Forrvirrende,det er 30 varmegrader-men jeg fryser alikevell
(3 innlegg) (3 deltakere)-
Kan enda kjenne ånden,kan enda kjenne smerten. Det er kaldt.. rommet er kaldt. Jeg er kald. Fingrene mine er kalde. Hode mitt fryser snart til is. Hvorfor? Det er jo egentlig varmt. Jeg går alltid tilbake,ikke for at jeg har lyst-men for at jeg må. Jeg er forpliktet til det. Jeg lever kun for han. I hans verden. I hans sinn. Det har vært slik i så alt for mange år. Det er MIN hemmelighet,hemmeligheten ingen vet om,men som jeg har levd med i snart 17 år. Jeg er 22år,jeg er levende-men alikevell så død. Aldri har jeg fellt en tåre,aldri har jeg sagt ett ord. Jeg er stille,for det er min plikt. Jeg går tilbake... igjen... og igjen... og igjen. Han ødelegger meg bare mer og mer. Jeg har fått mitt jeg nå. Hvorfor kan ingen se? Hvorfor kan ingen høre? Kjære alle sammen,igjen-hvorfor er det ingen som ser,snart føler jeg at jeg ikke er mer. Føttene mine går,armene mine beveger seg-mot det eneste jeg vet finnes og eksisterer... Ett liv i helvete!Skrevet for 4 år siden #
-
Kjære Emma.. Jeg gråter med og for deg
Hvorfor kan ingen se? Kanskje de ikke tør å se? Kanskje det vil være for smertefullt for dem å VIRKELIG SE...? De kan ikke høre deg, lille venn, hvis du ikke snakker til dem.... De kan ikke høre deg hvis du hvisker heller... Du må rope det ut! BRØL det ut! Få dem til å høre hva du vil si! Men, Emma.. Da må du SI det.Skrevet for 4 år siden # -
Kjære Emma. Denne vonde sirkelen må du komme deg ut av. Hvis noen skal se og høre, så må du sørge for at de gjør det. Jeg ber deg, søk hjelp hos noen du stoler på. Du er bare 22 år og har livet foran deg. Å ta et slikt steg koster enormt med krefter og energi, men du har ikke noe valg, du må bare prøve komme det ut av dette helvete. Vær så snill og gjør denne tjenesten mot deg selv. God og varm klem fra meg hvis du vil ta imot den.Skrevet for 4 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.