Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   FORBANNA!
   Medlem

   For noen år siden bestemte jeg, å mine 4 søsken oss for å kutte all kontakt med foreldrene våre. Faren vår har seksuellt missbrukt mi eldste søster siden hun var 7-24år. Han er stefaren hennes. Mine andre to stebrødre banket han nesten hver eneste dag og utsatte de for veldig mange ubehaglige seksuelle situasjoner. Den eldste søstera mi "Kari" ble tvunget til å både ha sex med han og med andre menn. Meg og tvillingsøstera mi ble visst pornofilmer som 11åringer og vi ble også utsatt for ubehagelige seksuelle situasjoner. Heldigvis gikk han aldri så langt med oss som med stesøstera vår. Et helt liv levde vi sammen og bare levde som om ingen ting skjedde. Det var tabu å ta opp temaet og bare tanken om å ta det opp med noen gjorde meg kvalm. Jeg visste ikke hvor grovt det var. Han var jo så snill ellers, alle elsket min far. Han var god sa de. Jeg levde på de "gode" dagene. De dagene han bare var seg selv. De dagene han brydde seg om oss, gav oss rikelig med ekte kjærlighet, var stolt over oss og hjalp oss alt han kunne. Det var gode dager. Jeg kunne se på han når han ikke hadde en god dag. Det var som han ble forandret, som om han ikke var seg selv. Vi måtte alltid være på vakt. Det var viktig å ikke havne i situasjoner han kunne utnytte. Det ble en vane. Det ble en vane å passe på å ikke være alene med han, å tette igjen glippen under døra, å vaske trusene sine selv, å trø forsiktig slik at sinnet ikke skulle vokse. Hvorfor var ble det en vane? Faen heller!! Vi bare var der og eksisterte, vi levde ikke. Vi var redde. Vi var redde til og med på de gode dagene. Stesøskene vår ble 17 år en etter en og flyttet hjemmenfra med en gang. Pappa fikk ny jobb, en jobb hvor han var mye vekke. Det var deilig. Det var ennå redsel i kroppen mens han var hjemme, men siden meg og tvillingsøstera mi var blitt eldre tørte han aldri å gjøre noe direkte. Nå spionerte han mer, tok opp ekkle temaer og var veldig intessert i våre "sex liv"(noe vi ikke hadde, å han syntes var veldig rart). Vi var bare 14 da. Vi var ennå redde for å være alene med han. Ting gikk sin gang. Vi var mer ute og han var mer vekke. Det var lett å leve. Vi gledet oss til å flytte ut. Vi var så nære. Nå kunne vi få et liv uten han, et liv der vi bare måtte besøke av og til, med mange tilstede. Tante: Morfar ser på meg når jeg går på do! De ordene der er limt fast i hodet mitt. Dattera til eldste søstera mi sa det, jeg brøyt sammen. Nå måtte vi gjøre noe, dette kom aldri til å ta slutt. Vi ransakte huse, fant bilder og filmer (mens han var på jobb). Vi bestemte oss for å annmelde det. Jeg og tvillingsøstera mi var nettopp blitt 18år. Vi måtte starte helt på nytt, helt alene. Det var vanskelig. Etter 1 1/2 år fikk vi bekjeden --- saken var henlagt. Hendelsene hadde blitt for gamle og det nylige var ikke grovt nokk. FAEN HELLER. Tenk å gå et helt liv og bære på en slik ting. Å når du endelig forteller det, så er det bare ingen ting. De bare later som ingen ting har skjedd.. Alle oss klarer oss bra, men det har vert en kamp. Mens vi ennå sliter med tanker og minner, koser foreldrene våre seg sammen med ingen bekymringer. Urettferdig. Det er faktisk helt utrolig hva som kan gå ann.. FAEN HELLER... Ps. Husk å snakk om det tidlig, ikke la det bli en vane. DET TAR ALDRI SLUTT HVIS DU IKKE TAR FATT I DET SELV....!

   Skrevet for 3 år siden #
2. 

   farmor47
   Medlem

   FAEN HELLER! så sint man kan bli. Dere er en tøff søskenflokk, som har klart dere igjennom alt dette her. Styrken er vel at dere har hverandre og at dere nå har tatt tak i det og kan snakke om det sammen. Men, det er helt utrolig at det går and å si at slike ting er forelda. Og at det som hadde skjedd nert ikkje var grovt nok.Herre gud da. Kva for samfunn er det vi lever i. Syns du er tøff og eg håper det går deg bra videre her i livet. Du vet i alle fall at det hjelper å få det ut.

   Skrevet for 3 år siden #
3. 

   Mayalille
   Medlem

   Har ikke så mye å legge til det farmor47 har skrevet. Synes det er sykt hvordan slike forbrytelser, som er noen av de verste som finnes, bare blir oversett og nærmest latterliggjort av de som bestemmer. De forstår bare ikke hvordan slike overgrep virkelig kan ødelegge et menneskes liv. Men dere har iallefall styrken i samholdet deres, ta vare på det! Jeg skulle ønske jeg hadde slike søsken..

   vvidere@gmail.com

   Skrevet for 3 år siden #
4. 

   FORBANNA!
   Medlem

   Takk for svar.. Fint å vite at noen leser å bryr seg Vi har hverandre ja, men mamma tok hans side (resten av familien også). Hun mener det aldri har hent noe hjemme. Selv har hun sett mye, og han eldste broren min mener selv han har blitt tvunget av far og ha sex med mamma.. Men alt dette er tydelig glemt nå, det har liksom bare blitt noe som ikke har hendt. Hvorfor er det ingen som fatter hvor fælt det er? Det er helt vannvittig at slike forbrytelser blir foreldet. Det er nesten verre enn å ta liv. Slike ting suger virkelig livsgnist og kraft ut av mennesker. Jeg er glad vi klarer oss, men det har ikke vert lett. Kunne ønske det var noen der ute som tok slike ting skikkelig seriøst. Han har to sike dommer fra før også, tilsammen 1år i fengsel. De kjenner til alt han har gjort. Men det koster vel staten for mye å la han få straff for det han gjør. De taper på det rett å slett, så det er vell bedre å bruke mye ressurser på å ha fartskontroller slik at de kan hale inn penger av nokkså uskyldige forbrytelser. Tenk å ødelegge så mang liv, og allikevell gå fri. Det er strengere å tisse på gata! FAEN HELLER!!

   Skrevet for 3 år siden #
5. 

   farmor47
   Medlem

   Hei FORBANNA. Eg blir skikkelig forbanna eg og. Kvinnesynet, ja mennesksynt er altså ikkje bedre i Norge i 2008. Dei klager over kvinne syn og menneske syn i andre land, og klart det er nok mye verre i en del land, men eg trur det er på tide med at dei som styrer og bestemmer rusker litt opp i sitt eget menneske syn. Det blir jo bare verre og verre. Viss han ahr en dom fra før i tillegg. For å sei det slik, eg trur meir på bror din enn på mor di. Tenk at det går an å vere slik, tenke slik mot barn og i tillegg er det ens egne. Det har klart vore tøft. Slike ting er tøft, sjølv ved enkelt tilfeller. eg føler med dere alle sammen. Lykke til videre.

   Skrevet for 3 år siden #
6. 

   Mayalille
   Medlem

   Kjenner jeg blir så sjokkert og sint at jeg blir helt målløs... Vet ikke hva jeg skal si..huff... Men må innrømme å si at jeg er imponert over den styrken dere viser i fellesskapet deres. Ønsker deg masse lykke til videre uansett!!

   Skrevet for 3 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.