen? Var de Gud? Den hytta stod like ved der Skuret var. Mange av overgrepene skjedde i Skuret, så de er litt rart..Den snille mannen gav meg mye omsorg. Han lærte meg å lage ting med hendene, og var alltid snill og mild. Han passet alltid så godt på meg, og tok aldri på meg. Jeg kunne sitte på fanget hans, og være helt trygg. Han sa fine ting om meg til vennene sine, og hjalp meg med leksene . Denne mannen hadde alltid god tid. Så han kunne passe godt på meg. Dette er minner jeg har hatt med meg hele livet. gode minner.Har tenkt på som voksen at jeg som barn hadde ett stort behov for å drømme og rømme. Rømme til et trygt sted, under overgrepene. jeg tror jeg gjorde de. Og når jeg ikke klarte å "forsvinne", vite at under overgrepene var de EN som hjalp meg."Som en jordmor" mannen fra Hytta hjalp meg videre. Hjalp meg hjem.
   foreldrene mine var veldig travle. Hadde ikke tid til meg. derfor kunne onkel lett utnytte meg. Utnytte mitt behov for nærhet,voksenkontakt og gode ord.
   Onkel gav meg omsorg, men krevde sitt igjen. jeg lentete etter ubetinget kjærlighet. Jeg fikke de ingen steder, bare hus mannen i hytta. Jeg har fått opplevd å få denne ubetingede kjærligheten hos Gud, også nå som voksen. Kanksje de er de som gjør at jeg gjennkjenner den..?

   lyset er sterkere enn mørket!

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   Lillejenta
   Medlem

   Jeg tilbringte det meste av fritiden min på rommet mitt, det var et "fristed" for meg. Der satt eller lå jeg i senga og drømte meg bort. Og det var det gode liv jeg drømte om. Og allerede i barneskolealder drømte jeg om å få en snill og god kjæreste som jeg fikk barn med. Det var liksom idyllen min, det å få et barn jeg kunne overøse med kjærlighet. Jeg tror denne dagdrømminga hjalp meg gjennom mange tunge stunder i oppveksten.

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   Litol
   Medlem

   Tar denne utfordringa mens jeg er i gang!
   Den "enkle"grunn at jeg ante ikke at det gikk an å ta sitt eget liv.Eller at jeg var verdig et annet liv:at andre hadde det bedre enn meg hadde jeg ikke overskudd/oversikt til å fatte.Ved 10-årsalderen hadde jeg det 1.jordskjelv i hodet:som hele hodet revnet:kjente det faktisk:slik stress levde jeg under,og da spaltet jeg det vekk:det falt ned i avgrunnen:i landet innenfor.Mistet halve meg.Etter det,hva skal jeg si...Det var en slags psykose,men hva?Jeg er visst et spesiellt tilfelle!!!Men jeg har så mange paralelle liv og et av dem er evig optimist!Litol-jenta:"hun"gir ikke opp.Klem fra meg.(kan jo føye til at vi søstre hadde ubegrenset frihet ute,til å boltre oss:de brydde seg overhode ikke hvor vi var eller hva vi holdt på med:tenker det var positivt:frihetsfølelsen,selv om det var omsorgssvikt sett fra "normalen"(mor orka oss ikke...orka ikke oversikten))

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   pernille
   Medlem

   Det der med spalting kjenner jeg og...man kobbler ut\ forlater den delen av bevisstheten det som er ubehagelig og vondt...både det som gir fysisk og psykisk smerte. å jeg sier bare FOR ETT HELVETTE å kobble på igjen!!! å MÅTTE kjenne på all den dritten *grøss..grøss*
   godt å ikke være alene da :o) selv om det er egoistist sagt....ønsker jo ingen å måtte leve slik! nei huff...hverdagen min som barn , hjemme men han og mamma var bare elendighet...kan ikke huske EN ENESTE gang han var bare snill uten baktanker ...han var en dritt, en voldelig,manipulerende dritt!!! med en syyyyyk trang til å voldta å fornedre små jenter!!!! GRØSS
   Hufffda...ble visst en liten ventilering her jah...sukker!!!

   Skrevet for 1 år siden #
6. 

   pernille
   Medlem

   
   

   Skrevet for 1 år siden #
7. 

   Janne-Helen
   Medlem

   ... godt spørsmål.. Overlevde? Vel hadde kansje ikke noe valg enn å holde ut med skiten kansje? ... hadde bare fremtiden som mål da jeg slulle bo for meg selv å bare være meg... Det skjedde jo IKKE! ...

   Å spalte bort det vonde, rømme fra sannheten, ikke kjenne etter følelsene bare være nummen, en zombie i hodet, jeg bare er...

   Hørte mye på country musikk og sant som er UTEN hadde jeg ikke vært her nå det tørr jeg påstå... Så på filmer å lærte om mennesker gjennom filmer også, de rundt meg var ikke noe særlig forbilde kan e si... Har nokk ett meget feil bilde av mennesker da kan jeg tenke meg, men kan alltids lære noe nytt så lenge man puster

   Jo jeg er sint så sint jeg flyr i flint!! Men hvordan skal jeg ta ut alt det sinnet da? Rive ned alle trærne som presten ba meg om? ... Får slå litt i puta om kveldene før jeg legger meg...

   Bra spørsmål Pernille takk for at du spurte Klem til deg

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.