Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   binders
   Medlem

   Mamma sendte meg til avlastning før jeg begynte på skolen. Det var der overgrepene skjedde. Avlasterne var gift og hadde ikke barn. Hun var helt ok, han var bare ok om dagen.
   Jeg delte rom med en annen jente. Om natten kom han inn og maste. Hun andre snudde seg inn mot veggen og klarte å late som hun sov skikkelig tungt. Derfor ble det meg. Husker stemmen hans og dialekten. Mas mas mas. Av og til rett før jeg sovner hører jeg den stemmen mot øret. Hører ikke hva den sier, når jeg konsenterer meg om den forsvinner den. Jeg gav etter. Slappet av i hendene og i kroppen sånn at han fikk ta av meg dyna. Husker at han var tung, men ikke mer. Jeg fatter ikke hvorfor jeg gav etter!! Hadde jeg sagt nei og ikke gitt opp ville han ha latt meg være!

   You can be as mad as a mad dog at the way things went.
   You could swear, curse the fates, but when it comes to the end, you have to let go.

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   verdifull
   Medlem

   Kjære deg Binders. Ikke sikkert han hadde gitt seg, uansett. Min erfaring er at de funker ikke slik. Tror han hadde klart de ,uansett. Du var jo bare et lite barn. Førskolebarn..
   Men de som er vanskelig er jo at overgrepene kan gi barna noe av de en trenger, men på en grusomt feil måte. Jeg trenkte nærhet, å bli sett, bli likt, være god nok osv. Onkelen min såg de, og utnyttet de. Syns ikke du skal bebreide deg for at du gav etter. Se på et 5-6 år gammelt barn. Di er ikke akkurat store..

   ((((klem))))

   lyset er sterkere enn mørket!

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   Mayalille
   Medlem

   Det er vondt å se at du legger skylden på deg selv for dette, Binders. Selv om jeg skjønner at du tenker slik. Jeg har slitt veldig mye med det samme, jobber veldig mye med å kvitte meg med det og plassere skylden der den faktisk hører hjemme. Den er ikke din! Den er fullt og helt hans!

   Jeg har fått mye støtte på dette av hun jeg snakker med på SMI og også fått en forklaring på at overgripere ubevisst overfører sin skyld- og skam- følelse over på barnet, under og etter overgrepene. Det blir også en forsvarsmekanisme for barnet, for hvordan skal barnet ellers klare å forholde seg til overgriper i andre situasjoner? For barnet blir forvirringen mindre, hvis barnet overbeviser seg selv om at det var hennes/hans skyld. Og når man heller ikke får vite det motsatte av en trygg voksen, da tar man med seg overbevisningen videre, gjerne inn i voksenlivet.

   Jeg har skrevet et annet innlegg ang dette med skyld, men jeg gjenforteller noe av det jeg fikk på mail av hun fra SMI,
   "Når det ikke er overgrep så betyr det at det skal være frivillig, du skal kunne trekke deg akkurat når du vil og DU SKAL HA VÆRT MED Å SATT SPILLEREGLENE SELV (!!). Det er ikke bare sånn at man kan gå unna. Ofte ”fryser” man til, eller dissosierer, eller man rett og slett forstår at det ikke vil bli tatt hensyn til. Det er spesielt vanskelig når det er en i nær relasjon som man har tillit til. De skal jo ikke gjøre slikt. Det er enormt mye som spiller inn, som er med på at det å gå (si nei) er helt umulig. Ansvaret ligger hos dem, ikke deg."

   Husk, som Verdifull også sier så bra, du var et barn. Et barn har ikke evne til å forstå de voksnes verden eller seksualitet. Han utnyttet din uforstand og tillit.

   Så uansett om du hadde sagt nei eller ikke, det er hans og bare hans skyld. Prøv å ta ordene til deg og tro på dem, selv om det er vanskelig.
   Klem =)

   vvidere@gmail.com

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   binders
   Medlem

   Årrh...føler meg så teit!! Har aldri trodd at jeg følte noe skyld i det som skjedde, ''jeg er jo ikke sånn''. Synes ingen av dere har noe skyld i det hele tatt for det som har skjedd med dere, så hvorfor skulle jeg kjenne det sånn? Toskete...
   En del av meg synes han er en dritt som kunne finne på det der, mens en annen del mener jeg var dum som lot det gå så langt. Forstår ikke hvorfor jeg ikke klarte å holde ham unna sånn som hun jeg delte rom med. Det var masing han dreiv med, ikke tvang. Det var ikke frivillig, men jeg samtykket når jeg gav etter. Det er der min skyldfølelse ligger.

   Takk for at dere er ærlige. Kloke ting dere skriver. Er sånt jeg egentlig trodde jeg visste, men det er kanskje noe jeg må lære å tro på.

   Natta

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   Mayalille
   Medlem

   Problemet med overgrep er ofte at man bagatelliserer vanvittig, en ren forsvarsmekanisme. Man skal ofte ha kommet langt i bearbeidelsen før man klarer å legge det bort, og i begynnelsen klarer man det bare innimellom. Andres historier derimot, dem har man ingen problemer med å se alvoret i.

   I min historie er der heller ikke så mye tvang. Ikke i den ene delen. Da var det mest et psykisk overtak og manipulasjon. Fordi jeg var liten, ikke forsto og ikke klarte å si nei, fordi overgriper hadde et overtak og jeg reagerte automatisk.

   Jeg syns det han utsatte deg for er veldig alvorlig, et veldig overgrep og det var han som valgte, han som gjorde det. Du var et barn, du skjønte ikke hva det var han ville. Og når det kanskje gikk opp for deg, da hadde han nok allerede fått det overtaket på deg. Slik virker det iallefall på meg.

   Og som jeg skrev over, du skal ha vært med å satt spillereglene selv! Og uansett, om du hadde villet, så hadde allikevel vært galt, for han var voksen, du var barn. Der er nettopp blitt dømt en 20- årig for overgrep på tenåringsjenter i 12- 15 årsalderen. Retten konkluderte at det var frivillig fra flere av jentenes side, men han fikk allikevel 4 års fengsel, fordi han var voksen og de barn. Han burde visst bedre!

   Jeg vet at det er vanskelig å ta ordene til seg, men håper det hjelper litt at du får høre det her. Du får gå inn og lese det igjen, neste gang følelsen kommer..
   Sov godt til deg også!

   Skrevet for 1 år siden #
6. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Du sier mas, det blir til manipulasjon der det hele tiden går innpå deg, en vane så får han det til å bli at han får som han vil likevel om du ikke selv vil det... har vært igjennom det så mange ganger med flere mennesker... Det sliter i sinnet og kroppen. Vil ikke , men det neiet hørest ikke, sees ikke. Hvordan bryte maset og bryte disse manupaltive sykingenes tankegang og påvirkning vet du? Gi meg oppskriften, jeg vil ha ett liv, slappe av og bare bestemme selv og bli respektert det er en menneskerett å være fri!

   Det er tungt binders, men ikke din skyld! Klem til deg

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 1 år siden #
7. 

   binders
   Medlem

   Rart det der mer skam og ansvar. Er vant med å tenke voksent og ta ansvar for det jeg gjør, og det å ta ansvar for å forhindre at fæle ting skjer med meg. Skjønner at lite barn ikke kan bli dømt på samme måte, men er vanskelig å la være når det er meg selv det gjelder. Hodet og hjertet blir ikke enige om akkurat det.

   Har ikke lyst til å ha den skylden heller, hele meg protesterer når jeg gjør det. Men klarer ikke plassere den hos ham heller. Veldig veldig rart.

   Vært borti mange sånne folk jeg også Janne- Helen og gått i ''fellene'' deres mange ganger sånn at jeg har endt opp med å gjøre ting jeg ikke egentlig ville. Sånne folk har så stort ego og så liten empati for andre. Går ikke an å leve med sånne. Beste er å holde seg unna. Vet ikke hvordan man bryter med sånn folk eller får dem til å akseptere et nei? Tror ikke det er mulig. Er uansett ikke oss det er noe feil med, det er dem.
   Jeg prøver å bygge opp selvtilliten og å finne fram til folk som er greie og ikke gnager på meg, er heldigvis mange av de også:-)
   Har kutta ut en del gamle venner, det har gjort vondt men merker at det har vært bra.

   klem til dere også

   Skrevet for 1 år siden #
8. 

   pernille
   Medlem

   hei alle :o) hadde lyst til å komme med et lite innspill ang det med skam å skyldfølelse...

   som voksen ser jeg å vet jeg jo at det som skjedde ikke var min skyld, men det er den voksne delen...den lille meg, som kommer fram under flashbacks å tanke kjør skjønner ikke det enda...som 4-6 og 12 åring var jeg helt sikker på at om jeg bare oppførte meg bedre, jobbet hardere,var snillere,gladere og flinkere..så hadde han ikke gjort det han gjorde... å det å skulle forklare det til den lille meg er akkurat nå umulig...jeg klarer ikke få henne til å skjønne det.
   så jeg tenker at kanskje er det litt sånn for dere og ? at den voksne delen forstår, men ikke den lille ?

   Taushet er overgriperens beste venn....

   Skrevet for 1 år siden #
9. 

   Mayalille
   Medlem

   Ja, det er vel akkurat slik det er, Pernille. Voksne, fornuftige meg har ingen problemer med dette her, men hun lille derimot.. hun ble aldri fortalt at det ikke var hennes skyld, hun tok på seg skylden, for hun taklet ikke å leve med følelsen av at noen gjorde henne vondt, fordi de ville det. Da ble det enklere å tenke at det var hennes feil og samtidig tro at bare hun ble snillere, flinkere og enda mer usynlig, da ville det stoppe.

   Jeg, nå, sliter når hun stikker hodet frem, for da begynner vi å diskutere hvem som har rett. Og da blir jeg forvirret. Men jo, jeg vet jo hva som er riktig, men hun klarer ikke å tro på det helt enda. Jeg får bare fortsette å fortelle henne det hver gang hun spør, lese mail hvor hun fra SMI har sagt der, hver gang forvirringen dukker opp. Den må jo ta slutt på et tidspunkt.. De sier så, de på SMI.. Får tro på de..

   Skrevet for 1 år siden #
10. 

    pernille
    Medlem

    Ja det er det vi må..TRO på en lettere å enklere hverdag, uten forvirringen å usikkerheten...jeg lengter etter å kjenne meg hel, å kjenne meg normal...
    å bare være den voksne meg uten alt det vaaaset å maaaset som er inni hodet!

    Skrevet for 1 år siden #
11. 

    Mayalille
    Medlem

    JA!! Er såå enig med deg!! en volumknapp hadde også vært kjekk også, innimellom, hehe..

    Skrevet for 1 år siden #
12. 

    pernille
    Medlem

    hehe, ja volumknapp !! der sa du det ;o)

    Skrevet for 1 år siden #
13. 

    act
    Medlem

    Hei !
    ehhh... Dette er min andre gang på denne siden. Jeg fant den da jeg søkte etter støttesenter o.l. Jeg skjønner ikke helt hva jeg holder på med, det føles uvirkelig å være her, å skrive... Men, jeg er glad for at jeg fant "dere", og denne siden. Samtidig som jeg er redd for hva som vil skje videre... Uff, nei, unnskyld ! Jeg blander meg inn i "praten" deres, og vet heller ikke om jeg klarer å fortsette å skrive her.

    Skrevet for 1 år siden #
14. 

    pernille
    Medlem

    act :o) du er VELDIG velkommen her :o) å du blander deg aldeles ikke !!!! skriv av hjertens lys hva enn du vil !!! dette er en plass å dele erfaring på , få å gi støtte, en plass å ventilere både gleder, sorger, smerte å sinne å alt mulig annet .
    klem til deg !

    Skrevet for 1 år siden #
15. 

    Mayalille
    Medlem

    Hei og velkommen hit act. Veldig, veldig bra at har funnet fram hit og det er bare til å skrive, vi setter pris på alle innspill!! Her er plass til alle.

    Det er skummelt å begynne å skrive her inne, syns du er modig. Bruk den tiden du trenger, bare spør hvis du lurer på noe!

    Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar »

Du må være innlogget for å skrive.