Jeg har jo skrevet tidligere at jeg har fått det mye bedre med meg selv i det siste, og at de gode periodene bare blir lengre og lengre! Nå føler jeg at jeg har kommet over enda en kneik, som om jeg har begynt å tenke på en annen måte. Jeg har alltid vært veldig sårbar og nærtagende, det er som om dette nå har sluppet taket i meg, jeg tåler mye mer og klarer å tenke mye mer rundt ting som er vonde. I steden for å grave meg ned, så klarer jeg på en måte å se fremover, mye fortere enn hva jeg har gjort tidligere! Om noen sier noe som ikke passer meg, som jeg til vanlig ville brukt flere dager på å gruble over, så klarer jeg nå å legge det fra meg der, for hva andre sier betyr ikke noe, så lenge jeg vet med meg selv hvordan ting faktisk henger sammen. For i bunn og grunn er det jo bare seg selv man kan stole 100% på, hvis man ikke kan stole på seg selv, hvem kan man da stole på?
Jeg har blitt mye flinkere til å ta vare på meg selv, ta egne avgjørelser og har en foreløbig plan for min nermeste fremtid. Var hos psykologen i forige uke, hun mente at jeg var klar til å klare meg på egenhånd nå, dette er noe jeg tror veldig sterkt på og håper jeg kan fortsette å tro på. Jeg føler meg sterkere nå enn jeg har gjort på mange år, som om jeg har fått hevet hodet noen hakk. Jada, satser alt på at dette virkelig er begynnelsen på det frie og gode liv! Så får folk mene og tro hva de vil om meg, for jeg vet hvem og hva jeg er. Det er det ingen som kan ta fra meg, ikke nå lenger!
Når jeg nå tenker på overgrepene, så går det ikke innpå meg, det er bare noe som har skjedd som jeg er ferdig med. Det kan ikke forandres, men jeg må leve med at det har skjedd. Før gråt jeg mye, flere dager i uken, for overgrepene og for alt. Jeg har ikke felt en eneste tåre på over en måned, det må være ny rekord i mitt liv!
Jeg har så mye jeg gleder meg til! Jeg våger ikke å håpe så mye, men nå tror jeg virkelig at jeg skal få det bra!
Stoor klem og takk til alle dere<3
