Uff, ble litt dårlig start på ferien for min del, var på et sted som ligner mye på et feriested jeg var som liten og det var tydeligvis en trigger av noe slag, ble skikkelig dårlig jeg. Tårene rant i strie strømmer, måtte finne på unnskyldninger for å være litt alene, få kontroll på følelsene. Heldigvis er ungene igjen der og skal kose seg på ferie uten meg. Det tror jeg er veldig bra, for jeg har mer enn nok med meg selv akurat nå. Det som skremmer meg er at alle de rare symptomene jeg hadde i kroppen som var blitt bra har kommet tilbake. Nå kan jeg nesten ikke kjenne den ene foten min, og det er bare så ubehagelig. Vet at det er psykisk, men likevel.... Klarer ikke koble dette til noen spesielle minner eller sånn, har det bare jævlig. Typisk nå når jeg ikke har noe hjelp rundt meg heller. Blir så utrolig deppa av dette her, alene hjemme og masse tid til tanker......Må holde ut på en eller annen måte. Håper jeg "får tilbake" foten min hvertfall, skjønner ikke hva som skjer. Nå hadde jeg virkelig trengt noen å snakke med.
Et lite hjertesukk
(10 innlegg) (4 deltakere)-
Huff Carmen.. høres ikke noe kjekt ut i det hele tatt..
Det er så fryktelig vondt å plutselig få sånne flash backs, bli helt satt ut, og spesielt hvis man ikke ser at der er noen grunn.. Men hvir feriestedet der du var minnet deg om et sted du var som liten, da er det kanskje ikke så rart allikevel?Er bra at du får tid til deg selv, men ikke fullt så bra hvis du ikke har noen som kan støtte deg.. Kan du ringe den døgnåpne telefonen tror du?
Du får prøve å lufte ut litt tanker her inne også, hvis du klarer det..
Skjønner at det sikkert er ubehagelig det med foten, men kroppen har en egen evne til å si ifra når den ikke har det bra, selv om det noen ganger er helt merkelig. Men har hørt andre også si det, med at de kan reagere rent fysisk, når ting blir vanskelig psykisk..
klem til deg, Carmen og håper at ting vil bli bedre!Skrevet for 2 måneder siden # -
carmen
MedlemTakk for svar, jeg tenker at jeg ikke skal lufte så mye her inne nå, er redd det blir feil av meg for nå er jeg så langt nede. Har sittet og stirret på nummeret til den døgnåpne telefonen, men har ikke turt å ringe. Det er rart når alt blir svart så klarer jeg ikke å be om hjelp overhodet. Men her vet jeg at det er noen som forstår, og det er en hjelp.
Skrevet for 2 måneder siden # -
Ang å skrive har inne så er det jo selvfølgelig helt opp til deg, men det forumet er jo her for at vi skal kunne snakke om det, når ting er vanskelig. Brukerne her inne er voksne og må følgelig ta ansvar for seg selv, det er ikke din jobb. Blir det vanskelig å lese ting her inne, da må man la være.
Det er fryktelig vondt når alt blir tungt og svart. Jeg har hatt det slik selv, så forstår deg veldig godt. Jeg håper bare at du klarer å ta vare på deg selv og bruker de kanalene du har.. Som den døgnåpne telefonen. De har jo valgt den jobben fordi de ønsker å være en støtte for nettopp oss. Men jeg vet hvor vanskelig det er å skulle ta opp telefonen og ringe. Ikke tenk for mye over det, bare bestem deg, og gjør det!!! Evt kan du skrive dem en mail?
Stor klem til deg Carmen!
Skrevet for 2 måneder siden # -
carmen
MedlemTakk for klemmen og støtten. I dag kommer nok en utfordring, er nødt til å møte familie inkludert overgriper i dag, han kommer til å stirre, kle av meg med blikket, samtidig skal jeg være smilende og glad, når jeg ser det litt utenfra er det jo galskap hele greia.....finner litt trøst i tanken på å forsvinne for tida, skal jo ikke det, men må ha den trøsten, sånn er det bare.
Føler meg litt egoistisk , bare skriver om meg selv, har ingenting å gi for tiden, beklager det.....
Skrevet for 2 måneder siden # -
Litol
MedlemBare ikke la ham komme nær deg!Snakker av erfaring der,jeg lot desverre far legge den klåete hånden rundt livet mitt,burde visst bedre,det var for mye for meg:i ettertid har jeg virkelig hatt plager med dette.
Husker og ved en anledning jeg lot ham komme opp i ansiktet mitt og vet du,den gale mannen tungekysset meg på kinnet,dette kom sterkt tilbake nå.Tåler ikke ha ham i nærheten av meg ellers,allernådigst nikke til ham når jeg treffer ham,som jeg jo må avogtil.Og det å være egoistisk:ikke bry deg om det:jeg føler meg som den egoisten sjæl,men skrive gjør jeg likefullt:angrer jo enkelte ganger da:får jo kvaler!Fra Litol
Skrevet for 2 måneder siden # -
pernille
Medlemdet må være så forferdelig vanskelig å måtte forholde seg til overgriper på den måten...kan ikke forestile meg det en gang....jeg trenger jo ikke det i det hele tatt!!
klem til dere alle, håper de møtene går bra, så bra de ka ngå hvertfall....Taushet er overgriperens beste venn....Skrevet for 2 måneder siden # -
Huff Carmen.. Det der er noe jeg ikke hadde taklet!! Jeg unngår mine overgripere så langt det er mulig og får vanvittige reaksjoner når jeg blir konfrontert med dem. Bare en hilsen på facebook setter meg helt ut..
Å møte en av dem på "ordentlig"? Jeg vet ikke om det hadde gått så bra, i etterkant.. Andre takler det kanskje annerledes, vi er jo alle så forskjellige. Men hvis du visste at du skulle møte overgriper, da kan vel kanskje det også ha spilt inn, på hvordan du hadde det her tidligere? Som regel gjør det det, selv om man ikke tenker over det selv. Hodet og kroppen kan reagere helt ubevisst, på merkelige ting vi kanskje ikke er klar over en gang, men det er viktig å prøve å se sammenhenger og prøve å forstå hvorfor vi reagerer i visse situasjoner. SLik er det ihvertfall for meg. Jeg synes det blir enklere å akseptere ting og godta mine enge reaksjoner, hvis jeg klarer å sette dem i sammenheng med noe, da ser man det kanskje i et annet lys.
Jeg håper bare du klarer å ta vare på deg selv så langt det er mulig, at du ikke ble alene med ham, lot ham få komme for nær deg, som Litol sa, kanskje ikke snakke for mye.. Skjerme deg selv så mye som overhodet mulig. Og i etterkant, ta gode valg, snakk med noen, hvis dette ble vanskelig. Ikke sitt med det selv! Og fortsett å tro på sin sannhet, ikke la deg overvelde av bagatellisering, forvirring og unnskyldning, noe jeg vet at lett kan komme når man blir konfrontert slik. Og hvis du ikke klarer å fortsette å tro på det du egentlig vet er sant, da må du snakke med noen som kan bekrefte det igjen overfor deg, noen du er trygge på og som du vet at tror deg.
Vi her inne tror deg ihvertfall og lar oss ikke lure av ham! (nå kan det jo selvsagt være du ikke føler slik i det hele tatt, men dette er hvordan jeg selv hadde reagert og tenkt i etterkant. Jeg blir veldig lett forvirret og lar meg lede og lure av andre som "vet best")
Skrevet for 2 måneder siden # -
carmen
MedlemVar helt avkoblet, så forsvaret var på plass. Holdt meg faktisk helt unna ham, blir så redd for at noen skal "oppdage" noe, føles som det synes på lang avstand alt sammen. Var godt å lese Mayalille, at jeg skal holde fast på min sannhet, for det var jo akurat det som skjedde, man lar seg overvelde av bagatellisering og alt det der......det er akurat sånn jeg reagerer, fryktelig vanskelig det der å ikke la andres versjon bli sin egen. Men syntes kanskje jeg klarer litt mer enn før og ikke "miste" min egen virkelighet totalt. Han klarte å si noe til meg, begynner å se det litt, man sier ikke sånne ting, fikk meg til å huske alle kommentarene opp gjennom også, forstår litt hvorfor jeg hater å pynte meg feks, godt å se sammenhenger ja....Tror jeg tok alle følelsene litt i forkant, er litt bedre nå.
Takk alle sammen for all støtte, bra dere er her
Klem fra megSkrevet for 2 måneder siden # -
ja, det er utrolig viktig å holde på sin egen sannhet, selv om det er fryktelig vanskelig etter sånne møter. Jeg trenger andre til å holde på dem for meg, klarer det ikke alene enda. Må ha hun fra SMI til å bekrefte slike ting. Føler meg veldig teit iblandt, som ikke klarer det selv, som må fly til henne hver gang jeg blir forvirret, men ellers begynner jeg å tvile på alt og spesielt meg selv. Men det er veldig bra at den følelsen ikke er like sterk nå som før.
Det må være utrolig hardt å komme i slike sammenkomster og spille så vanvittig skuespill.. Jeg spiller jo jeg og, men går aldr i slike sammenkomster, så da unngår jeg slike konfrontasjoner hvor jeg må spille såååå mye..
Var bra du delte her inne Carmen! Viktig å være her for hverandre!
Klem til deg og!!Skrevet for 2 måneder siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.