Selv om de fleste av disse trinna er nødvendige for hver enkelt incestutsatte, er det noen faser -akutt-fasen, å huske overgrepa, konfronteringa av familien og tilgivelse – som ikke er oppnåelige for alle utsatte.
BESLUTNINGEN OM Å HELES.
Første steg er å se hvordan de seksuelle overgrepa virker inn på livet ditt i dag. Deretter må du ta en beslutning om å arbeide mot å bli hel. Djup heling skjer bare når du har valgt det og er villig til å forandre deg.
AKUTT-FASEN
Når du begynner å få tak i minner og følelser som har vært fortrengt, kan livet ditt bli helt kaotisk. Husk – dette er bare en fase! Krisa vil ikke vare evig.
Å HUSKE
Mange utsatte fortrenger alt som skjedde i barndommen. De som ikke glemmer de aktuelle hendelsene, glemmer ofte følelsene som var knyttet til dem. Å huske er en prosses som også må inkludere følelsene.
Å TRO PÅ DET SOM SKJEDDE
Incestutsatt tviler ofte på sine egne opplevelser. Å tro at det virkelig skjedde, og at det skadet deg, er en viktig del i helingsprosessen.
Å BRYTE TAUSHETEN
Nesten alle voksne incestutsatte hemmeligholdt overgrepa i oppveksten. Å fortelle en annen om overgrepa setter kraftig fart på helings-prosessen og kan fjerne noe av skammen.
Å FORSTÅ AT DET IKKE VAR DIN FEIL
Barn tror vanligvis at et overgrep er deres egen skyld. Voksne utsatte må henge skylda dit den hører hjemme – på overgriperns skuldre.
Å TA KONTAKT MED BARNET I DEG
Mange incestutsatte har mistet kontakten med sin egen sårbarhet. Å bli kjent med ditt indre barn kan gi økt innlevelse og sjøl-omsorg, mere sinne imot overgriper og større nærhet til andre.
Å STOLE PÅ DEG SELV
Den beste vei-viseren i helinga er din indre stemme. Å lære å stole på egne sanser, følelser og intuisjoner gir en basis for videre heling.
SORG
De fleste utsatte har ikke kjent på de tapa de har lidt, hverken som barn eller som voksen. Å sørge er å gi plass til fortvilleslen over disse tapa, slippe smerten og derved kunne være tilstede i nåtida.
SINNE – RYGGRADA I HELINGSPROSESSEN
Sinne kan være ei sterk og frigjørende kraft. Enkelte incestutsatte er for lite i kontakt med den, andre for mye. Uansett – det er avgjørende å styre raseriet klart og konsist mot overgriper og de som ikke beskytta deg.
ÅPENHET OG KONFRONTASJONER
Direkte konfrontasjon med overgriper og/eller familie er ikke noe alle skal eller kan gjøre. Men når det skjer, kan det ha positiv effekt.
TILGIVLESE?
Å tilgive overgriper er IKKE en nødvendig del av helingsprosessen. Mange kjenner at det godt å tilgi – ikke for overgripers del, men for sin egen.
ÅNDELIGHET
Å kjenne kontakt med ei kraft som er større enn seg selv, hjelper mange i helingsprosessen. Du kan finne denne kontakten gjennom religion, meditasjon, naturen – eller i din egen støttegruppe.
FORTSETTELSEN
Ettersom du beveger deg gjennom disse fasene – igjen og igjen – blir du gradvis helet. Følelsene dine og tankeprosessene stabileseres. Du vil få et avklart forhold til overgriperen og familien din. Du har ikke viska ut fortida di, men djupe, varige forandringer har skjedd med livet ditt. Du greier å ta positive valg. Med bedre konsentrasjon, større innlevelse og mere styrke kan du skape deg et godt liv.
link til bloggen !!
http://rommetbakvirkeligheten.wordpress.com/
