Har fått mannlig kontakt på SMI, det synes jeg ikke var så greit. Er jeg vanskelig da?
Et spørsmål
(7 innlegg) (5 deltakere)-
Skrevet for 1 år siden #
-
Overhodet ikke, du er IKKE vanskelig, hadde ikke taklet det jeg heller. Selv om jeg har kvinnelig overgriper. Og det har de garantert forståelse for. Gi beskjed, sånn at du kan få en annen!! For å hjelpe deg må de vite hva du trenger, hvis du er mest trygg med en kvinne, da er det det du trenger.
Stå på Carmen!!
Skrevet for 1 år siden # -
Du er over hodet ikke vanskelig når du ikke syns det er greit. Da jeg kontaktet smi, fikk jeg også en mann som kontaktperson. Han påpekte at hvis det var et problem for meg, kunne jeg få en dame istedenfor, det hadde han full forståelse for. Men for min del hadde det ingen betydning, så jeg har beholdt han. Men fortell de/han at du ikke syns det er greit, og jeg kan ikke skjønne annet enn at de vil forstå deg. Hvis du ikke er fortrolig med en mann, vil det ikke gjøre deg noe godt å ha kontakt med smi heller.
Lykke til Carmen!
Skrevet for 1 år siden # -
Tusen takk for svar, det hjalp! Trengte å høre at det var greit å føle det slik. Kan liksom aldri stole på egne følelser, vet aldri om de er "riktige". Er så vanskelig å holde fast i at jeg faktisk føler noe eller har en mening om noe, tror alltid at følelsene mine er "feil".
Skrevet for 1 år siden # -
Skjønner deg godt.. Det blir nok annerledes etterhvert.
Jeg håper du blir møtt på en god måte og får god støtte av SMI.Masse lykke til, Carmen
Skrevet for 1 år siden # -
Jeg tror det hadde vært værre for meg med en kvinne,da måtte jeg ha følt på distansen,skammen og forakten i meg,for meg:hadde kommet tydligere frem,klarer ikke kvinnefellesskap jeg(ikke misforstå:lærer mye av dere her inne...synes dere er noen flotte mennesker!))eller fortrolighet eller hva det er fornoe?Tja.Så det beste er å ha ham jeg har(det skulle han ha visst!)selvom jeg er vettskremt og ikke klarer å sette ord på særlig mye.Endog se på ham:om jeg skal se må jeg se ordentelig,med hele meg og det makter jeg ikke ."Eneste" virkelige følelsen min det:vettskremt.Jeg kommer til å hyle,kjenner det på meg...Jeg har mest lyst til å springe for livet!!!Sa til ham en gang at det kunne være jeg måtte hoppe ut av vinduet hos ham om jeg ikke turte gå ut døren til skranken...Akk ja.
Men skjønner angsten din:har så mye av den selv.Så får man håpe man er så heldig å få en man kan samarbeide med,at det er gjensidig respekt:noe slikt.Skrevet for 1 år siden # -
Du skal bestemme selv, men å vinne tilbake den selvrespekten og selvfølelsen igjen kan være vanskelig... Strever selv med det iblant.. Bare si ifra, du har lov å bestemme dette selv og de på SMI har stor forståelse for dette. Jeg har kvinne, men der er også menn som er brukere og også menn som jobber der. Noen ganger vil jeg bare springe rett ut derfra også, føler meg ikke helt vel i toppen eller kroppen når menn er der... Får bære det med meg, de er jo mennesker de også, men... Dere skjønner hva jeg mener... Å lære leve med dem blir ett strev... Lykke til Carmen!
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag
Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.