Hva er vanlige reaksjoner?
(6 innlegg) (4 deltakere)-
Sikkert dumt å spørre om dette, men jeg skulle så gjerne ha svar på noen av disse punktene. Hva tror eller vet dere andre om det? Kan dette være vanlige reaksjoner for folk som IKKE har vært utsatt for overgrep? Når jeg leser om et overgrep, får jeg hjertebank og blir varm og uggen i kroppen. Men jeg må lese ferdig. Når jeg ser et overgrep på tv'n, klarer jeg ikke å se eller høre på, slår alltid over til en annen kanal. Har skikkelig ubehag i kroppen da. Er det vanlig for overgreps-utsatte å ikke ha noe problem med følgende?: Har ingen problemer med å snakke med andre om avis- eller tv-nytt ang. overgreps-temaet, men kjenner sinne og fortvilelsen. Har ingen problemer med å gjennomføre gynekologisk undersøkelse, men er sjeleglad når den er over. Har ingen problemer med at lege, fysioterapaut, kiropraktor tar på kroppen under helt vanlig undersøkelse/behandling. Hadde ingen problemer i forbindelse med svangerskap og fødsel.Skrevet for 3 år siden #
-
Hei Lillejenta
Jeg tror det er normalt og ha problemer med alt du nevnte, men tror og det er i variabel grad. For min del er det flere av punktene jeg har hatt og har store problemer med. Jeg prøver og ta mine forholdsregler for og hindre at jeg skal komme i slike situasjoner som for meg kjennes ødeleggende for meg.
Jeg har f.eks problemer med mannlige leger/gynekologer, jeg går til kvinnelig lege og må jeg til gynekolog på sykehus får jeg legen min til og speisfisere at jeg ikke greier gjennomføre en avtale hos mannlig gynekolog.
Jeg ser ingen grunn til at vi må påføres mer smerte enn vi er nødt til, når det finnes en annen mulighet.
Disse tingene/følelsene undertrykte jeg veldig tidligere og trodde at jeg bare måtte godta og følge det jeg fikk beskjed om, men har tatt skjeen i egen hånd og fått en tryggere tilværelse med det.
Håper du finner din vei
"Det er tungt og ta tilbake en barndom som er tapt"Skrevet for 3 år siden # -
Hei Lillejanta. Det finnes"heldigvis" ingen fasitt svar på korleis ein reagere på forskjellige ting. Eg har heller ikkje hatt problem med svangerskap og fødsel. Liker ikkje å gå til underlivsundersøkelse, men det er det vel få som gjør. Men i motsettning til deg, så foretrekker eg menn. Hvorfor aner eg ikkje. Men, eg klarer altså ikkje å gå til tannlegen og det har blitt verre etter att det vonde kom frem i minnet. Blir kvalm og vil brekke meg så snart eg må ha noe annet enn mat og drikke inni munnen. Da ser eg for meg ting eg måtte gjere. Eg steller tennen så godt eg kan sjølv og eg har sterke tenner :lol:. Eg og blir opprørt når eg les om overgrep. Men det blir jo de fleste, hadde eg tenkt meg. Det eg vil sei er at alt er normalt. Det tar tid å få frem det som skjedde, men eg trur nok at du skal tro på dine følelser og jobbe videre. Mitt stander uttrykk er STÅ PÅ og det mener eg. Lykke tilSkrevet for 3 år siden #
-
Takk for svar begge to.
Dette var nok et desperat forsøk på å få de svarene jeg ville ha, slik at det er håp om at jeg likevel ikke er utsatt for overgrep. Men jeg forstår jo egentlig at det ikke finnes et fasitsvar på dette, vi reagerer jo så forskjellig.
Dette er vanskeligere enn jeg trodde, men jeg mister ikke motet av den grunn.Skrevet for 3 år siden # -
Det er sikkert bare meg som er litt dum, men jeg klarer ikke finne ut om du skriver at du har problemer med det du skriver overfor eller ikke? Det er nok uansett, som du selv sier, ikke noen enkle fasit-svar man kan gå etter for å finne ut om man har vært utsatt eller ikke. Det svaret du finner i deg selv, etter å ha jobbet med deg selv en tid. Men noe fasit-svar finnes nok ikke, fordi vi alle er så forskjellige, alle mennesker reagerer forskjellig i forskjellige situasjoner og får derfor også forskjellige ettervirkninger og senskader. Jeg for min del har stooooore problemer med alt som heter naken-het. Altså har jeg angst i forbindelse med lege/fysioterapaut og gynekologisk undersøkelse nekter jeg!!!!!! Angst, angst, angst. Jeg går aldri i svømmehallen eller på stranden for å bade, og kan ikke bruke et treningsstudio. Jeg har heller aldri hatt en kjæreste, noe som er et veldig sårt tema, men det er jo mine etterreaksjoner på det jeg har vært utsatt for. Det er nok vanskeligere enn vi alle tror, når vi først begir oss inn i bearbeidelsen..men godt å se at du ikke gir opp av den grunn..Skrevet for 3 år siden #
-
[quote=Mayalille]Det er sikkert bare meg som er litt dum, men jeg klarer ikke finne ut om du skriver at du har problemer med det du skriver overfor eller ikke?[/quote] Med de to første utsagnene ,får jeg store kroppslige reaksjoner, jeg blir nærmest dårlig der og da føler jeg. Med de fire siste utsagnene, har jeg ikke større problemer med enn hva det er for andre vil jeg tro. Men jeg føler vel at en utsatt skulle ha hatt større problemer enn det jeg har i forhold til dette. Derfor blir jeg i tvil om det virkelig er sant at jeg har blitt utsatt. Jeg prøver vel for alt i verden å motbevise sannheten. Når det gjelder gu, er det vel ikke helt sant det jeg selv skrev - har ingen problemer med....... Jeg har så absolutt problemer med det, har skikkelig angst før en slik undersøkelse. Føler enormt skam og det føles som om legen gjør dette for moro skyld, at h*n liker det h*n gjør. Føler at det er et stort overtramp overfor mine grenser. Gråten er alltid der. Det er vel meg som har trudd at det er vanlig for alle å føle det sånn i en slik setting. (ble usikker nå....er det vanlig kanskje?)Skrevet for 3 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.