Gravid og utsatt
(15 innlegg) (5 deltakere)-
amanda
MedlemJeg bare lurer på om det er andre her som er gravide eller har vært det? Det er 10 år siden jeg ble utsatt for overgrepene, men det er først det siste halvanna året jeg har fått bearbeidet dem. Kommet langt på kort tid, men føler fortsatt at det preger hverdagen min mye. Tenker mye på det, men det plager meg vel mer ubevisst eller hvordan jeg skal si det. Jeg reagerer bare liksom, uten at jeg tenker så mye på det direkte. Nå er det så at jeg er gravid. Litt over 7 måneder på vei. Og jeg synes liksom sexlivet med samboeren min er blitt vanskeligere. Han vet om det som har skjedd og støtter meg enormt. Har så smått begynt å klare å si nei når jeg ikke har lyst på sex og si hva jeg liker og ikke liker. Fortsatt vanskelig, men blitt mye flinkere. Jeg vet jo at man reagerer rart når man er gravid. Reagerer på ting man ellers kanskje ikke ville reagert på. Men i det siste har jeg fått mindre og mindre lyst på sex. Har mye angst og kan synes det er direkte ubehagelig og vondt når han tar på meg visse steder og sånn. Hvorfor kommer alt så tilbake plutselig. Det er så vondt! Er det andre som har opplevd det på samme måte? Eller har andre tanker og følelser knyttet til det å være gravid og utsatt?Skrevet for 4 år siden # -
kristin
MedlemJeg fikk så noia når jeg ble gravid med min første, at jeg måtte begynne å gå til psykolog. Skulle jeg virkelig sette en unge til denne grusomme verden? Men hadde ikke problemer med å bli tatt på og sånn, så jeg håper andre kan svare deg bedre når det gjelder det. Man blir veldig merkelig når man går gravid, uansett om man er misbrukt, eller ikke. Men kanskje alt blir sterkere pga det man har opplevd? Uansett; hormonene løper løpsk, man gråter for alt, og alt kan være trasig og leit
Skrevet for 4 år siden # -
Rosa
MedlemJeg gikk gjennom tre svangerskap på "normal" måte det vil si jeg hadde store plager egentlig men jeg ante ikke at jeg var misbrukt i barndommen. Så bestemte jeg meg for at jeg ville ha en attpåklatt. Og etter den fødselen kom hele greia. Jeg ble veldig dårlig. Når jeg så på kroppen hennes fikk jeg masse flashbacs. Rart, når jeg ikke hadde det på de andre. Men når jeg tenker tilbake hadde jeg det på de andre og. Jeg var redd for å kaste den andre sønnen min utenfor rekkverket på verandaen. Jeg trodde det hadde noe med at jeg hadde mistet min første sønn. Men nå forstår jeg at det var tvangstanker som hadde med overgrepene å gjøre. Du har sikkert vært en sånn flink jente som sier til seg selv at dette går bra. Noen overgrep må jeg da vel tåle. Men så blir du gravid og da kommer det. Begynn å jobbe med deg selv, samme om du har gått noen runder før, men begynn på nytt. Jeg tror det har noe med overgrepene å gjøre. Og kanskje fødselene setter i gang ennå mere. Vær i hvertfall åpen på fødestuen, si at du var utsatt for overgrep og er redd. Søk hjelp og gå i terapi de første årene du er mor. Det vekker så utrolig mange minner. Og man blir veldig nær sin egen barndom. Nær sin egen mor og den rollen hun har spilt osv osv at jeg tror alle som har vært utsatt trenger ett hjelpeapparat. Vi overfører også ting til våre barn hvis vi ikke er bearbeidet. Det å vente barn skal være noe godt og det å bli mor skal gjøre deg rikere.:-) Lykke til!Skrevet for 4 år siden # -
amanda
MedlemJo, du har vel rett i det. Har alltid vært litt "flink pike". Skullet tåle endel smerte, og tatt det som en selvfølge at jeg skal takle alt på egenhånd. Har begynt litt i terapi igjen, etter at jeg egentlig slutta i vinter. Føles godt, det gjør det. Føler på en måte at jeg aldri blir ferdig med å snakke om disse tingene jeg opplevde, og hvordan det preger meg... Så jeg har fått hjelp til å se at sånn som jeg reagerer egentlig er ganske normalt i min situasjon. Men har begynt å skjønne at disse tingene tar laaaang tid å bearbeide. Lengre tid enn jeg trodde egentlig. Tenker også mye på hvordan jeg kommer til å reagere på å bli mor. Få et barn som jeg har ansvaret for. Nå nytter det ikke lengre å bare la være å ta en telefon fordi jeg har angst og sånn. Nå MÅ jeg... Skremmer livskiten ut av meg enkelte dager. Men klart jeg gleder meg og da. Har forresten skrevet et brev som jeg skal levere til jordmor på føden når jeg skal føde, om at jeg har vært seksuellt misbrukt. Fikk råd om det. Håper og tror ikke jeg kommer til å reagere noe spesielt når jeg skal føde, men jeg vet jo ikke. Aldri vært i en sånn situasjon før. Men er jo greit at de vet om det, hvis om atte dersom... Takk for svar!Skrevet for 4 år siden # -
Maja
MedlemDe aller fleste av oss er vel mer sårbare når vi er gravide og forsåvidt etter fødsel og. Men denne sårbarheten tror jeg gjør av vi som har opplevd overgrep kommer nærmere de negative opplevelsene, man har behov for og beskytte seg og den lille. Jeg tror det er viktig at du setter dine grenser, forstår du har en som forstår deg. Det er viktig at det er ok og si stopp, sex er ikke et must for at et forhold skal fungere, et forhold tenker jeg blir mye sterkere med åpenhet og forståelse. Jeg er mor til fire og har hatt sterkere og sterkere opplevelse for hvert barn at jeg er veldig sårbar og at barndommen kommer nærmere. Seksuelt var jeg aktiv i alle graviditetene, men etter fikk jeg problemer med å fikse det. Jeg har en flott og forståelses full mann, som vet alt om mitt liv. Jeg fikk siste barn bare for 9 månder siden. Jeg har ikke klart og være seksuelt aktiv siden, men vet at det vil gå over, det har det gjort etter de andre barna mine. Jeg tror bare man er nødt til og la ting ta den tid det trenger. Jeg trodde før at man var nødt til å la partneren få stilt sitt "behov", men det er langt ifra, verken du eller partneren din har det godt viss det skjer ting som er vanskelig og vondt for deg. Jeg ønsker deg all lykke, alt i alt er det fantastisk og bli mor. Gjør en mer sårbar, men mye rikere.:)"Det er tungt og ta tilbake en barndom som er tapt"Skrevet for 4 år siden # -
kristin
MedlemAmanda klarte seg kjempeflott gjennom fødselen, og vi er så glade på hennes vegne!
Jeg tror kanskje at det har hjulpet litt at amanda var så klar over hva hun skulle gjennom, klar over at vonde følelser kunne dukke opp. Hun var rett og slett veldig forberedt. Andre gravide her bør gjøre som henne; skrive et brev til jordmor der du skal føde, der du forteller litt om hvorfor....hva...hvordan..Skrevet for 4 år siden # -
Raven
Medlem[quote=kristin]Amanda klarte seg kjempeflott gjennom fødselen, og vi er så glade på hennes vegne! Jeg tror kanskje at det har hjulpet litt at amanda var så klar over hva hun skulle gjennom, klar over at vonde følelser kunne dukke opp. Hun var rett og slett veldig forberedt. Andre gravide her bør gjøre som henne; skrive et brev til jordmor der du skal føde, der du forteller litt om hvorfor....hva...hvordan..[/quote]
jeg er gravid.. og har spurt legen om hjelp med å skrive. men legen sier bare: "skriv i stikkord hva du vil". ja det er jo lett.. Og etter en fæl fødsel sist (sett fra mitt hold) så vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal skrive.. de orker jo ikke lese igjennom 3 A4 siders heller liksom.. :/ også synes jeg det er vanskeligt å formulere det på en ordentlig måte, sånn at det blir tatt seriøst..
men Amanda; Gratulerer 
Skrevet for 4 år siden # -
amanda
MedlemPrøv å skriv nå som du er i en god periode da. Greier du det? Jeg skrev 2 sider (fram og baksida). Skrev ikke detaljert om overgrepene i det hele tatt. Bare at jeg hadde vært utsatt da jeg var tretten, og at jeg grudde meg til fødselen fordi jeg var redd for å miste kontrollen når jeg fikk veldig vondt. Redd for hva de skulle tenke om meg hvis jeg reagerte rart, redd for at smertene skulle få frem "rare" reaksjoner. Jeg skrev også at jeg ikke trodde det spillte noen rolle om det var en mannlig eller kvinnelig jordmor evt. lege tilstede. Du kan jo skrive at du vil at de sier klart i fra hva de gjør, før de gjør det, så du er forberedt. Nevn også at du hadde en negativ opplevelse sist du fødte. Men det er nok lurt å ikke skrive så langt, som du sier. Lettere for dem å lese om det er litt kort. Lykke til!Skrevet for 4 år siden # -
Raven
Medlemfikk en jordmor gjennom legen min.. en kjempesnill ei.. som forsto! var kjemperedd når fødselen "starta", men den gikk jo som en drøm! (var litt seint ute te sykehuset da.. igjen) hehe men det var MYE lettere å prate med en jordmor på sykehuset, enn en jordmor på helsestasjon..Skrevet for 3 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.