Idag, da jeg gikk hjemover hørte jeg plutselig knirkingen i kald snø og kjente lukten av kulde, og minnene kom strømmene på. Fra barndommen. Først kom de gode følelsene, akingen med søskna mine, farten, gleden, leken og det å være ute i snøen lenge, i mørket. Men så slo det ned i meg, en vag følelse, nesten så jeg ikke fikk tak på den. Jeg kjente plutselig smaken av gråt. Gråt som sitter fast. Gråt som er godt skjult. Gråten og savnet. Savnet av godhet. Kjærlighet. Omsorg. Ømhet. Forståelse. Drømmen om et annet liv. Andre foreldre. Jeg husker jeg kunne ligge i snøen og se opp på stjernene og tenke at ute i verden en plass var det kanskje noen som egentlig var foreldrene mine, noen som var glad i meg. Kanskje jeg egentlig var adoptert. Ensomheten ble større etterpå, da jeg kom tilbake til virkeligheten.
et lite minne...
(3 innlegg) (2 deltakere)-
verdifull
Medlemåå kjenner meg igjen.Husker jeg var så misunnelig på den ledste nivøen min. Han vart født når jeg var 10 år. Faren hans, altså svogerne min, var så snill. Han bar på den lille gutten, trøstet, strøk. var så stolt.Mine foreldre hadde ikke tid til meg. Og da er de lett å være onkelog nabo som kan misbruke.. Jeg har funnet mye glede i denne sangen, som sier noe om en som vil være en god Far for soo alle, også når vi er voksne.
" Jeg har en far, en far ulik alle andre
en som kjente meg før dagen jeg ble til
Han ser til meg, om mitt liv er fyllt av glede
eller om jeg strever for å helt forståSå dyp en kjærlighet en fars hengivenhet, utstilt på et kors
så gjennomtrengende og livsforvandlende din omsorg er for meg
Du er min far og jeg er ditt barnJeg kommer med mine nederlag og seire
Med mitt jag for selvbehag i dette liv
Jeg legger ned alt jeg er i dine hender
her vet jeg at du vil være god mot megGud jeg faller ned
Gud jeg faller ned
I dine armerhåper du ikke føler dette blir påtrengen. Vil bare dele de som jeg synes er til trøst selv..
lyset er sterkere enn mørket!Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.