Jeg er også sånn at depresjonen gjør meg matt og tiltaksløs når dagene er på det tøffeste. I år ut og år inn har jeg bare blitt liggende alene når det har vært sånn. Vil bare være alene og gråte og tenke. I det siste har jeg begynt å tvinge meg til å finne en løsning når jeg har det sånn. Jeg tvinger meg til å finne på ett eller annet som jeg må gjøre for å komme ut av den tralten.
Det beste jeg har kommet fram til så langt, er å gå en tur eller dra på treningssenteret for å være med på spinning. Når jeg spinner, "tømmes" liksom hodet mitt, og spenningen i kroppen slipper for ei stund.
Jeg vet det ikke er bra å fortrenge de vonde følelsene. Men jeg har grått tusenvis av tårer og brukt opp kilometervis med tørkerull opp gjennom årene. Og hva har det egentlig kommet ut av det? Så nå vil jeg prøve noe nytt, være mer konstruktiv. Tvinge meg til å gjøre ett eller annet som gjør at jeg kan føle det bedre inni meg.
