Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   sorlie
   Medlem

   Jeg har hele mitt liv søkt etter en hjerte-/sjele-/ bestevenn som kan stå der gjennom ting å være der for meg. Jeg har aldri funnet den, alle bare forsvinner, jeg ser andre har dem.. gjennom tykt å tynt står dem, gjennom alt uansett hva.. så hva er feil med meg? Hvorfor har ikke jeg noen? Hvorfor kan ikke jeg ringe noen når ting er virkelig ille? Hvorfor har jeg ingen jeg bare kan dra til som slipper alt de har i henda for meg om jeg trenger dem? JEG ville gjort det om jeg hadde en, jeg HAR gjort det for folk, men får aldri noe i retur for det.

   Hvorfor er det alltid JEG som tar kontakt med folk, hvorfor går ikke det to veier? Hvorfor føler jeg meg så annerledes? Hvorfor er det ingen som faktisk stiller opp samme faen for meg? Jeg føler meg rett å slett ensom.. som om jeg har mistet alt.. jeg prøver å slippe folk inn å resultatet er at de stikker av. Jeg begynner å gi opp!

   Alt jeg ønsker meg er en venn som virkelig ER der som jeg kan dele alt med og som faktisk forstår å anstrenger seg, uansett hva, er det virkelig for mye forlangt?

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   Litol
   Medlem

   hei,har og dette ønsket innemellom og tenkt akkurat de samme tankene.Jeg tror tilknytning er farlig jeg da,aldri lært naturlig tilknytting.Kan ikke koden.Har og mange vonde tanker om meg som individ...når det er som svartest.
   Jeg innbiller meg at de som har kjæreste,som jo du har,har evnen til samhørighet med andre at det ikke kan være så ille da...men slik forholder det seg jo ikke i virkeligheten.Så det med vennskap,det er ikke sikkert det er så uproblematisk som det kan virke,de fleste mennesker har savn og lengsel i livene sine,men det hjelper nok å ha en trygg grunnkjerne og selvfølelse og kanskje det ikke er umulig for oss med denne problematikken å oppnå det...jeg håper jo at jeg får det bedre engang,ikke himmelrik, men et vanlig liv.Håper det for alle oss.

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   Synnemor
   Medlem

   Jeg føler det også som deg, sorlie. Jeg tror ikke det er noe galt med oss sånn at folk ikke liker oss. -Kanskje tvert imot. Men for mitt vedkommende tror jeg det ligger en frykt i meg som ødelegger den bindingen og hengivenheten som må være tilstede for å kunne ha en sånn bestevenn. Jeg er vel redd for å bli sveket igjen av en som jeg stoler på og som står meg nær. For det var det jeg erfarte som lita jente; jeg kunne ikke føle meg trygg på mine nærmeste.

   Når man ikke gir 100% selv blir det kanskje ingen bestevenn ut av det. Det blir vel litt som i et parforhold også; hvis den ene virker lunken så trekker den andre seg. Sånn er det sikkert mellom venninner også. Man må gi gass og kjøre på for å få det til. Jeg tenker stadig på å prøve på det, men tør eller vil liksom ikke. Det er tryggere for meg å være lunken, ikke forplikte meg, ikke ta sjansen på å bli sveket igjen. Jeg tror det er sånn det er. Men likevel kan jeg slippe alt jeg har i hendene og løpe for å hjelpe andre.

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   Mayalille
   Medlem

   bestevenn ja..hmm..tenke, tenke..
   Jeg tror noe av svaret ligger i historien, når man har en overgrepsbakgrunn da er man faktisk vant til å være til for andre, uten å skulle å få noe tilbake, man ikke verdt noe som helst, er til for andres utnyttelse. Man er vant til å skulle gi og gi, ubetinget, for det er det man ble opplært til. Sik er det ihvertfall for meg, det var det som var forventet og krevd, det er det som ligger innbarket i ryggmargen..og ikke lett å fri seg fra.

   Når man samtidig ikke er noe særlig glad i seg selv, kanskje har en elendig selvfølelse, da er dette noe andre mennesker plukker opp. Og man har et usynlig skjold. Andre mennesker merker dette også (har jeg fått beskjed om av noen frittalende mennesker) og automatisk trekker de seg, fordi de merker at det ikke er mulig å komme inn. Man sender ut (ubevisst) beskjeden:"Hit, men ikke lenger!"

   Jeg tror det er viktig å jobbe med egen historie, for å bli sikrere på seg selv som menneske. Og det er viktig å jobbe med å bygge opp egen selvfølelse (ikke nødvendigvis selvtillit, for de tingene er forskjellig) Andre mennesker liker folk som er sikre på seg selv, som er trygge i seg selv. Og av en eller annen grunn så liker man at andre holder litt igjen, ikke fres på av alle krefter, hold litt tilbake, krev noe i gjengjeld, det har du faktisk lov til! Sett grenser for deg selv, si nei innimellom, det vil få andre til å respektere deg mer og faktisk bli mer interessert i å ønske din oppmerksomhet. Hvis du er der hele tiden, når skal de få sjanse til å savne deg da?

   En annen ting sorlie, hvis du opparbeider deg et lite nettverk med andre utsatte, da vil det kanskje bli enklere, fordi de vet faktisk hva du føler og tenker rundt dette her. Fordi de ofte har det på samme måte.
   Vil du bli bedre kjent med noen utsatte, er du velkommen inn på VV =)
   Klem fra meg.

   vvidere@gmail.com

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   sorlie
   Medlem

   Hva er VV? og ja gjerne, vil bli kjent med folk. Det du sier her nå høres veldig logisk ut faktisk, det forklarer endel

   Tusen takk Mayalille!!

   Skrevet for 1 år siden #
6. 

   sorlie
   Medlem

   Glem det, jeg skjønte det TAKK. besøk gjerne min også!!

   Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.