Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   DreamAway
   Medlem

   Hei, Håper ikke jeg har missforstått noe eller at jeg starter opp en gammel diskusjon. Dessuten er det sikkert noen som har svart på dette før, men jeg orker ikke lese gjennom hele forumet. Men jeg lurer på...når dere snakker om fortrengninger, om dere mener sånn som jeg tenker på: Jeg ante ikke at jeg hadde blitt seksuelt misbrukt som barn før nå for et par år siden. Er 21 nå. Egentlig er jeg ikke sikker på om jeg kan stole på det jeg nå mener å huske. Det dukker liksom opp sånn i små glimt. Psykologen min mener det vil være bra for meg å gå til hypnose for å "bli ferdig med det". Men jeg tørr ikke. Jeg vil egentlig ikke vite det. Tenk om det ikke er som jeg tror. Mest er jeg redd for å finne ut hvem som stod bak overgrepene. Så det jeg lurer på er om detter er vanlig? At man bare glemmer hele greia. Og hvordan er det egentlig å bruke hypnose for å huske ting?

   Skrevet for 4 år siden #
2. 

   kari
   Medlem

   Heisan Jeg har selv fortrengt overgrep i mange år, så det går nok an, selv om enkelte såkalte eksperter mener at det ikke går an. Jeg er 100% sikker på at det jeg opplevde som 7 åring er korrekt. Hvorfor skulle det være noe jeg bare fant på. Mitt liv ble ødelagt da jeg var 7 år. I dag har jeg det ganske bra etter forholdene, men jeg har jobbet med meg selv og min problematikk de siste 12 årene, og det har vært tøft. Du skal vite at fortregning er en sunn måte og overleve på. Jeg har ikke prøvd hypnose, så det kan jeg dessverre ikke uttale meg om. Jeg synes jo det er tragisk at din psykolog ikke har kunnskap til å hjelpe deg med dette. Du sier ikke noe om hvordan livet ditt har vært/er. Hvis det er slik at du har opplevd overgrep, vil nok kroppen din etterhvert fortelle deg at nå må du ta tak i problematikken. :)

   Skrevet for 4 år siden #
3. 

   DreamAway
   Medlem

   Takk for svar Kari. Jeg glemte visst helt å forklare hva jeg tror jeg fortrenger. Men ja psykologen min og jeg har vel kommet fram til at det dreier seg om seksuelle overgrep. (Ut i fra det lille jeg husker.) Problemet er at jeg har sluttet å gå til psykolog fordi jeg ikke har råd til det og fordi mamma ikke lenger vil betale for det. Hun mener hun ikke ser noen bedring og mener at da kan det umulig virke. Så jeg har ikke fått spurt mer om hypnose. Jeg er ikke helt sikker på om det er dette kroppen min svarer på. Men legene finner ikke noe fysisk galt med meg. Likevel har jeg mye magesmerter og er ofte syk. Har vondt i mucklene uten at jeg har gjordt noen verdens ting. Også har jeg mye vondt i hodet når det er noe jeg skal, særlig hvis jeg må ut blandt folk som for eksempel besøke bestefar eller om jeg tvinger megselv til å møte gutter. For en ukes tid siden måtte jeg på legevakta etter et bursdagselskap fordi jeg mistet synet of følelsen i ene siden av kroppen. Mamma var sikker på jeg hadde fått slag, men legene mente det var sterk migrene. Spør du meg virker det som om dette skjer når jeg ikke har det bra psykisk, men jeg kan jo ikke bevise noe.

   Skrevet for 4 år siden #
4. 

   kari
   Medlem

   Hei igjen DreamAway! Jeg kjenner igjen mange av de symptomene du beskriver, men man kan jo ikke uten videre si at det skyldes overgrep. Uansett, dette bør du jobbe videre med. Hvis det er et senter mot incest der du bor, bør du ta kontakt. Det er helt gratis. Det er bare og si at du er usikker på hva du har opplevd, og hva som kan være årsak til dine problemer. Det er også viktig at du stoler på at det som kommer til deg av tanker, det er riktig. Du har vel heller ingen grunn til og dikte opp slike reaksjoner. Ubearbeidet smerten og traume man opplever som barn , vil etter år utvikle seg til og bli fysiske smerter som spesielt setter seg i mage og muskler. Jeg anbefaler på det sterkeste, dette må du jobbe videre med. Ingen tvil om at din kropp vil fortelle deg noe, men hva, det er det du absolutt må finne et svar på. Stå på videre og ikke gi opp!:)

   Skrevet for 4 år siden #
5. 

   DreamAway
   Medlem

   Takk så mye. Jeg kan jo ikke helt sikkert si om det dreier seg om incest enda. Jeg husker jo ikke hvem som stod for overgrepene. Sånn sett så er kanskje ikke et senter mot incest det riktige stedet å henvende seg? Dessuten må det være gratis. Men ja jeg begyner å innse at det er på tide å gjøre noe med saken

   Skrevet for 4 år siden #
6. 

   kristin
   Medlem

   Hei, DreamAway. Senter mot incest er et gratis tilbud. Tenkte bare at jeg skulle informere om det, hvis det viser seg at det er det du trenger, å oppsøke et senter.

   Skrevet for 4 år siden #
7. 

   Rosa
   Medlem

   Heisann:-) Du skriver at du ikke har råd til psykolog men du skal jo bare betale 1700 kr, når du har nådd det beløpet får du jo frikort. Ikke la det bli årsaken til at du ikke jobber med deg selv. Det er absoltt verdt pengene. Og ikke tro det hjelper med fem ganger til en psykolog. Du må gå minst et år. Gjerne 3 eller 5. Så begynner du å forstå hva det har evnt har betydd for deg, det at noen har forgrepet seg.

   Skrevet for 4 år siden #
8. 

   henh
   Medlem

   hei eva. helt tilfeldig at jeg havnet inne på denne siden.jeg googlet dissosiativ motorisk lidelse. for halvannet år havnet jeg på sykehuset med lammelser i store deler av kroppen. det kom bare plutselig og forverret seg ettersom dagene gikk.jeg ble heldigvis truffet av en hyggelig ung student på legevakten som trodde det kunne være fare for guillian barres syndrom. det er et virus som rammer nervesystemet og kan ramme pusterørene.dette var ganske alvorlig og jeg ble sendt inn på nevrologen på ullevål. etter mange fæle prøver som spinalpunktsjon, mr giktprøver osv konstanterte de med at det ikke var noe galt.jeg kunne fremdeles ikke stå på mine egene bein eller løfte mitt eget vannglass.men dette mente de lå psykisk. de ville at jeg skulle samtale med en psykiater.dette syntes jo selvfølgelig jeg var ganske ekkelt for jeg mente jo selv at det ikke var noe galt med meg og mitt hode:) som psykiatere flest gjør så graver de helt til de finner noe og hos meg mente han at problemet lå i en "voldtekt" som skjedde for ti år siden. grunnen til at jeg skriver vldtekt med " " er at jeg fremdeles sliter med å kalle det en voldtekt. det har på en måte ikke skjedd meg og jeg klarer ikke slutte å tenke at jeg kunne gjort mere for å unngå det. jeg kan den dag i dag uten problemer snakke om det som skjedde. men jeg pratet om denne voldtekten til min psykiater som om dette ikke hadde hendt meg. altså en dissosiativ lidelse. jeg ble frisk i bein og armer, og gikk regelmessig til psykiateren der vi gikk igjennom noen hypnoser av ett slag. det var en ekkel følelse for plutselig husket jeg nesten ALT i detalj hva som skjedde. jeg husket lukt jeg husket lys, farger, klær smerte osv. etter noen ganger med å få dette frem i bevisstheten så vi kunne jobbe med det syntes jeg dette bare ble teit å valgte å avbryte timene. dette hadde jeg jo tross alt levd med i nesten ti år uten at det hadde vært noe problem. og det var ikke noe problem for meg,bortsett fra når vi satt på psykiaterens kontor. jeg følte meg nesten tvunget til å gråte over det.men det eneste jeg følte var skam og at jeg burde kunne gjort mere og at jeg ikke ville sitte med en mann over 50 år og fortelle om mine seksuelle opplevelser. grunnen til at jeg googlet det nå var at jeg fant journalen min og jeg leste at diagnosen var dissosiativ motorisk lidelse? og dette navnet er noe jeg egentlig ALDRI ble fortalt hva var. jeg har lest på nettet at det er ganske vanlig at når nevrologer ikke finner noe galt i prøvene så konkluderer de med at det ligger i det psykiske. er det noe de ikke kan forstå eller noe de får medesinsk forklaring på så er det en psykisk lidelse som får frem disse lammelsene/rykkningene. har du noen andre symptomer?ømfintlig på lys?lyd?jeg har kjempe tro på alternativ medisin. akupunktur osv. jeg kan ikke hjelpe deg noe egentlig annet enn å fortelle min historie. jeg har tro på å ikke grave så mye i fortiden men heller innse faktum av hvordan man har det nå og hva man eventuelt kan gjøre for å forandre ting man ikke liker eller som er ett problem. ikke grave etter årsaken men lete etter løsningen. det du skriver om at du at noe seksuelt har skjedd med deg i din barndom er selvfølgelig ikke en bra ting.kanskje det er lurt for deg å lete det frem og bearbeide det. men husk på også at det faktisk KAN være en medisinsk grunn til at du får disse rykningene. jeg vet om folk som har fått diagnosen ME uttmattelses syndrom. dette er et syndrom mange leger ikke tror på og det er derfor det er vannskelig å få diagnosen. det kan også være at du mangler et vitamin i kroppen din som heter b12. og hvis du mangler b12 for lenge kan du utvikle en blodmangler sykdom som heter pernesiøs anemi. jeg har desverre ikke muligheten til å forklare deg over her hva de forskjellige sykdommene er men gjør som meg og google det. jeg har iallefall funnet en flink lege som også tror på akupunktur. har funnet ut at jeg mangler b12 og er på utredning til ME. lykke til iallefall. og husk at selvom en lege ikke finner noe er det ikke nødvendigvis noe psykisk. prøv deg frem og finn en som tar deg seriøs! klem fra meg jeg [quote=Eva A.]Hei! Jeg ble syk i oktober 2005,i løpet av noen få dager fikk jeg store rykninger i hele kroppen,jeg begynte å stamme og når jeg var i samtaler så kunne jeg dette ut (jeg kan høre hva folk sier men klarer ikke å svare,som om jeg går yt av meg selv på en måte).Det ble så ille at jeg hadde store problemer med å gå og måtte sitte i rullestol når jeg skulle lengre strekninger.Når jeg møtte kjente ansikter så ble rykningene forverret. Jeg ble sendt på sykehus og for hver undersøkelse (leger som tok på meg),så ble tilstanden min forverret.Etter å ha vært innom to forskjellige sykehus så ble jeg sendt til rikshospitalet.Der fant de ut at dette var psykisk,noe som hadde oppstått pga ting som jeg har fortrengt.Gikk hos psykolog der og fikk god hjelp av hypnose mot rykningene mine.Etter mange samtaler så klarer jeg å erindre at noe seksuelt har skjedd med meg i min barndom.Jeg klarer ikke å sette fingeren på hva,hvem eller hvor men enkelte ting dukker opp. Er det noen av dere som har opplevd dette,med rykninger i kroppen osv jeg fikk diagnosen dissosiativ motorisk lidelse.Har noen av dere fortrengt ting også har de dukket opp slik som hos meg?Hvordan er dethusker man bare plutselig alt,jeg synes det er ganske skremmende.Etter å ha vært en kasteball i systemet etter riksen så har jeg enda ikke fått hjelp.De psykologene jeg har vært hos har sendt meg videre og da jeg flyttet til Karmøy juni 2007 så fikk jeg avslag på hjelp hos voksen psykiatrien her.Jeg var for frisk.Jeg plages enda med rykninger til tider og at jeg faller ut.Har fått lovnad om hjelp innen mars ,men jeg tror det ikke før jeg ser det.Vil gjerne ha tilbakemeldinger fra dere som har hatt samme symptomer som meg og som har fortrengt ting.Også hvordan dere opplever dette med å "dette" ut. Klem[/quote]

   Skrevet for 3 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.