Har hatt en vond dag idag. Våknet imorges og var helt "fjern," måtte ut, bort, vekk. Hadde heldigvis en avtale på SMI, så dro ned dit ganske tidlig. Men det som var planlagt kunne ikke gjennomføres fordi jeg ikke hadde det noe bra. Jeg klarte å ta av masken, så hun (kontakten min) så hvordan jeg hadde det. Derfor satt vi bare og pratet istedet, prøvde å få meg ut av dissosiasjonen som ver helt intens. Og hun spurte hvorfor ting var så vanskelig. Jeg klarte ikke å si så mye, så hun spurte om der var kommet noen flash back, jeg måtte jo nikke ja til det, men jeg klarte ikke å si noe om hva de inneholdt.
Men det tar bare opp så vanvittig mye plass i hjernen. Føler at jeg har et monster inni meg som hopper rundt og stikker nåler inn der det gjør mest vondt. Angsten er helt vanvittig. Jeg klarer ikke å få den bort.
Det er vanskelig å skulle skrive noe om det her inne også. Også fordi jeg da må si at jeg ikke bare har en overgriper. Jeg vet jo at mange har det, men jeg har ikke klart å ta det innover meg skikkelig. Og det er så forvirrende å ha to, fordi den ene er kvinnelig, den andre er mannlig. Det spiller foreløpig ingen rolle hvem han er. Det er også mulig jeg blir nødt å fjerne dette etter at jeg har skrevet det, men jeg får se hvor lenge jeg klarer å ha det stående.
Det har ikke vært så klart hva han har utsatt meg for heller, fodi det er så mye som er fortrengt. Noe hendte samtidig med de tidligste overgrepene, andre ting har hendt senere.
Natt til igår kom der imidlertid et flash back som fikk meg til å innse at jo, ting har hendt, han har gjort ting han og. Det var ikke så mange bilder som kom opp. Mest ekle og vonde fornemmelser. Jeg lå i sengen, hadde nesten sovnet, men våknet av at jeg liksom følte noe i hånden. Jeg holdt rundt noe, jeg kjente at jeg måtte bevege hånden opp og ned. Kjente en hard hånd over min. Så kjente jeg fingre på lårene, de strøk både hardt og forsiktig opp og ned, helt opp dit.. Og så kommer der opp et bilde. Jeg ser for meg blikket, øynene, de sier, "dette har vi gjort før, du vet hva jeg vil." jeg vet at jeg ikke har noe valg, det hjelper ikke å nekte. Så gjør det vondt, fryktelig vondt. Og så glir det bort, jeg forsvinner igjen, den "trygge" dissosiasjonen overtar.
Jeg skal legge det ut, jeg skal det, men vet ikke hvor lenge jeg klarer å ha det stående. Hater disse flash backene!!! Håper de snart tar slutt..
Og klem tilbake!!
