Jeg er ny her, og tenkte at det kanskje ville være godt å ha noen andre å snakke med uten at det blir for personlig.
Uansett tenkte jeg å dele noen av mine skiblerier med dere..
Vondt i hodet,
igjen!
Kroppen føles som bly,
jeg hater å bare være.
Føles som om jeg sitter på bussen,
ser livet i reprise,
med solbriller på.
Tanker flyr forbi,
stemmer i forvirrende kaos,
i takt med dråpenes slag mot vinduet.
Jeg vil så gjerne røre ved vinduet,
hviske vekk duggen.
Vil se,
forstå.
Jeg kjenner kroppen blir varm,
jeg blir sint.
Vil slå, hyle, KNUSE bussen.
Kulde og tankekaos.
Jeg lever ikke,
men er en skygge av den jeg en gang var.
Du tok livet mitt.
Det er vanskelig,
det å være bare fordi du føler at du må.
Det er vanskelig,
å se speilbildet forandre seg hver gang man våger seg et blikk.