Fortrenge overgrep
(7 innlegg) (3 deltakere)-
Lillejenta
MedlemKan virkelig seksuelle overgrep være så fortrengt at en ikke husker noe som helst av selve overgrepet? Jeg har jo sagt ja før, men nå er jeg sånn i tvil igjen. Jeg vingler frem og tilbake som en full alke her. Jeg ser meg selv liggende i ei seng, ser det fra mange ulike steder, har mange følelser over at det er skjedd overgrep, men klarer ikke å "se" det. Eller...kanskje jeg ser noe, jeg vet ikke. Men følelsen over at noe er skjedd er jo sterk da. Og ting som dukker opp, er slike ting som hvordan rommet så ut og gjenstander der. Men slike ting er jo fort gjort å dikte opp også da. Skrevet for 3 år siden # -
kari
MedlemHei Lillejenta! Hvorfor skulle du ha noe som helst ønske om å dikte opp slike følelser og "syner". Hvis du ikke hadde opplevd "noe", ville dine tanker vært brukt på noe som er hadde vært mer hyggelig, tror du ikke det? På meg virker det som om du er i starten av en prosess som du sikkert må jobbe mere med. Jeg levde med fortrengte overgrep i ca. 40 år, men da var jeg overmoden for å få gjort noe med det. Prøv og ta det som kommer når det kommer, og for all del søk profesjonell hjelp. Fortsatt God jul og lykke til! KariSkrevet for 3 år siden # -
Lillejenta
MedlemHei Kari Ja du har rett, hvorfor skal jeg ha ønske om å bare dikte opp slike ting. Da har jeg isåfall diktet det opp da jeg var liten jente. Og hvorfor dikte opp, som liten jente, at jeg ligger i samme seng som en mann jeg nesten ikke kjenner? Det henger jo ikke på greip da. Men det er så forferdelig vanskelig å tro, når jeg ikke "ser" overgrep. Du har også rett i at jeg er i starten av en prosess. En prosess som jeg bare for noen få mnd har startet og heldigvis får profesjonell hjelp for. Kan jeg spørre deg om du noen gang var i tvil om at det du fikk frem var reelt? Tenkte du noen gang at du hadde diktet opp dette selv? Du bestemmer selv om du vil svare altså, ingen press fra min side. Ha en fortsatt god jul du også.Skrevet for 3 år siden # -
kari
MedlemHei igjen! Absolutt ikke noe problem for meg og svare på dine spørsmål og har du flere, er det bare å komme med dem. Jeg hjelper deg gjerne hvis jeg kan. Da jeg begynte med min prosess var det veldig vanskelig til og begynne med.Tanken på at det var meg det var noe galt med var der med jevne mellom rom. Men heldigvis, det gikk over og jeg er ikke en dag i tvil om at det jeg har opplevd er sant. Mitt problem til å begynne med var at jeg hadde et voldsomt sinne, så i den første tiden ble det kun gråt og sinne. Jeg banket og slo på en slik sak som bokserne bruker, i tillegg til at jeg slo på en madrass med en klespisk. Det var HERRRRLIG!!!!!!!. Så begynte det og poppe opp bilder i hodet mitt, og sammen med min fantastiske terapeut, klarte jeg og sette ord på det som var vanskelig. Jeg håper du fortsetter på den veien du har startet, :(det vil sikkert ta tid, men om noen år vil du være glad for at du gjennomførte denne tøffe prosessen. For tøft blir det. Hilsen Kari.
Skrevet for 3 år siden # -
Lillejenta
MedlemHei Kari, og takk for svar. Jeg klarer ikke å bli sint, for jeg føler ikke at jeg har noe å være sint for. Jeg har jo ingen konkrete bilder, jeg vet jo ikke med 100% sikkerhet at mannen virkelig gjorde meg noe. Jeg vil vel egentlig bare ha tydelige bilder for å få frem sannheten, men det kommer ingen. Tok det lang tid for deg før konkrete overgrepsbilder kom frem? Dette er så vanskelig, for jeg føler virkelig at det er "noe", men jeg klarer ikke alltid å tro på det. Derfor blir jeg sånn i tvil om det virkelig går an å fortrenge overgrep på den måten. Tror at det kanskje er jeg som bare vil ha en forklaring på diverse problemer, og derfor skaper selv en overgrepshistorie som lett kan være forklaringen på problemene. Men jeg aner virkelig ikke. Og så er det noe med at det lille jeg "ser", som kan handle om overgrep, det forsvinner fra hodet mitt liksom. Det er ikke like tydelig som før, og det plager meg ikke i like stor grad som før. Det gjør at jeg også ikke tror på mine egne følelser om at det er "noe". Men samtidig er fysiske reaksjoner (evt senskader fra overgrep) blitt sterkere. Huff...jeg har tutret mye om akkurat dette her på faen heller, jeg vet det. Men jeg føler ikke at jeg kommer noe videre. Og det gjør meg så forferdelig usikker. Jeg vil bare ha svar. Det er kanskje rart at jeg sier det, men jeg "gleder" meg til/hvis det konkrete bildet kommer. Og misforstå meg rett nå når jeg skriver det, for jeg forstår at det ikke er noe behagelig å se/innse.Skrevet for 3 år siden # -
kari
MedlemHei igjen og Godt nytt år til deg.! Hvor lang tid det tok før bildene kom, husker jeg faktisk ikke. Det som gjorde utslaget hos meg var at jeg meldte meg på gruppe i psykodrama. Da jobbet jeg med mange andre "ting" før jeg til slutt kom til det som lå neders, nemlig min overgriper. Jeg synes ikke du skal stresse så mye med dette hvis det ikke plager deg i din hverdag. Du kan være sikker på at er det noe, vil det komme for en dag, når tiden er moden. Kroppe vår er faktisk laget slik tror jeg. Den tar saker når den orker og "se" på dem. Fortsatt lykke til!:) KariSkrevet for 3 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.