Jeg har nevnt for B.om at det er noe som hindrer meg i å se,noe over øynene mine,noe som stenger meg fra uteverden.Idag:jeg tenkte på hvorfor alt jeg skal fortelle om overgrep er som pakket inn i bomull i hodet mitt:at jeg føler det ikke når frem,blir liggende tett ved meg...Får ikke puste.Jeg følte jeg var sunket i bomull,sunket i flanellstoff.Og så visste jeg:en dyne over hodet,ingen mulighet til å se hva som skjedde med meg.Og jeg er så liten,kanskje bare 2 1/2.En dyne som hindrer meg i å forstå...helt prisgitt og overlatt.Avsondret.Det har preget mitt liv.Frarøvet å være tilstede i det som skjer meg,ingen mulighet til å bryte igjennom.
Dynen
(3 innlegg) (3 deltakere)-
Skrevet for 1 år siden #
-
Høres ut som du får opp vonde minner Litol, viktig å dele det hos psykologen din. Har ikke så mye fornuftig å si, er fanget i min egen angst for tiden....Sender en liten styrkeklem til deg
Skrevet for 1 år siden # -
Tror det har med at du prøver å huske, men klarer ikke helt sette de rette ordene på det enda. Det kommer med tiden, så lenge du setter ord på det du husker til nå. Snakk med psykologen din om det.
Klem til deg Litol
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag
Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.