Grådig forbanna
(10 innlegg) (3 deltakere)-
Jeg har bynt å skrive endel her.. jeg trur jeg er kommet over den delen der jeg synes synd på meg selv å sånt. Nå er det mer at jeg er så grådig forbanna. jeg hater faren min for det han har gjort mot meg, men jeg får det ikke ut. Jeg er så sint HELE tia.. aner ikke hvordan jeg skal bearbeide noe som helst. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Moren min tror ikke på meg å jeg har ingen å gå til som forstår, føler bare jeg møter en vegg over alt.. trenger hjelp.. skulle ønske jeg hadde noen å snakke med å dele ting med. Det gjør så vondt å jeg sliter så utrolig med at sinne ALDRI vil forsvinne, jeg sover ikke lenger. jeg går bare rundt å må ha noe å gjøre HELE tiden for å ikke tenke..Skrevet for 2 år siden #
-
*klem* Hvis du vil snakke, er jeg alltid her.Skrevet for 2 år siden #
-
Takk. Har skrevet til deg. Å svart på mye av det du har skrevet.Skrevet for 2 år siden #
-
Anger management... Har det samme problemet her, men det min bror some er problemrt å en mor som selv har vært gjennom lignende som på underligvis forsvarer ham! Jeg gikk til prest å snakket med ham om problemet å rådet jeg fikk var å gå ut i skogen å rive ned et tre... Det funka halveis, men så møtte jeg på huggorm i gresset på veien å sprang på loven å boksa i bokse sekken i stedet. Sparket å slo, skrek ut, hylende! Så lenge du finner et ikke levende obkjekt å gå løs på er det ok å få ut litt sinne iblant.. Men i lengden går det aldri over, men letter bare på trykket. Har snakket med psykologer, men har gitt dem opp på grunn av ymse grunner.. Det er godt å ha venner rundt deg, men jeg må ærlig innrømme at jeg savner å ha en som har vært igjennom det samme dritten som meg. Jeg mener lignede, hver sak forskjellig historie... Vi har iallefall samme ståpunkt å forstå hverandre som "normale" eller hva ellers skal vi kalle oss? Lettere å snakke mer åpent om problemene vi har på grunn av det som har skjedd. Det tok mange år før jeg fortalte historien min til noen.. Det å begynne snakke om det er ikke lett, fomler i blinde en stund. Det å finne ordene å sette på det som har skjedd første gang hos psykolog, stotret ut ordene, stammet mer eller mindre. Tårene trillet både invendig å utvendig.. Det er tøft, men du klarer det!!
Du har kommet langt med å bare begynne her
Lykke til snakk i vei, få ut litt sinne å
Kleeeem
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag
Skrevet for 2 år siden # -
Du har nå akkurat sitti å skrivi ALT jeg føler å tenker. Jeg skriker etter noen å dele ting med når ting er tøft.. men jeg har ingen. Så utrolig teit å snakke med venner når jeg føler det er litt bortkasta fordi de ikke forstår å ikke vet hva de skal si eller noe. Så jeg gir opp å gidder ikke prøve, fordi jeg ikke får noe ut av det i lengden. Det hjelper bare litt der å da..Skrevet for 2 år siden #
-
Hvis du vil kan du gjerne ta kontakt å sende e-post til meg å snakke mer "privat" der? Savner også noen å snakke mer om det som har skjedd. Nye minner strømmer på enda. Ting som har vært fortrengt å glemt så alt for lenge... Har prøvd danne en himmelsk verden der alt det vonde var borte, men den verden brister fort, da er man i kjellerens svarte rom fortere enn fort så det hjelper ikke i lengden.. Hver natt samme marerittet... Ja det hjelper der å da å få sagt det ut, men tilbakemeldingene er jo som regel tomme.. Da sitter du også tomhent tilbake med ingenting. Det enseste lette er at du har fått sagt det, men ikke hva du kan gjøre med det du har sagt. Uff... Hvorfor er mennesker så ondsinnet å gjør sånt? Blir jo lært å sagt at det er galt, men likevel? ARRRGGGGG!!!Skrevet for 2 år siden #
-
tusen takk. skal virkelig gjøre detSkrevet for 2 år siden #
-
Ser frem til å høre fra deg
Skrevet for 2 år siden # -
Hei idalie Har ikke hørt fra deg. Lurer på hvordan du har det? Er du sint enda? Sinne, redsel og tomhet kommer og går hele tiden... Svetter, sover og er mest sliten av å tenke å rømme og flykte.. Håper alt står bra til og at du har fått snakke med noen iallefall.Skrevet for 2 år siden #
-
Hei beklager, har bare gått i glemme boka :S slutta hos psykologen å kommet meg på beina egentlig. Jeg tar meg selv i å være redd for å være hjemme alene om kvelden eller sove alene. Føler meg også redd når jeg ser arbeidere som jobber under samme firma som han gjør.
Jeg har det veldig mye bedre da.. jeg er ikke sinna mer å personligheten min har forandra seg veldig mye.
Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.