Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Rvenn
   Medlem

   hei, er en stund siden jeg har postet noe her inne så tenkte jeg skulle skrive litt om hva som har hendt med tankene mine den siste tiden. det er mange tanker som av og til dukker opp fra barndommen min, mest tanker jeg ikke skjønner hvorfor jeg husker, eller så prøver hjernen min å "sortere" opp og finne ut av hva som egentlig hendte med meg. fordi jeg har ikke svaret hundre prosent ennå, men mye har gått opp for meg. det som skjedde med meg var så sterkt og har vært en traume jeg har hatt vanskelig med å bearbeide. jeg har alltid lurt på ting, grublet mye og ikke helt forstått hva som har hendt med meg, jeg har derfor levd mesteparten av et liv som en person som ikke har vært trygg på meg selv, usosial og forsiktig med mennesker, og alt for snill person. det har gjort meg sterk eller jeg har vært sterk som har klart å leve med det. jeg har ikke klart å være meg selv blandt vennene mine, men jeg har alltid vært glad for at de har vært så gode mennesker.
   heldigvis de par siste årene har jeg fått hjelp av noen personer, mens andre personer har vært til bry. så, mitt råd til de som sliter med tanker er å finne personer som lytter og som en kan snakke med, det kan skje mirakler på veien, bare vær bestemt på at det er du som bestemmer over ditt eget liv, finn det gode i deg selv, ikke tenk for mye eller gruble for mye, du kan tenke litt (hvis du ikke klarer å unngå det) (det er en del av bearbeidelsesprosessen), men hvis det blir for vanskelig så prøv å finn på noe du liker å gjøre (lese bok, se tv, gå tur o.l). la tankene over på noe annet.
   det kan være noen personer som du ikke har godt av å snakke med, hvis du føler at tankene dine ikke blir noe bedre så prøv å unngå de, heller finn noen du kan føle deg komfortabel med som er snill og grei. det kan være noen psykologer som ikke er riktig for deg, be om å bytte, det gjelder forsåvidt hvem enn det er du går til. lytt til magen.

   jeg har den siste tiden fått svar på mange ting, jeg føler meg litt mere nede på jorden igjen. men fortsatt mye jeg trenger å prate med om og få svar på. jeg har funnet de menneskene som jeg kan få hjelp hos i denne fasen av livet mitt. håper dere (som trenger det) også gjør det.

   takk for meg.

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Kjempe bra å høre fra deg Rvenn. Også godt å høre deg skrive positive ting

   Det er jo ikke så lett å skulle huske, men om du strever for mye så husker du ikke, og blir bare gåendes i ett eget vakum av "oij hva er det, nei vet ikke, vil huske men, kom igjen husk!" ... I stedet for å slappe av og begynne huske for seg selv når det kommer. Løper man for lenge møter man veggen, eller at man blir dratt tilbake igjennom det igjenn. Slik som meg. For det var mye som var vage minner, men som siste året har gått fra anmeldelsen og igjennom rettsak til å sitte igjenn med ett så klart bilde at jeg er litt sjokkskadet av det hele... At han har fått lov å holde på så lenge også! Sr for meg hver situasjon, kjenner mange følslser raser igjennom kroppen... Vil bare sove med tanken... Blir så sliten å trøtt.

   Jeg håper at du fortsetter å jobbe med dette og finner virkelig ut hva som har hendt. Det verste er å kjenne på noe, men ikke helt vite hva det er :-S

   Så glad for at du har funnet noen å få hjelp med dette

   Lykke til <3

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   Rvenn
   Medlem

   Takk for svar Janne-Helen.

   Jeg fikk hjelp til å huske mer, men siden traumen ligger så langt inne så kunne jeg ikke få alt med en gang. Jeg har vært utsatt for ett engangstilfelle, en voldtekt mest sannsynlig.. da jeg var 5-6 år.
   og så vet jeg ikke hvem det var som gjorde dette mot meg. det kunne også ha vært ei som jobbet i barnehagen som observerte at jeg ble voldtatt, men hun tilkalte ikke politiet og lot det være. det var ihvertfall en person eg hadde stor tillitt til. og pga dette har jeg vært den personen jeg har vært i alle år redd for å åpne meg og ha tillitt til damer. nå er dette foreløpig bare spekulative tanker (altså hvem det var som gjorde dette mot meg), fordi som sagt traumen ligger så dypt.

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   Janne-Helen
   Medlem

   ... Ja som min barnevakt som også jobbet i barnehage fikk vite om hav HAN gjorde :-O Udusgelige barnehagetanter! De vågde ikke se, vågde ikke bry seg og våget ikke STOPPE det! Men det er ett slagord jeg har begynt bruke for å få folk satt ræva i gir!

   Så trist at visse mennesker ikke orker å bry seg! Men vi skal ikke gi opp å kjempe for det som er SANT!

   Har du forresten sett på Oprah Winfrey om 200 mennene som har stått frem om Incest og seksuelt misbruk? Kjemepetøft å se på. Gråt og skalv gjorde jeg. Det må du få sett. Skal lage en egen post for det så gå se den.

   ... Du må stå i din egen sannhet å være sterk for å tåle takle damer. ... For jeg har det samme med mannfolk <3 ... Jeg takler ikke noe forhold med dem mer... Har prøvd SÅ mange ganger men de gir KATTEN i MEG og MIN sannhet så da får de bare dra sin kos!

   Du vil forhåpentligvis huske etterhvert hvem det var... Bare gi deg selv TID <3

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   Rvenn
   Medlem

   Har du forresten sett på Oprah Winfrey om 200 mennene som har stått frem om Incest og seksuelt misbruk?

   Nei har ikke sett. Skal sjekke den ut om jeg klarer det. Tidligere, for ikke så lenge siden så jeg et program av Dr. Phil (også på tv3) av en som var det. Jeg følte meg så igjen og hadde sånn sympati for den personen at det fikk meg litt å innse hvem jeg egentlig er (eller at det var noen koblinger mellom det han sa og det jeg har opplevd). Eller det var som om jeg hadde noe i meg som minte meg om det han sa.

   Jeg blir noen ganger litt redd inni meg, vet ikke helt hva det er, også føles det som at jeg er på tur til å dø. så må jeg bare prøve å se inn i meg selv (så lite jeg klarer) og legge meg ned i senga. Da går det som regel over. Jeg er redd for at det skal bli sterkere å føle som om at jeg dør. Det er en type angst eller noe, er ikke sikker (jeg har vanskeligheter for å sette ord på følelser). Jeg sier til meg selv at jeg ikke skal være redd og da går det over. men så er det noe inni meg som vil konfrontere det jeg føler, men jeg klarer det bare ikke.

   angående det der med damer, takk for at du forstår (du som er dame).
   nå føler jeg at det bare er meg som må leve med det, men jeg føler mange ganger at jeg må få sagt det til ei dame for at hun skal forstå hvem jeg er. hun trenger ikke vite detaljer osv, men hun trenger å vite hvorfor jeg er den jeg er slik at jeg ikke lever et liv som en hun vil jeg skal være. jeg har ingenting å skjule, men spørsmålet er om hun egentlig vil vite det, kanskje det blir for sterkt for henne? derfor synes jeg det er viktig at kommunikasjonen fungerer, på samme måte som å gi og ta fra hverandre. det er viktig for meg at jeg ikke overanalyserer ting når jeg sender ei melding til ei dame jeg har gitt telefon-nummeret mitt til, fordi hun ikke svarer tilbake på meldingen. jeg overanalyserer og lurer på om det jeg skriver er feil eller om det blir rart eller uriktig, jeg tipper hun har fått mange meldinger fra andre gutter/menn som er mer tiltrekkende/nysgjerrigere og ikke så overanalytisk som meg. det eneste jeg er ute etter er ei venninne som kan forstå meg og ikke tro at jeg er som alle andre menn, for det føler jeg ikke at jeg er, spesielt ikke de mennene som ikke har opplevd det jeg har opplevd.

   Hvis det lille jeg husker er riktig, om jeg ikke blander inn andre tanker fra barndommen, så brukte jeg øynene og så personen løpe unna, om jeg så fjeset eller hvem det var det vet jeg ikke ennå. også er det over 20 år siden så denne personen er ihvertfall gammel nå, kanskje 40 år, med mindre den er død (noe jeg håper). skulle likt å vite det pga at da slipper jeg å gå og lurer på hvem den personen som går forbi på i gata har gjort meg noe. jeg har sikkert levd med depresjon i alle år uten at jeg har visst noe om det. jeg kan ha sjult det, fordi vi menn liker ikke å gråte eller å snakke om problemene våre. litt lettere å skrive om det på nett, men det har ikke samme effekt som ved å snakke fjes til fjes med en person som jobber med disse tingene.

   Skrevet for 1 år siden #
6. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Det er ikke noe mer enkelt for oss kvinner som er utsatt å skulle snakke om dette her... Det er så vanskelig å finne noen som virkelig vil høre på deg snakke om det, for det er sterke saker en må fortelle... I 25 år holdt jeg inne det meste for meg selv, de fleste jeg prøver fortelle til, sier bare at de er ikke istand til å at det imot, vi ikke høre, snakk med psykologen i stedet, men hun har også vansker for å høre på... Hvorfor det? Jeg kan ikke late som at jeg har det bra når jeg ikke har det bra. ...

   Åpenhet er viktig i ett forhold.

   Håper at du får selvtilliten i orden og klarer stole på en dame en dag. Ikke ha hastverk, men vær omtenksom på veien din <3 Husk pass på deg selv <3

   Skrevet for 1 år siden #
7. 

   Rvenn
   Medlem

   Janne-Helen: ja, jeg forstår at det ikke er enkelt for dere heller. har ikke sagt at dere har det enkelt. jeg gikk også i 24 år uten å fortelle det til noen. jeg var 5-6 år da dette skjedde med meg (jeg husker bare at jeg gikk i barnehagen). tanken på at det var en mann er ekkelt og grusomt. og tanken på at det var en kvinne som så(observerte) det som skjedde med meg og ikke sa noe, eller gjorde noe, har gjort at jeg har svekket tillit til damer. jeg har ikke visst dette før den siste tiden. jeg må tenke at alle damer er ikke sånn, jeg håper bare ikke de er sånn. jeg håper noen damer ikke er like djevelske som hun som ikke gjorde noe. selv om det var en mann som gjorde ting mot meg så er det like jævlig at noen ser på og ikke gjør noe med det. jeg må prøve å bygge opp den tillitten til damer igjen, men det er ikke bare enkelt, det er også vanskelig for meg å være meg selv blandt menn og venner. jeg har derfor bare få venner, men som jeg nesten ikke har kontakt med i dag. mange av meningene jeg har blir sett på som barnslige og også egoistiske. men det er bare sånn jeg er. jeg kan ikke forandre på hvem jeg er. jeg kommer aldri til å bli den personen jeg ønsket/drømte om jeg skulle få være fra barndommen av med mindre Gud hjelper meg og lar meg få en ny og renset sjel igjen.

   Skrevet for 1 år siden #
8. 

   x bror
   Medlem

   det bare føles sånn,jeg vet at det ikke er sånn. nå har jeg redigert det i innlegget mitt. jeg føler meg som en slags motstandsarbeider,her jeg sitter og skriver. jeg skal ta rotta på mora mi med kjærlighet og likeverd, jeg er nødt til å være forbanna på henne for å være likeverdig,slå meg på brystet praktisk talt,før vi snakker sammen,hun har sine gode sider og,men hvis jeg vil ikke lage en hemmelighet mer av hva jeg føler,for det gjorde jo brødrene mine. det er flott at vi skriver og bruker dette stedet,incest skal skrives ihjel.

   Skrevet for 1 år siden #
9. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Vel jeg tok ikke med dlen om at jeg har kjempet i 24 år for at folk skulle tro på meg, medn de jeg sa det til trodde ikke på meg før jeg fortalte politiet... Det handler om å fortelle det til de riktige menneskene også. Moren min fikk jo vite da e var 6 år, 12 år og 22, ikke skulle e si noe til noen. Ikke skulle e få lov å få hjelp hos psykolg heller da e var 22 år :-O ... Men voksen så bestemte jeg selv, bare at psykologen skulle e ikke ha hørt på, som skyvde meg videre i livet med ett forhold e ikke ville ha... Den ene er er ikke bedre enn den andre... Total systemsvikt... Læreren som så blåflekken på låret mitt og ikke gjorde noe mer med den, etter at mor hadde slått meg...

   Det er bra at du holder fast på den du er, for det er viktig å akkseptere seg selv <3

   X bror, du trenger ikke snakke mer med moren din. Jeg kutta ut foreldrene mine, hele familien. De støtta opp om ham etter han innrømmet for politiet også!
   Uakseptabelt!

   Pass på dere selv som voksne, dere trenger ikke de lenger. De svikta oss da de hadde ansvar, nå har vi ansvar over livene våres selv. da kan du velge hvem du skal ha i livet ditt. Du fortjener ha det bra i livet <3 Pass på deg selv <3

   Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.