Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Liiz
   Medlem

   :(Topic: kvinnelige overgripere Eg har "nettopp" begynt å ta frem skikkelig min historie (har ikkje turd å få den ut her ennå da men ). Selv om det e vanskelig så prøver eg å lese endel om emner rundt incest.. Siden eg fremdeles er usikker av og til om det e berre eg som overdriver i hodet mitt, syns eg det er litt vanskelig når det ikkje står så masse om kvinnelige overgripere.. Blei misbrukt av min mor, og føler det er "uvanlig" eller eg er "uvanlig". vet det er meir vanlig enn det er snakk om, men står ikkje så mykje om det som det burde... kan gjere masse gale de også... Er forvirret... Nåken tilbakemeldinger.. Ka som helst klem Liiz

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   piajenta
   Medlem

   Jeg har nettopp lest brevet ditt og synes det er leit og veldig trist å høre! Selv har jeg blitt misbrukt av en mannelig overgriper da jeg var 5 til nesten 7 år. Og det er jo like ille og like galt som når det skjer med kvinnelige overgripere! Men at det ikke blir snakket så veldig mye om det og det er jo veldig leit, for det burde komme mer i søkelyset! For det er jo kvinnelige overgripere også, men at man hører jo mest om overgrep fra menn, og det er jo veldig synd! Håper du ikke tror jeg skal "gni" det inn at slik og slik er det, og det mener jeg heller ikke!:-) Jeg vil bare komme med noen trøstende ord, om at jeg skjønner hvordan det er, selv om jeg ikke har kvinnelig overgriper, har jeg også tenkt noe av det du tenker og masse andre tanker, om jeg er normal, overdriver jeg osv. Men du skal i allefall vite at du ikke er unormal for det er du ikke! Det er overgriperen som er syk og unormal, rett og slett! Det er jo bra at du har begynt å snakke om dette, slik at du får bearbeidet dette og plassert det som skyldfølelse osv til ovegriperen, for det er ikke din skyld, men overgriperen skyld! Det er den voksnens ansvar og ikke ditt, det var du som skulle bllitt passet på og beskyttet og tatt vare på som liten og ikke være redd for å bli skadet. Skjønner at du tenker slik, om det er du som overdriver og slikt, men det er det nok ikke. Det er jo en grunn til at du tenker på det, for ellers hadde du ikke hatt grunn til å tenke slike tanker osv, hvis du skjønner. Det er jo din opplevelse, og det er ingen andre som kan endre på det. Men at man selv skal få hjelp og berabedid det og lære seg å takle det på en måte. Jeg har selv tenkt tanker om jeg overdriver eller om det virkelig har hendt, fordi jeg har fortrendt så masse av det. Så i blant kommer det tilbakeslag og minner og flashback. Som feks ved en spesiell lukt, mat eller andre ting som minner om overgrepet eller overgriperen.. Men jeg vet jo at jeg har opplevd det, fordi jeg har det så sterkt i kroppen og i minnet og det er bare en følelse som er der, at jeg vet det har hendt. Jeg vet ikke om det var så mye trøst i det jeg har skrevet. Men du skal vite at du ikke er alene! Det er det som er så bra med slike nettsider som dette at man kan dele sine opplevelser og erfaringer. Og få forståelse og annerkjennelse av andre som har opplvd det samme, at man ikke er unormal og at det er en selv det ikke er noe galt med. Vet ikke hvor langt du er kommet i din prosess eller bearbeiding, men unasett, så vil jeg bare anbefale deg, hvis du er klar for det eller kanskje allerede vet om det, om å ta kontakt med et støttesender mot incest, hvis det finnes der du bor. For der har jeg erfart at det er en plass det er godt å komme til.For der kan man være seg selv helt og ikke trenger å forklare så mye, for der forstår man virkelig hvordan en har det, om man har blitt utsatt av en mann eller kvinne, det spiller ingen rolle, for det er like galt og ødeleggende begge to. Og det er litt "godt" å høre andres erfaringer fordi jeg kjenner meg så godt i gjen i andres føleser og tanker. Håper dette hjalp litt i allefall. Du får ha lykke til vidre med din bearbeiding! Klem fra meg Klem fra meg:-)

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   Bjørg
   Medlem

   Hei Liiz Det står desverrre ikke så mye om kvinnelige overgripere selv om det finnes mange av dem, men er nok mange av overgrepene som er mørketall.... Jeg tror at alle vi som har vært utsatt for overgrep føler oss unormale på flere områder, for vi har en bagasje som vi skulle ha sluppet å ha med oss, og den vonde bagasjen preger oss på mange områder ! Jeg tror di fleste av oss føler til tider at vi overdriver, at det ikke skjedde slik som vi til tider føler, men kroppen husker hva som har skjedd og ofte kan en få flashback i forskjellige sammenhenger. Det kan nok være lurt for din egendel å ta kontakt med et incest senter, di kan kanskje komme med mer innspill når det gjelder kvinnelige overgripere og hva du kan gjøre for å komme deg videre : ) Jeg ønsker deg lykke til videre og husk at det finnes alltid sol bak skyene : )

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   Liiz
   Medlem

   Takk for tilbakemeldingene... betyr mykje for meg.. Eg har hatt masse problemer som eg har snakket mye med gode venner om, men disse tingene klarer eg berre ikkje snakke om, ikkje til typen min heller... Er redd, men klarer ikkje sette heilt fingeren på koffor.. E vel det at eg føler de kan avvise meg og ikkje ta meg på alvor og be meg skjerpe meg... men vet jo innerst inne at de ikkje sier det.... Holder på å åpne meg litt for psykologen.. men ellers så går eg med det oppi hode mitt alene og det e jo ikkje så smart... blir litt koko og tullete av det huff... ja føler mykje det som sikkert vi alle føler at "er det eg som overdriver"? "er det meg som er dum/gal..kanskje det ikkje er sant?" dumme slitsomme tanker som ikkje kan slå seg til ro. Eg har så mange delte/dobble følelser... Min mor er veldig syk..har bipolar og har hatt psykoser og slitt masse med piller.. ho va vel ikkje heilt med når disse tingene skjedde... trur(veit ikkje) at ho ikkje husker noe av dette... kanskje for det er lettere å forholde seg til ho da... men tenker at om ho hadde visst at eg går bak ryggen hennes å snakker om ho og tenker på dette,så hadde ho tatt livet av seg... tenker ho e ikkje noen ond person... blir så innviklet da... gla i ho men hater ho samtidig.. vanskelig å forholde seg til ho, men må faktisk gjøre det resten av hennes liv... tenker ho e jo syk ,ho kan ikkje noe for det og blablabla... blir forvirret og veit ikkje ka eg skal føle for ho, om det eller kordan eg ska takle det... blir kvalm av heile greiene og det føles ofte uvirkelig.... Trenger å snakke om det så satser på at eg klarer det med psykologen min fremover... ho e faktisk den beste som finnest. har vert hos ein del men ho e topp, så skal nok gå bra Har litt lyst å gå til et slikt senter men veit ikkje om eg tør.. får sjå ein gong kanskje.. Takk for denne siden og takk for svar og at vi har hverandre klem til alle dere her inne

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   idalie
   Medlem

   Hei vennnen, du må ikke være redd for å fortelle. du tjener bare på det for deg selv tro meg. jeg tviler på at du overdriver, jeg føler mer på meg at du underdriver å er redd for at du bare har inbilt deg alt.. ingenting å skamme seg over. Vi har alle opplevd noe av det samme

   Skrevet for 11 måneder siden #
6. 

   Liiz
   Medlem

   Takk idalie! ska nok klare det og føler ting blir bedre..skriver mykje ned, det e godt og eg har verdens beste psykolog... ønsker alle det beste, alle fortjener å ha det bra!!!!!!!!!!!! husk at kjærlighet er det beste som finst i verden . godt å få nesten bedre å ha så mykje kjærlighet å gje til de rundt deg... hehe klisje aktig eg blei nå... men e sant.. kjærlighet er svart på alt... gje noen en klem og et komplement idag så ska du få mykje igjen!! hehe <3 <3 <3

   Skrevet for 11 måneder siden #
7. 

   idalie
   Medlem

   søt du er kos å se at folk som oss har så mye kjærlighet å gi jeg er helt likedan. sikkert fordi jeg aldri har fått noe spesielt elns.

   Skrevet for 11 måneder siden #
8. 

   aia
   Medlem

   hei Forstår du har det tungt nå. Vanskelig å gå med slike ting på egenhånd... Jeg fikk bare så lyst til å anbefale deg å ta kontakt med støttesenteret i Bergen. Ser på profilen din at du også er herfra. Jeg har kjempe mye kontakt med senteret. Det er et fantastisk sted. Men du må tørre å ta kontakt og tørre å ta i mot hjelp... Håper du kan ringe de å snakke litt med de. Fantstiske mennesker alle som jobber der http://smih.no/ og telefon nr dit er 55 90 49 90 lykke til Kanskje møtes vi der en gang Klem

   Skrevet for 11 måneder siden #
9. 

   Liiz
   Medlem

   Hei aia.. kanskje vi kunne møtes der eingang.. hadde vert fin støtte og et steg videre. må tenke litt mer på det finne ut hvor tid eg har tid.. e ganske opptatt men skole som krever arbeid, jobbing og sosiale opplevelser,venner og lang reisetid.. hehe har nok tid ein gang...ska du se.. klem <3

   Skrevet for 11 måneder siden #
10. 

    TRULTE
    Medlem

    Hei :). Ser du nylig har tatt tak i din historie,ennå for deg selv. Kjenner meg igjen med at det roter oppe i hodet. Har i ...vet ikke år, men nå er jeg 41..bare jaget vekk "spøkelser",men nå er batteriet utladet,så nå er angst og hele livs og familie situasjon på styr...kjenner på reddselen for å begynne å ta tak og jobbe med disse tingene. slik som det er idag kan vi jo ikke ha det..vi er unike og ttrenger å få slippe taket å LEVE. Varm klem til deg :)[quote=Liiz]:( :(Topic: kvinnelige overgripere Eg har "nettopp" begynt å ta frem skikkelig min historie (har ikkje turd å få den ut her ennå da men ). Selv om det e vanskelig så prøver eg å lese endel om emner rundt incest.. Siden eg fremdeles er usikker av og til om det e berre eg som overdriver i hodet mitt, syns eg det er litt vanskelig når det ikkje står så masse om kvinnelige overgripere.. Blei misbrukt av min mor, og føler det er "uvanlig" eller eg er "uvanlig". vet det er meir vanlig enn det er snakk om, men står ikkje så mykje om det som det burde... kan gjere masse gale de også... Er forvirret... Nåken tilbakemeldinger.. Ka som helst klem Liiz[/quote]

    Skrevet for 11 måneder siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.