Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Jeg sitter å tenker på det... For i går ville en dame prøve muntre meg opp og skulle ha meg til å le. Med tanke på det så tenkte jeg fort på hva som skjedde for ett år siden, men la det til side for av barn kan man alltids finne noe oppmuntrende å le av. Jeg fikk lese en bok med ord og sitater fra barnemunnen som Unni Lundell har samlet sammen for intekt til Redd Barna.

   Sitatet var: "På do får du fred" (el noe i den duren hvertfall). Uansett... Der fra intet kom det noe som ikke stemte med meg, nei ikke en gang der fikk jeg fred...

   Jeg lurer på om det fantest noe sted du fikk fred og ro om du skulle bare få slappe av litt hvertfall, kjenne deg litt fri?

   Jeg husker jeg hadde ett sted der jeg kunne sitte tenke i fred, bare slappe av å la tankene fly i fred. Der kom han ikke etter meg. Se ut mot havet og kjenne den kalde sterke havlukta og vinden blåse i håret og mot kropppen. Der var jeg fri... Intil min eksmann også skulle ødelegge den plassen, men det er min skyld for jeg skulle ikke tatt han med meg dit... Jeg fant heller ett annet fristed etter det, ikke så mye utsikt, men fristed likevel for jeg vet han aldri gikk den veien. Aldri vært der jeg gikk. Nå har njeg nytt sted og finner sikkert det hvorhen jeg forflytter meg i verden. Naturen har så stort ett rom at der kan friheten finnes <3

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   erika
   Medlem

   Jeg er ny her inne - hei alle sammen!
   Tror mange av oss med overgrepsbakgrunn sliter med å finne ro.
   Ikke for ingenting at PTSD følger med....
   Alltid på vakt, vet aldri når neste overgrep skjer.
   Og for min del heller ikke HVOR det skulle skje neste gang.
   Det ble umulig å forberede seg, finne ro, slappe av.

   Denne uroen er fortsatt med meg som voksen, uten at jeg kan si hva som spesifikt uroer meg.
   Og som deg, Janne Helen, synes jeg det er best å være ute i naturen. Gå, sette meg ned, kikke meg rundt og kjenne den friske lufta.
   Det nærmeste jeg kommer et fristed!

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Hei erika og velkommen hit

   Ja og det er veldig slitsomt å måtte leve slik. Ikke vite når og hvor det ville hende. Ble så lei av å være så årvåken og på vakt hele tiden. Ble tilslutt en slik zombie som bare gikk rundt og daffet, han gjorde det likevel og jeg håpte på at han ikke ville gjøre slutt på meg. At fremtiden skulle bli bedre...

   Vil så gjerne bare kjenne på freden, slappe av og kjenne meg fri... Den tyven! Fordi om det er lenge siden sist, så kjenner kroppen enda det jaget og angsten som har blitt innlært i kroppen fra den var liten og uskyldig...

   Håper at du vil fortsette å skrive her erika og finner hjelp og råd som bedrer hverdagen din <3

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   verdifull
   Medlem

   Velkommen erika. Så fint at de er stadig nye her inne.
   Også eg elsker naturen; gå tur i fjellet,nyte utsikta på toppane, sjå bolmar og dyr i skogen, nyte den friske lufta.. Det er godt. LIkevell er eg alltid redd når eg er ute aleine. Og de fordi mange av overgrepene skjedde ute i skogen. I eit skur, bak eit sauehus, i gamle steingrunner.. Uff.Eller heime hos naboen eller andre.. Guffent tenke på ... Men eg er likevell heldig. For dei skjedde aldri heime. Heime er eg trygg.
   Eg får verkeleg vondt når eg les de du skriv Janne Helen. Det er så vondt, Ikkje ein gang de private rom var privat.Ingen plass heime fekk du fred. Vondt å tenke på ..
   Klem til deg!! <3

   lyset er sterkere enn mørket!

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Så trist at du må ha det slik når du går ut en tur da... Får håpe at du får fred med tiden verdifull.

   Det har vært hele livet nærmest, så jeg lurer på hvordan kroppen min skal klare lære seg slappe av og ikke kjenne etter noe slik igjen? ... Nå som jeg er alene, kjennes det litt mer på avstan. Men andre ganger så er det SÅ intenst at jeg lurer på om hvem er det som er der å tar på meg når det faktisk ikke er en fysisk person tilstede... Hater ha det slik... Er så sliten å lei, vil bare sove... Vil ha fred!

   Skrevet for 1 år siden #
6. 

   Rvenn
   Medlem

   Jeg lurer på om det fantest noe sted du fikk fred og ro om du skulle bare få slappe av litt hvertfall, kjenne deg litt fri?

   prøv å tenk på noe positivt. ett positivt minne du har fra barndommen, ikke de negative. det kan også hjelpe å ikke tenke for mye, bare kjenn på de følelsene som kjennes godt. sitte på hverandaen og nyte stjernene om natten, se på månen, vinden og brisen for eksempel lev i nuet som de sier, eller gå en liten tur og sitt deg på en benk hvor du har oversikt hvis du føler deg redd. eller gjør dette på lyse dagen når flere mennesker er til stede. ikke bry deg for mye om hva andre tenker om deg, prøv bare å lat som ingenting og gjør dine ting, det er ditt liv og ingen andres. ingen kan gjøre deg noe vondt hvis du tenker på det positive du har. det som er ditt eget. jeg har mange ganger lurt på hva folk tenker om meg, men tror jeg har lært meg å ignorere det. jeg lese litt i bibelen (NT) før jeg la meg da jeg hadde det som værst. det hjalp meg litt, jeg fikk tankene på noe mere positivt. selv er jeg ikke noen kristen person som går i kriken hver helg. noen ganger har jeg prøvd å lese den på nytt fordi det er så mange måter å tolke den boka på. noe av det som står der er faktisk ganske okei å lese. og så har jeg skrevet ned noen sitater fra boka som har hjulpet meg litt.
   kan dele noen her hvis det hjelper:

   Lukas
   5.39
   "Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny, han vil si at den gamle er best."

   6.39
   "Kan vel en blind lede en blind? Vil da ikke begge falle i grøften?"

   Markus
   7.18
   "Det som kommer inn i mennesket utenfra kan ikke gjøre det urent. Det kommer jo ikke inn i hjertet, men går ned i magen og ut igjen."

   Husker ikke om det var Jesus som sa alt dette, noe av det ihvertfall. Det er uansett noen gode ord.

   Det er ikke din feil at noen tok fra deg friheten.

   Skrevet for 1 år siden #
7. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Ok, her krasjer det hvertfall... Jesus en mann det motsatte kjønnet som jeg ikke kan fordra. Etter alle svikene. Alle disse "jeg elsker deg", men likevel gjør syke ting mot deg eller lar andre gjøre syke ting mot deg... Vil du ha en slik venn? Om han så var det hvorfor stod han bare å så på at jeg ble behandlet slik da? Hmm.... Hvor mye fri blir man da? ...

   Ingenmansland er friheten min... Det er bare noe i meg som jeg kan finne for meg. Ikke utenfra som du skriver.

   Skrevet for 1 år siden #
8. 

   Rvenn
   Medlem

   Janne-Helen:
   Du har kanskje lett for å la alle menn være under en og samme kam kanskje. Det er jo trist at det har blitt sånn for deg, hvis jeg tolker deg rett. Jeg håper du finner ut av det.

   Klem til deg.

   Skrevet for 1 år siden #
9. 

   Litol
   Medlem

   Hei,Rvenn & JH (som vet litt om meg)
   Jeg steiler også når det blir snakk om Jesus/kristendom.Kan ikke tro,tro på noe egentlig.Bunnløs kjærlighet : skremmende.
   Og menn.Har fått føle på kroppen maktmiddelet det er i en penis og i muskelkraften kontra en jentekropp.Har blitt voldtatt flerfoldige ganger og omtrent slått ihjel av faren min og av andre menn.Behandleren min er mann og jeg skjønner og ser med fornuften han er en snill kar:psykiatrisk sykepleier,men snille menn er utenfor min "rekkevidde"uoppnåelig og nærmest ikkeeksisterende.Er fryktelig vanskelig for meg å føre en fornuftig samtale med dem.Har blitt så lurt trill rundt,utnyttet på alle vis.(har dessuten og kvinnelig overgriper...da jeg var veldig liten =strever jeg da...)Jeg har og store problemer med dissosiasjon,har flere personer innimeg som "skravler i veg".Holder på å slippe dem til i det offentlige lys...Helvetes tøft er det.Men jeg har funnet absolutt det beste for meg:nemmelig behandleren min...så det er ikke umulig å redde noen "stumper"Litolveslejente.

   Skrevet for 1 år siden #
10. 

    Rvenn
    Medlem

    Hei Litol
    Jeg må si et par ting her hvis det er greit.
    Den som svek meg mest i livet det var min mamma da hun forlot meg og pappa. Jeg savnet henne så utrolig mye. Pga det har jeg problemer med å forstå kvinnesinnet. Hun valgte å flytte med denne engelskmannen, han var en kvinnebedårer, men i mine øyne en psykopat. Han hadde pistol i huset, visste den til meg, jeg vet ikke hvor gammel jeg var da. ikke veldig gammel. jeg var redd, hva skulle man ha en pistol for. han skulle inn på rommet mitt og slå meg husker jeg, men mamma beskyttet meg. han var stor og kraftig. jeg har slete psykisk med dette lenge, jeg visste ikke engang at disse tankene var i hodet mitt før nå. jeg har lurt på hvorfor hun var så tiltrukket av han, men det spiller ingen rolle for min del. det var hun sitt valg. hvis det ikke var hennes valg så hvorfor var hun med han. var det pga synd, eller noe annet. da hun flyttet sørover med engelskmannen og snakket nesten aldri med meg på telefon. pappa snakket om dette til henne, men hun ville at jeg skulle ringe henne. jeg var bare et barn, ikke en voksen person. jeg var 14-18 år, jo lengre tid det gikk jo mindre kontakt hadde jeg med henne. det er ikke kjærlighet i det. Så jeg har veldig mye sinne i meg, det føles mange ganger som at det var en feil at jeg kom til denne verdenen. nå gir jeg rett og slett faen i alt. har mange rare tanker i hodet. og, jeg tror hun ble slått av denne engelskmannen. eller jeg vet det, fordi hun hadde blåmerker på seg en dag, kan jeg huske. menn hun har vært sammen med i ettertid har vært mest rare psykopater også. kanskje 1 eller 2 som har vært ållrighte. I dag er hun med en ny en, jeg har sagt til henne at jeg ikke vil møte denne karen, jeg har vært bort i nok dritt med han forige.

    Jeg vil finne meg kjæreste og leve mitt eget liv, men det er akkurat som at jeg mangler noe.

    Angående bibelen, det var min siste utvei da jeg følte meg så alene som jeg var på den tiden.
    Jeg leste i bibelen når jeg ikke hadde noe annet å tro på, jeg var helt borte vekk, jeg måtte ha noe eller så hadde jeg blitt gal. når jeg leste så begynte jeg å kjenne meg igjen i ting som stod skrevet der og det hjalp meg. om det var sinnet mitt som ville tro det eller om det noe jeg leste det er ikke godt å si. Kristendom og religion, vel.. om noen sier de er kristne så trenger de ikke være det. og om noen sier at kristendom er slik og slik, så trenger det ikke nødvendigvis være det de sier. og som jeg forstår det i dag så er religion veldig negativt ladet ord.

    Skrevet for 1 år siden #
11. 

    Janne-Helen
    Medlem

    Velkommen vi er flere som lever uten mor... Deriblant jeg. Har anmeldt min egen mor for å ha visst om oevrgrep uten å stoppe dem.

    Vel mange voksne gjør mye rart i livet, men vi kan ikke gå ruundt å bestemme hva de skal gjøre eller hva de skal si. De tenker ikke over konsekvensene av sine handlinger. Bryter de loven så må jo noen straffe dem, men de som gjør ting psykisk slipper unna SÅ lett, blodig urttferdig, men man må lære å kutte ut slike personer fra livet sitt og ikke la dem få ødelegge noe mer. Putt deg selv først, for ting vil tilslutt bare gå ut over deg selv om du gremmer deg, eller lar de tingene den andre personen sier eller gjør gå innpå deg. Hardt arbeid, men tro på deg selv at DU klarer det. Ikke rømme, men bare kutte tvert av. Blokere kontakt veien for denne personen. Returnere uåpne brev, nytt tlfnr etc. Så bra at du har sagt ifra at du ikke vil treffe denne nye mannen hennes, det er å sette grenser for seg selv det

    Jeg vet hva du mangler... En mor som var der, jeg har samme følelsen... hater DET tomrommet og DEN følelsen. Men jeg må slutte gå rundt i den sirkelen for det rommet blir stående tomt. For hun får ikke komme tilbake i livet mitt etter det hun gjorde mot meg for ett år siden, NEI takk! Du ler bare ikke av overgrep som ditt eget barn har vært utsatt for sammen med overgriper også :-O ... ja mitt virkelige liv...

    Finn fred med deg selv du Rvenn <3 Ikke strekke deg etter noe som finnes i andre, men i deg selv. Du har alt som trengs for å ha det bra, men du må oppdage det først <3

    Religion... Den diskusjonen vil jeg ikke legge meg innpå, for det er en privatsak hva hver enkelt selv tror på. Det er bra at du har funnet svar for deg selv gjennom bibelen. Ja jeg har også lest en del av den, for jeg vokste opp med søndagskole og gått i skolelaget i tenårene, men etterhvert så har bare den glidd ut av livet mitt, fordi svikene bare vokser og hvorfor det? Noe godt av å bare se på og vite at noen har det vondt og ikke endre det? ... Hva som skjer etter dette livet? Vel det tar jeg da, nå vil jeg kjenne på det å virkelig leve her. Har bare overlevd ikke levd til nå...

    Jeg har en sønn som bor i england og har bare sett ham 4 ganger siden han flyttet sammen med sin far tilbake til england i Desember 2007. Jeg ringer ca en gang i uken å snakker med ham. Jeg har barne og ungdopsmarbeider utadnning og vet mye om barn og gjør det jeg kan for ham herfra. Og grunnen til at jeg ble skilt er ikke noen ny mann nei, det var at jeg måtte bare komme ut fra det huset der overgrepene jeg hadde vokst opp med skjedde. Ja jeg skal innrømme at jeg rømmte til en tidligere forlovede, men han hadde glemt meg, men hvertfall skilsmissegrunn nok i skilsmisse papirene. Han kom til nytte likevel om han ikke vet det. Gutten er hos far fordi jeg må bearbeide traumene fra oppveksten hvis ikke har gutten ingen god mor rundt seg... Det er frustrendes på begge kanter... "I want my mommy" ... Det forstår da jeg så godt... Er så utrolig glad i ham <3 Jeg må bare beskytte ham fra min overgripendes bror, han skal IKKE få røre han! Snart rettsak og han blir innestengt. Håper at rehabiliteringen skjer snart også. Jeg gjør det jeg kan for meg og for at gutten skal få mamma tilbake. Hvertfall oftere enn nå. Om fullt ut, vet jeg ikke om jeg klarer. Tiden får vise...

    Skrevet for 1 år siden #
12. 

    Rvenn
    Medlem

    Dette er ingen spøk. Jeg har hatt mange tanker om å leve som monk i et kloster i et annet land, som buddhist eller noe i den duren, det virker som at kanskje den religionen ligger meg nærmest filosofisk sett. de mediterer jo veldig mye for å få fred i sjelen, slipper og tenke på noe annet enn det og hvordan skaffe seg mat. jeg mediterte endel før, og lurer på om jeg skal ta det opp igjen, problemet er bare at jeg fort blir forstyrret, en telefon ringer (noen vil snakke med meg), og det skjer alltid når jeg føler jeg er på tur til å få fred, og når jeg er for mye alene så kan jeg få panikkangst jeg tror ikke på alt det som er kristent, forstå meg rett, bestemoren min var kristen, hun fikk meg til å be for maten før vi spiste og alt det der, men jeg mista troen da min mor reiste ifra byen og jeg aldri så henne mer. da sa jeg noe slikt som: "Hvordan kan Gud gjøre dette mot meg?" "Hvis mor drar ifra meg så finnes det ingen Gud". Så, jeg tror ikke alt som står der, jeg tror egentlig ikke det spiller noen rolle hvilken religion man hører til, det er bare et ord, jeg tror mer på handlingene man gjør og hvilken effekt det har. Har syntes at det har vært vanskelig å bli oppvokst i et land som Norge når overgrepet skjedde med meg i 5-6 årsalderen har jeg ikke kunnet være med noen kvinne i over 20 år fordi har vært redd for noe, muligens at traumene skal komme tilbake. Har vært redd for at jeg skulle bli mobbet også av menn. jeg ble jo sinnsykt mye mobbet på barneskolen. Har har vært redd for å si noe dumt eller noe som gjør at jenter/kvinner ikke liker meg så har holdt meg mye på avstand mentalt. har vært et rent helvete og ikke kunne elske noen eller la noen innpå seg. hjertet vil, men hjernen og makter utenfor har klart å overvinne. har aldri fått til å forklare følelser for en jente, vært redd for å bli avvist. Blir så fly forbanna over at jeg aldri kan få fred og ro, og forbanna over at jeg har dårlig selvtillig og selvfølelse. nå trenger jeg meg en røyk. heh. jeg var skikkelig anti-røyker en stund, men nå har jeg bare gitt faen.

    Skrevet for 1 år siden #
13. 

    Janne-Helen
    Medlem

    Det er ingen som stopper deg fra å gjøre det du vil enn deg selv. Har selv tenkt å blitt nonne av å til... Men nei livet har sååå mange andre ting som er mer givendes for meg.

    Hvis venner fosrtyrrer deg så kan du slå av lyden på telefonen en kort stund bare så du får fred også husk sett en lapp på utgangsdøren, "Stilletid, vennligst ikke forstyrr". har selv ett STOP skilt på døra mi, ingen adgang uten avtale med telefonnr på døra.

    Handling snakker høyere enn ord og jeg tror nok det er de som spiller en stor rolle i hele bildet.

    Frykt kan ødelegge mye ja. Men du må oppdage at livet er DITT og ingen andre kan leve livet for deg og DU må sette grenser for deg selv. Dette har tatt meg laaang tid å oppdage. Hvertfalll å få respekt for neiet mitt, det var så ødelagt som det kunne ha vært...

    Du må prøve lære elske deg selv og akseptere deg selv også så du lettere kan klare la noen innpå deg. Kansje den frykten mest ligger i deg? Du skal ikke henge deg så mye opp i den andre. Hva som er viktig er deg, hvis ikke er ikke din neste lykkelig heller... Jeg kan forstå du savner noen, det kan ta tid du vet aldri, men å bli desperat eller begynne lete for grundig kan ødelegge for deg selv. Du finner ut av det etterhvert, lykke til hvertfall

    Jeg er singel fordi jeg har ikke noen kapasitet til å ha noen her nå. Jeg har nok med meg selv å denne bearbeidingen, jeg føler heller ett press utenfra at jeg "må" være med noen... Hvorfor det? Jeg kan da få lov å være i fred? ...

    Skrevet for 1 år siden #
14. 

    frozen
    Medlem

    Jeg finner fred når jeg er sammen med hestene. Uten de hadde jeg nok dukket under for mange år siden.

    Det er liksom noe eget å være sammen med hestene. De spør aldri spørsmål, og bryr seg ikke om hvem eller hva du er. De får meg alltid til å smile, selv om jeg har en trist dag. Og viktigst av alt, de gir meg meningen med livet.

    Skrevet for 1 år siden #
15. 

    verdifull
    Medlem

    Hei.
    Som noen av dere vet er jeg kristen ,og jeg finner mye trøst og fred i å lese i Bibelen. Den har vert redningen min mange ganger. For meg er Jesus min beste venn. Han har aldri sviktet med. Heller ikke da jeg var 5 år og det var to menn som voldtok meg, gang på gang.Eller da naboen min truet med å kaste meg utfor et stup , vist jeg sa noe til noen , elelr ikke kom til han.Jeg har mange eksempler.. Jeg har opplevd mye vondt.
    Jeg forstå at de kan være vanskelig å tro at Jesus er der og passer på , når dette skjer. Jeg kan ikke forklare de. Men jeg har opplev at han var der. Og gråt med meg.Han gikk ikke fra meg. Han kjempet med meg, og gjør de fremdeles.
    Det er mye vondt i denne verden. Mye djevelskap, og mange som gjør mye djelvelskap med andre. Det vet vi alt om. Men vi kan ikke si al alle menn er grusomme , selv om noen er de .Vi kan ikke si at alle mødre er vonde, selv om noen er de. Vi kan ikke si at alle er pedofile og misbruker, selv om de er noen som gjør de. For meg har de vart en stor trøst å vite at de fins EN som bryr seg, som vet om meg.En som ønsker å gi meg fred! Jeg trengte de enormt som barn, jeg trenger de også nå.

    Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar »

Du må være innlogget for å skrive.