Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   evelinde
   Medlem

   Hei. Jeg vil gjerne ha noen råd om hvordan en kan få et bedre forhold til mann/kjæreste etc. Jeg bearbeider fortsatt vonde erfaringer og er veldig fortvilet over hvor vanskelig det er å komme videre. Jeg skjønner at det ikke finnes noen trylleformel, og en blir trett av å kjempe så veldig. Hva sier dere? Hvordan finner en veien videre til et samliv det går an å være i?

   Skrevet for 3 år siden #
2. 

   pia
   Medlem

   Hei evelinde Dette er nok et spørsmål alle utsatte spør seg selv om. Det er vanskelig å gi kjærlighet når man har arr som skal prøve å leges. Og det er utrolig vanskelig å ha tillitt til sine kjære når andre har vist det motsatte. Men uansett så vil man oppleve svingninger rundt dette også. For meg kan en dag være et helvette der jeg avviser samboer helt, for så å gi han hele meg neste dag. Det er fryktelig frustrerende og man har lett for å føle seg unormal når man registrere hvordan man reagerer. Det å ha god kommunikasjon med sin partner, vil jeg si er det viktigste av alt her. Det å kunne føle seg trygg så man kan etterhvert klare å si litt om hva man har vært igjennom, er jo byggesteinen i et forhold når den ene har vært utsatt for traumatiske opplevelser. Men skjønner deg utrolig godt, det er ikke enkelt, tro meg. For jeg er der selv.... Men sender deg en klem på veien jeg :blush: Pia

   Skrevet for 3 år siden #
3. 

   Synnemor
   Medlem

   Jeg fikk et veldig bra hefte om dette på Senter mot Incest. Tror det heter "kjære partner". Der står det mye informasjon til partneren om hvordan de best kan hjelpe oss, hvordan de bør forholde seg, info om selve prosessen man går gjennom og også hvordan partneren kan ta vare på seg selv midt oppi alt. Det vil jeg virkelig anbefale at man får partneren til å lese. Men det forutsetter selvsagt at man tør å fortelle partneren om sin fortid. Det er vanskelig for partneren å forstå hva man går gjennom. Og jeg tror det er veldig viktig at de prøver å sette seg inn i det som skjer, for at man skal klare å holde på kjærligheten gjennom den vanskelige prosessen. For en måned siden hadde ikke min mann krefter til å bruke på dette. Men nå har han lest heftet og satt seg inn i det, og han sa at informasjonen der var kjempebra. Jeg tror også det er viktig at man prøver å kommunisere så godt som mulig. Jeg sier fra til mannen min når jeg har en vond og dårlig dag, og jeg sier fra de få gangene jeg kjenner at jeg har en bitteliten opptur og kan slappe av litt mer. Etter hvert har han blitt flink til å "lese" meg, og han forventer ikke så mye av meg når jeg er som lengst nede. Da klarer jeg ikke å respondere når han gir meg kjærlighet, jeg blir bare som et lite barn som mottar kjærlighet fra en voksen helt ubetinget og uten noen krav eller forventninger tilbake. Han vet at jeg elsker han uansett. I det heftet har han lest at dette er normalt i den prosessen jeg er i, og da er det enklere for han å slå seg til ro med det. Informasjonen har også gitt han trygghet på at det blir bedre etter hvert, og at vi to da får det bedre i parforholdet.

   Skrevet for 3 år siden #
4. 

   evelinde
   Medlem

   Tusen takk for at dere er så åpne og deler deres erfaringer med meg. Jeg har nok fortsatt en lang vei foran meg, forsøker få det bedre. Jeg synes at prosessen i seg selv er veldig krevende, den gjør at jeg ikke klarer rekke ut en hånd når jeg kanskje trenger det mest. Det er noen reaksjonsmåter som sitter veldig fast i meg og som er enormt vanskelig å komme utav. Takk skal dere ha.

   Skrevet for 3 år siden #
5. 

   pia
   Medlem

   Dette med å bevare forholdet og kjærligheten, er ingen lett oppgave. Jeg merker på kropp og sjel at jeg har lyst til å "stikke unna" fordi det er så tøft. Jeg møter så mange utfordringer og hindere i løpet av en dag, at jeg ser veldig mørkt på det til tider. Det som er så jævlig å tenke på, er at vi sårer, skuffer og skyver den vi mest vil ha i nærheten, lenger bort fra oss. Og dette skjer helt ubevisst og noen ganger skjer det bevisst også, men det er fordi man kanskje føler seg "truet" på en måte. Følelsesmessig truet, redd for å miste kontrollen og bryte sammen. Det er i hvertfall slik jeg føler det... Men etterhvert så ser man et slags mønster.Man klarer å bli mer bevisst på når disse følelsene og ikke minst forsvarsmekanismene oppstår og kanskje kan man da klare å "slippe seg litt løs". Klare å føle litt trygghet, ikke tenke på hva samboer tenker om meg nå og hva som vil skje om jeg bryter sammen nå. For meg er dette veldig skremmende og jeg klarer ikke å få utløp for disse følelsene, i stedet setter jeg på "masken" min, spiller tøff og hard og later som om ingen ting har skjedd. Kun for å unngå å kjenne etter.... Min samboer er veldig flink til å lese meg. Han ser når jeg trenger å være for meg selv og han ser veldig godt, kanskje mer, når jeg er motagelig for hans godhet. Men det å snakke sammen er så viktig, men jeg har veldig problemer med å snakke. Så jeg skrev til han i stedet og for meg var det veldig godt, for da kunne jeg la han få komme litt inn i min "verden" uten at jeg behøvde å si noe. Jeg slapp å sitte og ha øyekontakt med han og følemeg skitte og ekkel. Og ikke minst, unngår jeg muligheten til å skifte tema, noe jeg har blitt ekspert på. I dag har jeg gitt samboer et hefte man kan få kjøpt på smiso. Den heter "kjære partner" og er en slag veiledning til partneren, slik at han lettere kan klare å forstå og støtte den som er utsatt og sliter. På en måte syns jeg det er fint at han leser det, men på den andre måten er jeg redd for hva han kommer til å tenke etterpå, er redd han ikke kommer til å se på meg på samme måte. Det er helt merkelighvordan vi kan klare å tenke slike tanker... Men uansett, det å skrive til våre kjære er faktisk ikke så dumt. Og noen ganger kan det være letter å snakke når man ikke har øyekontakt heller... Jeg har mange kvelder begynt å snakke med smaboer, men føler at jeg klarer det best ved at det er mørkt, høres sikkert helt merkelig ut. Også når jeg og samboer er intime, føler meg tryggest når det er mørkt. For da slipper han å se ansiktsuttrykkene mine... og kroppen min.

   Skrevet for 3 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.