I starten av februar skrev jeg her min historie. Siden har det skjedd MYE! Jeg var hos legen min og fortalte hva som hadde skjedd, han sendte henvisningen videre til psykolog og anbefalte meg å fortelle til de nermeste. Det gjorde jeg, alle var veldig forståelsesfulle, men det ble et himla liv. Alt har roet seg nå, jeg føler meg bra inni mellom, mens andre ganger er alt helt håpløst. Jeg kommer ikke til å gå til sak, det er helt sikkert. Jeg har gått og ventet og ventet på å få noe svar på om når jeg skulle få komme til hos psykolog. For noen dager siden ringte psykologen jeg hadde fått tildelt, men herregud, hun hadde ikke ledig kapasitet før om 1/2 - 1 år !!!:-O Skulle jeg ventet så lenge så kunne jeg like godt la vær. Men heldigvis finnes det senter for krisepsykiatri i byen, og jeg kommer til allerede i neste uke! Vet det høres rart ut, men jeg gleder meg så utrolig til å kunne få en person å snakke med! En person som er helt inhabil! Det skal bli deilig.
