Familie altså! Hva skal man med dem? Det er bare noe innmari dritt å ha!! Er så lei av min ihverfall. Selger dem til høystbydene, eller rettere sagt, gir dem bort, helt gratis egentlig!! Hvis noen vil ha..
Jeg er jo liksom venner med min ene overgriper på facebook, selv om jeg ikke har hatt noe egentlig kontakt med ham på flere år. Men han la meg til og jeg aksepterte, mest fordi jeg ikke trodde det han hadde gjort var såå alvorlig, men også på grunn av ungene hans, de er alle der inne og ville syntes det var veldig rart om jeg ikke var venner med ham.
Innimellom sender han meg hilsener, men jeg svarer ikke på dem, i håp om at han skal ta hintet og slutte. Men det gjør han aldri.. Jeg kan f.eks aldri skrive hva jeg holder på med på statusen min, for da kommenterer han med det samme. Idag glemte jeg meg, skrev noe som status oooog, gjett hva? Joda, han kommenterte. Bare tullete det han skrev, men jeg takler det ikke!
Jeg blir så oppgitt og frustrert, begynner å bagatellisere og unnskylde med en gang. Kanskje er det bare inni hodet mitt, kanskje var det ikke så ille, kanskje, kanskje, kanskje.. i det uendelige.
Jeg orker bare ikke dette her nå. Har hatt en god uke den som har vært, for første gang på leeenge. HAN SKAL IKKE FÅ ØDELEGGE DET!!!!! Jeg hater at han fortsatt har den makten over meg. Hater å føle meg så liten og svak bare fordi han tar kontakt. HATER DET!!
Og denne uken er kontakten min på SMI borte, så jeg kan ikke snakke med henne om det, kan ikke få de bekreftelsene fra henne som jeg trenger og det gjør meg ganske redd.. huff..
Planen var at jeg skulle ned på SMI imorgen, for å trene på å være der uten at hun er der, men jeg vet ikke. Tror ikke jeg vil klare å snakke med noen av de andre der nede om dette og det å sitte på stuen da vet jeg ikke om jeg klarer.. BLÆÆÆ...
Er noe dritt dette her altså!!!!!