Jeg var på treninga.Vi skulle ligge å slappe av,puste.Lå å hørte på de andres tunge,rytmiske pust,ingen god følelse,men kan jo ikke hindre andre i og puste slik.((så med ett er jeg oppe mellom bena,oppe i en stor rompe--hennes underliv.Hun holder hodet mitt og gnukker/gnir det opp og ned.Jeg får stive hår i munnen,kjenner klamheten,varmen,emmen smak))Må bare reise meg,kan ikke ligge slik lengre.Må gjøre noe,strekker meg,setter meg ned.Vet at det kun er i hodet.Flere uker siden og ennå får jeg følelsen av hår i munnen.
Etter jeg snakket så vidt om et av overgrepene kjenner jeg og hender på meg,vonde hender,hender som klår.Hår og Hender!Må jo akseptere og tåle det.Ikke noe å gjøre med:men ubehagelig og skremmende at det skal være slik.En prosess regner jeg med.Slipper ikke unna lenger,ikke i lengden.Min kamp mot Goliat...
Goliat
(3 innlegg) (3 deltakere)-
Skrevet for 1 år siden #
-
Huff, Litol.. Mange ting som trigget her..
Pust kan være utrolig vanskelig iblant, synes jeg også.
De andre tingene du skriver om er også noe jeg kjenner meg igjen i.. Fryktelige flash bacs.. huff..Men syns det er så bra at du klarer å skrive dem! Er kjempebra at du klarer å sette litt ord på det. Enda et skritt fremover. Har full tro på at du vil vinne kampen mot goliat, skritt for skritt.
Klem!
Skrevet for 1 år siden # -
Kjære deg Litol.
Uff ja, de er så vondt. Vondt at hverdagen skal bli så preget av fortiden på så mange måter. Ønsker deg lykke til i kampen.
Du husker hvem som vant mot Goliat- de var lille David...
Må si som psykol min sier: Husk at nå er de du som er den sterke- ikke overgriperne. Nå er de di som har grunn til å frykte deg.. Så Goliat- du kan bare begynne å sjelve..klem
lyset er sterkere enn mørket!Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.