Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   bibi
   Medlem

   «Mamma» sa hun i en rolig og kjølig tone. «Bjørn var en sleip, kåt og klåfingrete mannegris som tafset på datteren din» Sånn, nå hadde hun sagt det. Hun og moren satt på en uterestaurant og spiste middag. Det vrimlet av mennesker som gikk solbrune rundt omkring eller satt og spiste. Gran Canaria hadde alltid vært et populært reisemål, spesielt på vinteren. Hun visste ikke helt hvorfor hun valgte akkurat dette tidspunktet for å fortelle dette på. Hun hadde ventet i over 20 år med å fortelle hva som foregikk, hun kunne sikkert ha ventet litt til. Hun var ikke sikker på hvorfor hun valgte en stappfull og bråkete uterestaurant til å fortelle om noe så intimt, tabu og grusomt. «Hva er det du sier» hvisker moen tilbake. «Hva mener du? Har han gjort noe med deg?» Moren sperrer opp øynene og ser ut som om hun mest av alt har lyst til å tro at hun har hørt feil. «Det har jeg vel sagt tidligere, mamma! Den prektige kjæresten din som du var sammen med i mange år og som du dro inn i hjemmet vårt, han var en kåt gammel og ufyselig gris» Hun venter på morens reaksjon, overraskende rolig. «Nei det har du aldri fortalt meg» svarer hun. «Jeg ville ha husket det hvis du hadde sagt noe slikt. Men hva gjorde han med deg?» Ja hva gjorde han egentlig med henne? Hun har forsøkt å tenke på dette flere ganger den siste tiden. Det dukket frem fra tankene hennes noen måneder tidligere, da hun fikk vite om et annet lignende tilfelle. Han hadde klådd på henne. Ikke bare en gang, men gjentatte ganger over flere år. Hva var det egentlig som hadde skjedd? Når startet det? Bjørn og moren hennes ble sammen da hun var ca 8-9 år gammel. Han var en del år eldre enn moren, husker hun. Foreldrene hadde skilt seg et par år tidligere og hun savnet faren sin veldig. Faren hadde funnet seg en ny familie og hadde ikke tid til henne. Plutselig var Bjørn der. Han var snill, husker hun. Han kjeftet aldri slik som moren kunne gjøre. Han lyttet til hva hun sa, snakket MED henne ikke bare til henne som andre voksne kunne gjøre. Hun husker at hun fikk gaver fra ham. Ting hun ønsket seg som hun kunne fortelle til ham. Han tok med seg hjem fra jobben et stort skrivebord som bare ble hennes. Han kjøpte Limahl-kassetten til henne i julegave, den som hun hadde ønsket seg så lenge. Hun fikk brus, fruktnøtt og marsipan hver gang hun kom på besøk. Han brøt håndbak med henne, kilte henne og løftet henne opp.Dukket opp på turnstevne når hun opptrådde, tok bilder av henne. Moren kunne ikke komme, husker hun. En voksen som virkelig brydde seg om henne. Når var det hun første gang skjønte at noe var galt? Han strøk henne på låret, holdt hånden der litt ekstra. Hun hadde på seg en rød shorts og hvit t-skjorte. Det var sommer. Hvor gammel var hun da? 11? 12? Han hadde store, mørke hender. (Hun har alltid likt små, slanke hender som voksen). Hun kunne komme på besøk til ham alene. Han kjøpte brus og godter, leide film. Når filmen startet kunne han be henne sette seg på gulvet foran ham, han satt i sofaen bak henne og masserte skuldrene hennes. Noen ganger masserte han ryggen og armene. Han forsøkte å massere fremover mot brystene også, men da tok hun hendene bort. Hun husker hvordan pusten hans kunne forandre seg når han masserte, den ble tyngre og dypere. Noen ganger kunne hun få penger. Broren hennes måtte ikke få vite dette, for han fikk ikke penger, sa Bjørn. Hun tok imot. Han var jo så snill, men litt ubehagelig var det at han forsøkte å ta henne på steder hun ikke ville bli tatt på. Men han var jo ikke slem, ingen forbryter eller voldtektsmann som hun hadde lest om i bøker. Han var jo ikke slik. En gang, kanskje var hun blitt 13 år da? Han hadde overnattet hos moren. Moren sov og Bjørn kom ut i morgenkåpen. Han satte seg i sofaen, spredte beina og blottet hele kjønnet sitt. Lot det henge der til lufting, liksom. Snakket med henne om helt hverdagslige ting. Hun lurte på om hun skulle si til ham at han blottet seg, men hun kjente at hun ikke maktet å snakke om det. Hun reiste seg, gikk på kjøkkenet og hentet seg litt saft. Da hun kom tilbake til stua så satt han der fortsatt med kjønnet sitt dinglende på sofakanten. Hun syntes det var ekkelt. Han sprikte litt mer med bena. Det gikk i ei dør og moren kom ut fra soverommet. Han skyndtet seg å lukke igjen morgenkåpen, og da skjønte hun det: han blottet seg med vilje. Han likte å ta på henne. Hun fikk jobb hos ham som vasker. Hun skulle tjene litt ekstra penger, vaske hjemme hos ham et par ganger i måneden. Var hun 13 år da? Hun kom alene. Han var hyggelig som alltid. Hun vasket litt og han kunne be henne om å ta en pause, sette seg ned så skulle han ordne litt shampagnebrus og marsipan. Hun takket ja. Han tilbydde seg å massere skuldrene hennes. Nei, hun ville ikke. Han sa at hun skulle få 100 kroner hvis han fikk lov å massere henne bare litt. 100 kroner for massasje og 150 kroner for vasking. Det var mye penger da, hun var 13 og tenkte at det var litt ekkelt når han tok på henne men at det sikkert ikke var så farlig at han masserte henne litt. Hun vasket for ham frem til hun ble 20 og flyttet til Oslo. Da hun ble litt eldre, kanskje var hun 14 eller 15 år, ble han litt dristigere. Han hadde i årevis kommentert kroppen hennes, fortalt henne at hun var spenstig og lett, men også kommentert hvis hun hadde lagt på seg litt. Han merket seg hvert skritt i hennes utvikling, hvordan brystene ble større og hoftene bredere. Et par ganger hun overnattet på hytta hans kom han inn på rommet hennes for å si god natt. Han smøg hendene under dyna og ville kjenne om hun var våt. Han så nok at hun var blitt en kåt tenåring, kommenterte han. Hun slo hendene hans bort, ville ikke at han skulle ta på henne mer. Han flirte og forsøkte seg et par ganger til. Hun truet med å rope på moren sin. Hun klarer ikke å huske hvordan dette startet. Hva kom først? Hun husker bare at dette foregikk i mange år. Hun husker at hun gjorde opprør en gang i tenårene. Kanskje var hun 14 eller 15 år? Hun husker ikke helt. Hun sa til moren sin at Bjørn var alt for mye på besøk, hun ønsket ikke det. Ville at det skulle bare være de 3 igjen; hun, moren og lillebror. Lillebror var enig. Hun husker at han ikke kom på besøk like ofte, det var godt. Hvorfor fortalte hun ikke moren hva som foregikk? Hun hadde hatt sjansen til det den gangen. Moren ville sikkert ha lyttet, kanskje ville hun forstått. Hun tenkte på det, men det var ikke så lett å snakke om slikt. Hva skulle hun liksom si? At kjæresten hennes ble opphissa av datteren? At datteren tok imot penger for dette? Var det egentlig så ille? Han hadde jo ikke voldtatt henne. Hun visste en del om disse tingene. Hun hadde lest om voldtektsofre og incestofre. Det var grusomme ting som ble gjort mot disse ofrene. Hun var ikke et offer, og det var jo egentlig ikke så ille det han gjorde, eller? Hun klarte jo å kontrollere denne mannegrisen sånn nogenlunde, hun sa ifra når han ble for grådig med tafsingen sin. Hun husker at hun var mye sint på Bjørn i den perioden. Han var så teit. Forsøkte liksom å være snill og rolig, men hun ville ikke være snill tilbake. Hun ropte og skrek til ham, ba ham kysse seg i ræva, var skikkelig ufin. Han satt bare der og tok imot. Hun fikk kjeft fra moren. Det gikk da ikke an å snakke til andre på den måten, det måtte hun forstå. Hun følte seg enda mer ussel enn før. Moren og Bjørn bodde aldri sammen. De var kjærester i flere år. Hun husker ikke helt hvor mange år det var snakk om. Det ble slutt da hun var 16-17 år. Hun holdt kontakten med Bjørn, eller var det han som holdt kontakten med henne? Hun vasket hos ham, og hun kunne komme dit når hun trengte penger. Han stilte opp hvis hun trengte noe.Da hun var 19 år fikk hun leie leilighet hos ham i første etasje, for en veldig rimelig pris. Han lånte henne bilen sin da hun ble 20 år og fikk sertifikatet. Han var en mannegris, men han var jo snill. Moren ser på henne og spør med lav stemme «Hva gjorde han egentlig med deg?» Hun ser på morens engstelige blikk, ser at moren forestiller seg de grusomste bildene. «Slapp av mamma, han voldtok meg ikke. Han var bare en dum mann som ville tafse på meg hele tiden, men jeg stoppet ham. Selv om han forsøkte så skjedde det ikke noe alvorlig» Hun tenker med seg selv at noen ting orker hun ikke å fortelle til moren. Hun ønsker ikke å gå i detaljer om hva som skjedde mellom Bjørn og henne. Det er ennå for vanskelig. Hun føler seg skyldig. Hun tok imot penger for at han skulle få lov til å ta på henne, hun hadde ikke nektet ham eller fortalt om det han gjorde til noen. Er ikke hun litt medskyldig da? Kanskje det var derfor hun valgte å fortelle moren dette på et sted fullt av mennesker hvor hun ikke behøver å snakke i detalj om dette. De snakket ikke om det flere ganger

   Skrevet for 3 år siden #
2. 

   farmor47
   Medlem

   Kjære bibi. Jeg blir så lei meg og sint når eg leste historien din. For denne Bjørn var ikke bare en gammel gris, men en overgriper. Begynnte i det små, slik at det skulle være en helt naturlig ting. Han visste hva han gjorde. Kjøpte og betalte en uskyldig liten jente. Han var ikke snill. Han passet på å aldri gjøre noe som han kunne bli straffet for, det var han for smart til. En blir så rasende og hjelpes løs av slike ekkle kryp. Kjære bibi han var en overgriper. Du hadde selvfølgelig ingen skyld i det som skjedde. at det gikk over så mange år og du aldri sa fra, gjør deg ikke til en medskyldig. Nå bruker eg sterke ord, men han hjernevasket deg på en måte slik at han skulle få lov til å tafse og kikke på deg. Slike som han er de ussleste og..... Du kan ikke få tatt dem, du føler at du gir fult samtykke(men det gjør du ikke). Jeg er likvel glad på dine vegne for at du har fått fortalt din historie. Da kan du etter hvert få bearbeidet det som skjedde. Fått satt skylda på den grisen. Husk du har ikkje skyld i at han fikk fortsette og fortsette. Han hadde full kontroll over sitt lille offer.

   Skrevet for 3 år siden #
3. 

   bibi
   Medlem

   Hei farmor 47 og tusen takk for støttende ord. Jeg holder nå på å forsøke å innse at det var overgrep det han drev på med, har tatt meg mange år å innse det. Jeg ser også at jo mer jeg skriver ned jo mer husker jeg. Jeg tror nok at jeg har skrevet ned den milde versjonen her når jeg tenker etter. Du har helt rett, det var ikke min feil og jeg skal ikke ha skyldfølelse for dette, men det har jeg altså. Jeg har ennå ikke kommet så langt at jeg har blitt sint på denne mannen, men jeg håper den tid kommer. Nå forsøker jeg å slutte å være sint på meg selv. Etter at jeg skrev ned denne historien for et par uker siden så har jeg lest en del om overgrep på nettet. Det er mange puslebiter av mitt liv som faller på plass, og jeg forstår mye bedre mange av mine reaksjonsmønstre, plager og symptomer bedre. Det hjelper å lære mer om overgrep, har jeg lagt merke til. Jeg er glad for at jeg fant denne nettsiden og det har hjulpet meg å lese om andres opplevelser. Det var derfor jeg bestemte meg for å legge inn min historie også, kanskje den kan hjelpe andre etterhvert.

   Skrevet for 3 år siden #
4. 

   farmor47
   Medlem

   Hei igjen bibi. Det med å skrive og skrive det en huskerhar jeg vært inne på mange ganger. Det er noe av det beste middelet til å huske og forstå hva som har skjedd. Til mer man skriver til mer husker en. det er i alle fall min erfaring. Du er i starten på en prosess som tar tid. Du vet at du ikke skal ha skyldfølelse, men har det alikevel. Men, siden du vety at det er feil at du har skyldfølelse, så er du på vei. du er godt i gang. Eg har jobbet i mange år med meg selv og har fått ett fornuftig forhold til det. etter at eg fann dette nettstedet, har eg også skjønt mye mer av meg selv. Skjønt at vi er så j.... mange som har opplevd ting vi ikkje skulle ha oppleved. Det gode er at vi kan hjelpe hverandre, skrive ned frustrasjon og sende det fra oss. Vi kan stå sammen. Lykke til

   Skrevet for 3 år siden #
5. 

   kristin
   Medlem

   Kjære bibi. Man leser og hører om overgrepsutsatte som opplever skikkelige grove overgrep..og da tenker man: men det som skjedde med meg var jo bare barnemat, jeg skal egentlig ikke klage. Andre har det jo mye værre. Hva er det jeg sutrer for? Men det går ikke an å måle graden av overgrep på den måten. Alle reagerer forskjellig, og det man opplever er ille for den som gjennomgår det. Om det ikke gjennomføres et samleie er det like fullt et overgrep, som for den det gjelder, kan sette dype spor.. og sår som kan være vanskelig å overleve.

   Skrevet for 3 år siden #
6. 

   bibi
   Medlem

   Hei Kristin Takk for tilbakemeldingen Det har som sagt vært veldig vanskelig for meg å godta og innrømme for meg selv at det var overgrep det jeg var utsatt for. Jeg bagatelliserte det i stor grad, og når jeg i voksen alder snakket med noen om dette så var det liksom for å nevne det i forbifarten.... som om det ikke hadde noen stor betydning for meg. Det var først når jeg så andre reagere sterkt på det jeg fortalte at det sakte begynte å gå opp for meg at det var mer alvorlig enn som så. Da kom dessverre også en veldig voldsom skyldfølelse til overflaten. Jeg skammet meg og var sikker på at det var min feil alt som hadde skjedd. Nå begynner jeg å se sammenhenger.... trekker opp linjene i livet mitt og ser hvordan disse overgrepene samt andre ting jeg opplevde i barndommen har vært med på å forme meg og livet mitt i voksen alder. Depresjon, mageplager, muskelsmerter, overvekt, spiseforstyrrelser, dissosiering, avstengning av følelser osv har preget meg i det voksne liv. Det er også litt bra å plutselig se sammenhengene i ting, selv om det gjør vondt å tenke på ting som har skjedd. Jeg vet jo at andre har opplevd ting som er mye verre enn det jeg har, men som du sier... alle reagerer forskjellig og det er ikke bare graden av overgrep som avgjør utfallet av opplevelsene.

   Skrevet for 3 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.