Jeg har vært flink idag. Jeg har det.
Må gjenta det for meg selv. Må si det flere ganger.
Klarer ikke helt å ta det til meg og tro på det, men det er sant.
Hadde avtale på SMI idag. Jeg og kontakten min skulle gjennomføre noe vi har prøvd å få gjort før, men jeg har feiga ut. Holdt på å gjøre det idag og, men tok meg sammen.
Jeg sliter sånn med dette med berøring. Og når man dissosierer så er det ofte berøring, på en trygg måte, noe som hjelpe en til å komme tilbake. Men jeg har ikke klart tanken på det. Har trukket meg unna og fått panikk bare ved tanken. Så jeg ble enig med kontakten min om at vi skulle teste det ut, i en situasjon hvor jeg ikke dissosierte. Bare for å finne ut om jeg kan klare det, om jeg da begynner å dissosiere, om jeg kan merke det, og om jeg i det hele tatt klarer å føle noe eller om jeg bare blir "tom."
Vi har avtalt en slik samtale før, men da klarte jeg det ikke. Så imorges bestemte jeg meg for at jeg SKULLE gjennomføre det. Jeg vet at hun ikke vil gå over noen grenser, jeg vet at hun vil trekke seg unna hvis det blir vanskelig og jeg vet at hun vil takle det dersom jeg syns det er ubehagelig. Men jeg hadde angst og var veldig nervøs. Syns også det hele var både sært og merkelig, hvem setter av en time for at noen skal ta på armen din liksom?
Vi snakket om det i forkant og hun sa at hun også var litt nervøs, fordi hun ikke ville gjøre noe som ville bli ubehagelig for meg, samtidig sa hun at hun var glad for at jeg følte slik tillit til henne at vi kunne prøve det ut. Det hjalp litt å høre at hun også var nervøs.
Og vi fikk gjennomført det. Og det var ikke ubehaglig, jeg klarte å kjenne at hun holdt rundt armen min, men jeg merket at jeg stengte igjen for alt som het følelser. Jeg klarte heller ikke berøringen særlig lenge.
Var veldig lettet etterpå, jeg hadde klart det! Det var et stort og godt skritt videre! Selv om det nok må gjentas noen ganger før det kan brukes i de situasjonene jeg dissosierer, men det var ganske bra til å være første gang. Jeg vet det, jeg må bare ta det helt til meg, må klare å tro på det.
Etter samtalen gikk vi ut i stuen, hvor hun satt litt sammen med meg, før hun måtte jobbe med andre ting. Men det var helt greit å sitte der med de andre brukerne og den ansatte som hadde åpent hus. Satt der ganske lenge, i godt over en time og jeg klarte til og med å snakke endel. Og det var første gang, så må være litt stolt over det også, selv om jeg ikke helt klarer det.
Må bare jobbe litt med det.
For jeg har vært flink idag.
Selv om jeg ikke helt klarer å tro på det selv, enda.
..og opplever at du heier på meg....