Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   frozen
   Medlem

   Jeg er ny her, og tenkte at det kanskje ville være godt å ha noen andre å snakke med uten at det blir for personlig.

   Uansett tenkte jeg å dele noen av mine skiblerier med dere..

   Vondt i hodet,
   igjen!
   Kroppen føles som bly,
   jeg hater å bare være.

   Føles som om jeg sitter på bussen,
   ser livet i reprise,
   med solbriller på.
   Tanker flyr forbi,
   stemmer i forvirrende kaos,
   i takt med dråpenes slag mot vinduet.
   Jeg vil så gjerne røre ved vinduet,
   hviske vekk duggen.
   Vil se,
   forstå.
   Jeg kjenner kroppen blir varm,
   jeg blir sint.
   Vil slå, hyle, KNUSE bussen.

   Kulde og tankekaos.
   Jeg lever ikke,
   men er en skygge av den jeg en gang var.
   Du tok livet mitt.

   Det er vanskelig,
   det å være bare fordi du føler at du må.
   Det er vanskelig,
   å se speilbildet forandre seg hver gang man våger seg et blikk.

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Hei frozen og velkommen hit på forumet

   Veeldig sterkt dikt, som jeg kan gjenkjenne meg i. Det å bare være og ikke leve og kjenne på å være i live... Ikke noen god følelse nei. Sinnet som bobbler inne i deg. Ja livet er vanskelig, ikke ment for å være lett, hvertfall når vi kjenner på følesene våre. Noen ganger lurer jeg på hvem er det som står der i speilet også? ...

   Takk for at du delte diktet med oss <3

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   frozen
   Medlem

   Tusen takk<3

   Nei, livet er ikke enkelt, det skal være visst. Noen ganger lurer jeg på hvor mye man kan takle som person. Hvorfor skal alt være så urettferdig?

   Det å se i speilet, føle seg så tom at man rett og slett ikke ser seg selv.

   Gjennom å skrive kan jeg iallfall kjenne på følelser uten å snakke åpent ut om dem, kanskje kjenner andre seg igjen i dem..og vil finne mening i dem..

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   Liiz
   Medlem

   Veldig bra skrevet! har skrevet endel selv..før endel dikt, men skriver nå dagbok og her inne litt og i et annet forum.. er godt å skrive, føler jeg må av og til.. Og det har veldig mye med at jeg er ikke så flik til å åpne meg med ord, mye lettere å skrive. men satser på at jeg blir flinkere til å få sagt ting ut med ord også. Er veldig bra å skrive, er en slags terapi.. ha så vidt begynt å skrive noen dikt, først litt overfladisk på en måte,vanskelig,men så skrev jeg to dikt som synes er vanskelig å lese for det er ganske direkte egentlig.. skammer meg når jeg leser..
   Ja det er viktig å kjenne på følelsene, selv om det er jævli..
   Fortsett og skriv og legg gjerne ut her,vil lese

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   frozen
   Medlem

   Tusen takk Liiz. Man får på en merkelig måte ut tankene, og for meg er det også en form for terapi.. Jeg er også en slik person som ikke er flink til å forklare hva jeg føler, og iallfall ikke for noen andre. Jeg gikk tidligere i samtaler med psykolog, men da jeg har store problemer med å stole på andre mennesker orket jeg bare ikke tanken.

   Synes du skal være stolt over at du mestrer å skrive så direkte, du har kommet lenger enn hva jeg har gjort<3

   Dette diktet skrev jeg i en av mine mørkeste perioder. Håper det kan bety like mye for noen andre, som det gjør for meg<3

   Det er noen ganger jeg skulle ønske
   at jeg ikke er den jeg er
   Det er noen ganger jeg tenker
   ting jeg ønsker ikke var der
   Det er noen ganger jeg savner
   alt det som er forbi
   Det er noen ganger jeg minnes
   alt det vonde

   Noen ganger gråter jeg
   stille
   Noen ganger gjemmer jeg meg
   for og ikke vekke tvil
   Noen ganger føler jeg meg som den eneste
   ingen forstår
   Noen ganger vil jeg bort
   ifra det som en gang var..

   Skrevet for 1 år siden #
6. 

   Liiz
   Medlem

   Kjenner meg veldig igjen i det diktet.. noen ganger er alt så mørket... det blir et slør nesten av mørke rundt meg, er som en sorg som henger over.. det er veldig vondt å føle på alt som gjemmer seg der inne....
   Men du eller jeg er ikke alene.. vi er mangen og vi trenger hverandre.
   Bare fortsett å skrive du <3

   Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.