Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Lille My
   Medlem

   Hei alle modige mennesker:D fordi det er akkurat det dere er - modige - som tør å fortelle deres historie! Jeg er pårørende, ikke utsatt selv. Og som pårørende er det svært frustrerende at oppleve det apparatet rundt barna som skal beskytte de mot overgriper og eventuelt nye overgrep. Når barnet har tatt steget å fortelle om hva de har vært med på, er jeg som voksen, nødt til å gjøre noe for å stoppe videre overgrep og beskytte barnet. Det eneste alternativet jeg har er at gå til politiet og fortelle hva jeg har hørt, sett barnet gjøre. Eller barnevernet, jeg kan også gå til de. Jeg gikk til barnevernet, vi ble trodd, politet etterforsket saken, barna inn til avhør, der snakket de selvfølgelig ikke, saken henlagt. Det vi va igjennom er ikke en uvanlig situasjon - det er visstnok det som skjer i de fleste tilfeller. Alt står og faller på hva barna tør å fortelle i domeravhør. Men det som frustrerer like mye er disse etatenes manglende kommunikasjon med hverandre. Jeg som pårørende opplevde det som om jeg va en koordinator, et ledd mellom politi, barnevern, lege og helsesøster. Og mitt oppi alt dette skal jeg være sterkere enn vanlig, jeg skal stå opp for barna, støtte de, holde nyskjerrige på avstand, informere nærmeste familie, be om hjelp til å takle hverdagen (for det tar veldig mye tid å være koordinator nemelig...), og jeg skal ikke være redd, jeg skal heller ikke være sint - fordi alt blir brukt mot meg i en eventuell rettssak for barna. Og det jeg opplevde var at barnevernet rådet meg til noen viktige punkter jeg måtte holde meg til, for å ikke ødelegge etterforskningen. Politiet rådet meg til helt andre ting. Helsesøster rådet meg til noe annet og lege rådet meg til noe alldeles bak mål. Advokaten vår rådet meg til noe i andre retningen...sukk. Hvilket råd skulle jeg velge? Hva va lurt for mine barn? Jeg er glad jeg ikke datt sammen, at jeg ikke orket alt det der, og at jeg bestemte meg for at her må jeg ta styringen og ta emot de råd som passer mine barn best og det er jeg, jeg som mamma som vet hva mine barn trenger. Men ingen av alle som rådet meg til lure ting, kunne fortelle meg hva jeg skulle si til barna, hvordan jeg skulle støtte de og hjelpe de fremover - de va jo skrekkslagne. Samtlige tenkte kun på etterforskningen og hva som va lurt juridisk - barna som mennesker eksisterte ikke. Det var først etter domeravhør, mange måneder etter at overgrepene kom frem, som vi fikk proff hjelp - der fikk jeg råd, råd til hva jeg kan svare barna mine, hvordan jeg kan hjelpe de, og hvordan vi skal fungere for at de skal få et fint liv uten senvirkninger om det er mulig. Og barna har det bra nå - takket vært proff hjelp fra disse menneskene. Er det flere som har hatt det slik? Dere får gjerne sende meg en mail:)

   Skrevet for 3 år siden #
2. 

   kristin
   Medlem

   Når det gjelder dommeravhør er det UTROLIG viktig at den som tar avhøret er flink i sitt fag. Det er alfa omega for utviklingen videre. Det kan se ut som om dere ikke har vært helt heldige der...?

   Skrevet for 3 år siden #
3. 

   evelina
   Medlem

   hei, jeg er ny på forumet:) jeg kjenner meg veldig igjen i din historie....... før det første er det utrolig, at det er kun det domeravhøret som er avgjørende, for det andre er det horribelt hvor ille voksne kon oppføre seg og for det tredje er det ikke lenger noe som sjokkerer meg. Før vi visste at barna mine ble utsatt for overgrep trodde jeg at norge hadde et rettssystem som beskyttet barn mot voldelige voksne. Men nå, nå er jeg så skuffet og ja, kan vel si sint, fordi det er ikke slik. Rettssystemet beskytter en overgriper istedet for å beskyttet et skadet barn. overgriper går frin, imens må barnet leve et liv med smerter i kropp og sjel og alt hva det innebærer. nei, jeg blir så sint av å tenke på den her urettferdigheten.....og når jusisministern uttaler seg i media så sier han: vi skal ikke snu ryggen til barn som er utsatt for vold og overgrep, vi skal sikre at alle barn i norge kan være trygge, vi skal....bla bla bla, for meg betyr det han sier null. fordi jeg vet nå hvordan systemet fungerer - og det er ikke bra. Heldigvis for noen barn har de foreldre som orker å høre, orker å stå opp og orker og ta den kampen. Men jeg skjønner godt at ikke alle tør, orker eller vet hva de skal gjøre.... Dessuten vet helsepersonell altfor lite om barn so m er utsatt for overgrep, og det gjør det dobbelt verre for disse barna...... nei, vi må bare stå på - trygge barna våres, være modige når de ikke er det, være sterke når de ikke orker og høre etter når de vil fortelle. gledje oss når de har lyst til å leve videre, bli voksne, smile med de og være stolta av de. Og alltid si at: det er ikke din skyld - det er ikke din feil - du hadde ikke kunnet gjort noe annerledes.

   Skrevet for 3 år siden #
4. 

   mamma mia
   Medlem

   Hei jeg også kjenner meg godt igjen på det dere skriver. Det totale kaoset som hersker når barna har fortalt. Politi,barnevern, advokater etc som kjemper på for å få et godt dommeravhør så snart som mulig. helt uten tanke på barnet! et dommeravhør må avholdes 10 eller 12 dager etter anmeldelse, og ikke alle barn er klar innen den tid!! vi som foreldre må bare følge tempoet og kursen som andre staker ut til oss. vi også vil jo at gjerningsmann skal bli tatt, men igjen er det barnet og oss pårørende som må betale prisen! Mitt forslag til politi og psykolog den gang , var at det blir oppnevnt en kontaktperson for familien. en som tar all kommunikasjon mellom de ulike parter, slik at vi som foreldre slilpper dette. vi har nok akkurat da!!! etter noen mnd fikk vi oppnevnt en person hos barnevernet som ble min fortrolige, som tok en del avgjørelser i møter etc med skole og ppt og psykolog for meg. jeg som pårørende hadde den første tiden et enormt behov for å prate, og da savnet jeg en fortrolig å støtte meg til , som visste hva hva vi gikk igjenom. da holder det ikke alltid med nær familie. for dette er jo ikke noe vi diskuterer med hvem som helst. når vi ankom politistasjon for anmeldelse 1 time etter overgrep, stod barnevernet klart for råd og støtte. det var kjempe flott!! men i den forbindelse skulle jeg ønske at vi også fikk ett tlf og navn til noen som vi kunne kontakte ,noen som har vært i samme situasjonen, allerede første dagen, og så kan de som ønsker det ta kontakt når man måtte føler for det. er nok mye som kan bli bedre , og jeg kunne godt tenke meg å være med å jobbe for at barns retter blir bedre på dette området!!!! mamma mia

   Skrevet for 3 år siden #
5. 

   Lille My
   Medlem

   er nok mye som kan bli bedre , og jeg kunne godt tenke meg å være med å jobbe for at barns retter blir bedre på dette området!!!! Hei! Kanskje vi KAN gjøre noe? Hvorfor ikke prøve? Vi har jo kompetanse fra "den andre siden" av skrive pulten. Vi vet jo i aller høyeste grad hvordan det føles og vi vet hvordan vi vil bli møtt av det offentlige. Er det flere enn mamma mia og meg som føler for å prøve å gjøre noe? Ta kontakt med meg via mailen;) Jeg sender mamma mia en mail!

   Skrevet for 3 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.